Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Naxos er den største øyen i den greske øygruppen Kykladene. Øyen er 428 km2 stor (på størrelse med Magerøya i Finnmark) og har ca. 19.000 fastboende. Hovedbyen heter Naxos by, også kalt Chora (som faktisk bare betyr ”by”), og har ca. 5.000 fastboende.Innbyggertallet blir mangedoblet i løpet av turistsesongen, som varer fra mai til oktober. Selv om vi er mange som etter hvert har oppdaget denne perlen av en øy, får vi likevel ikke inntrykk av å være i en turistghetto. Dels skyldes det at Naxos er så stor og dels skyldes det at Naxos ikke er totalt avhengig av turisme fordi den alltid har vært en jordbruksøy, selv om flere og flere har tatt seg arbeid innen turistnæringen ved siden av gårdarbeidet. Landskapet er svært variert. Her finner du fjellet Za, Kykladenes høyeste, som rager 1004 m o.h., du finner karrige fjellandsbyer der tiden nærmest har stått stille – tilsynelatende befolket bare av gamle folk, du finner frodige jordbruksbygder, tempelruiner, gigantiske statuer og de mest fantastiske strender.
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Arne Mikalsen Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Arne Mikalsen Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. I ett felt i 2008-09 ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter hvor en ventet med å avpusse stubb og gjenvekst til tidlig om våren i andre engår. Metoden må prøves mer ut i forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. Til nå har det ikke vært nødvendig å høstgjødsle førsteårsenga for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Forfattere
Torstein H. Garmo Anne Kjersti Bakken Åshild T. RandbySammendrag
Blad/stengel-tilhøvet er rekna for å vera ein god indikator på kvaliteten av beitegrøde og innhausta grovfôr. Fiber- og råproteininnhald i slike plantedelar hos timotei vart her funne å endre seg mykje, men ikkje i same takt gjennom vårveksten. Tilhøvet mellom desse organa er derfor ikkje alltid og åleine eit eintydig kvalitetsmål.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Luftforsvaret ønsker å innføre Long Grass Policy (LGP) ved Bodø Lufthavn for å minske faren for sammenstøt mellom fly og fugl. Dette gjøres på anbefaling fra fly/fugl-kontoret som også foreslår å vurdere utskifting av gresstype ved flyplassen da dagens gras er for myk slik at det blir innbydende for fugl. Denne rapporten oppsummerer erfaringer med LGP fra andre flyplasser i Europa og USA, behandler enkelte grasarter som er foreslått i denne sammenhengen og gir oversikt over tekniske muligheter for drift av arealer med LGP. Det anbefales omlegging til LGP på eksisterende grasarealer i første omgang. Parallelt bør nye grasarter kombinert med mekanisk, ev. kjemisk vekstregulering prøves ut i forsøk.
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Det er derfor et krav i det økologiske regelverket at alle storfe inkludert okser skal ha permanent tilgang på utearealer, fortrinnsvis beite om sommeren, og at storfe som står oppbundet skal ha daglig tilgang på luftegård om vinteren. Det er gjort unntak for okser over 12 måneder, de kan holdes i løsdriftssystem med fri tilgang på luftegård dersom de ikke kan slippes på beite.