Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.

Sammendrag

Kort om ny avløpsforskrift og krav til søknad om utslippstillatelse, samt kommunens veiledningsplikt. Gjennomgang av mindre avløpsløsninger med fokus på utforming, krav til dokumentasjon, samt tilsyn og kontroll. Gjennomgang av hva som er viktig ved utførelse av grunnundersøkelser, samt avløpsplaner spesielt for hyttefelt.

Sammendrag

Blaut kuldeskade fører år om anna til stor skade i lagra Aroma. Bladgjødsling med kalsium, lagring ved 2 °C (samanlikna med 0,5 °C) og i atmosfære med lågt oksygeninnhald (1-2 % O2) reduserte risikoen for blaut kuldeskade.

Sammendrag

Foredraget gir råd om bekjemping av problemugrasa tunrapp, knerevehale og markrapp ved frøavl av engrapp.  Størst vekt legges på bruk av falskt såbed, med eller uten i kombinasjon med ugrasmidlet jodsulfuron (Hussar).

Sammendrag

Oversyn overnorsk urtedyrking, historisk og noverande situasjon. Forskning og produksjon av urter i Norge må satsa på: 1. Områder der Norge har konkurransefordelar i høve til andre land. 2. Kvalitet på norske produkt. 3. Planter som trivst minst like godt i Norge som under sørlegare breiddegrader. 4. Fordel som kan liggja i forbrukarane sitt syn på at Norge er eit land med rein luft og jord.

Sammendrag

Flashiness indeks og base flow indeks ble beregnet for Austenaa og Flaksvatn, to målestasjoner på sørlandet. For Austenaa var det en nedgang i flashiness index men base flow indeks økte over tid. For Flaksvatn var endringer mindre synlig.