Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Sammendrag
Fersk grisegjødsel gir litt høgare engavling enn kompostert grisegjødsel, medan lagra grisegjødsel gir lågast avling av desse tre typane grisegjødsel. Gjødselverknaden av hushaldskompost ligg på same nivå som verknaden av den lagra grisegjødsla.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter WitzgallSammendrag
Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.