Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Mandeep PoudelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Abdullah Bugra Senol Linn Solli John Morken Wietske Annechien Stel Nazli Pelin Kocatürk SchumacherSammendrag
Aquaculture sludge from recirculating aquaculture systems (RAS) represents a growing waste stream with potential for biogas recovery; however, elevated salinity can inhibit anaerobic digestion (AD). This study evaluated the biochemical methane potential (BMP) of RAS sludge under freshwater (0%), brackish (1.2%), and marine (3.3%) conditions and assessed the effectiveness of biochar and zeolite. Batch BMP assays were conducted under mesophilic conditions at an inoculum-to-substrate ratio of 2:1, with additives applied at 0.8 g/g VS. Increasing salinity significantly reduced methane yields (p < 0.05), from 533.6 ± 3.4 NmL CH4/g VS in freshwater to 478.1 ± 10.2 and 341.3 ± 0.6 NmL CH4/g VS in brackish and marine conditions, respectively. Biochar enhanced methane production by 5.9–11.3% across all salinities, while zeolite increased yields by 7.7% and 15.7% under brackish and marine conditions, respectively, but had no effect in freshwater. Methane production kinetics were well described by the modified Gompertz model (R2 = 0.983–0.999). Overall, biochar was more effective at low salinity levels, whereas zeolite mitigated salinity-induced inhibition, indicating that targeted additive application can enhance methane recovery from saline aquaculture sludge and support sustainable RAS waste management.
Forfattere
James Weldon Wenche Aas Barbara Albiniak Algirdas Augustaitis Ieva Baužienė Camilla Capelli Nicholas Clarke Thomas Cummins Heleen de Wit Thomas Dirnböck Ika Djukic Karin Eklöf Martin Forsius Martyn Futter Ulf Grandin Sergei Gromov Adéla Holubová Šmejkalová Ricardo Ibañez Iveta Indriksone Sara Jutterström Johannes Kobler Heidi Koger Angelika Kölbl Andrzej Kostrzewski Anna Koukhta Pavel Krám Robert Kruszyk Esther Lasheras Kairi Lõhmus Mikołaj Majewski Ulla Makkonen Hampus Markensten Rafael Miranda Michael Mirtl Filip Moldan Giancarlo Papitto Johannes Peterseil Ainis Pivoras Thomas Plha Gisela Pröll Pernilla Rönnback Carolina Santamaría Jesús Miguel Santamaría Krzysztof Skotak David Elustondo Mercedes Valerio Sarah Venier Lieke E. Vlaar Liisa Ukonmaanaho Jussi Vuorenmaa Nicole WellbrockSammendrag
Abstract The International Cooperative Programme on Integrated Monitoring of Air Pollution Effects on Ecosystems (ICP IM) presents a comprehensive long-term dataset of ongoing integrated ecosystem monitoring from European forested catchments. The dataset encompasses measurements from 46 monitoring stations across 14 European countries, with temporal coverage mostly extending from the early 1990s to 2020 (48 sites are currently active). The integrated monitoring approach applies over 20 monitoring subprogrammes to simultaneously measure physical, chemical, and biological properties across multiple ecosystem compartments including atmosphere, precipitation, throughfall, soil water, groundwater, runoff water, soil, vegetation, and biota. All measurements follow standardised protocols detailed in the ICP IM Manual, ensuring data quality and comparability across sites and time periods. The dataset supports research on ecosystem responses to air pollution, climate change impacts, and biogeochemical cycling. Data are available under a Creative Commons By Attribution (CC BY) licence, providing valuable long-term environmental monitoring data for the scientific community.
Forfattere
Håvard Rønningen GraarudSammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2015-2024. Det presenteres nøkkeltall for fylker på Østlandet, Østlandet som helhet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter utvalgte driftsformer. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Etter et veldig dårlig år på Østlandet i 2023 viser de fleste nøkkeltall en positiv utvikling for 2024. Generelt har Østlandet gjort det bedre enn resten av Norge. Det er spesielt kornbruk som bidrar til de gode resultatene, noe som slår spesielt ut for flatbygdene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lei Han Alexander Scharf Mohammad Derikvand Matthew Schwarzkopf Bogdan Mitkovski Dick Sandberg Andreja KutnarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Arne Gillund Jan Erik Hole Reidar Gusland Lars-Arne Høgetveit Hilde Marie Saastad Ingunn M. Vågen Arne Hermansen Gerd Guren Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Flex Agri SA har NIBIO Apelsvoll utført et ett årig feltforsøk med gjødsling til potet til fritering med Flex og Yara gjødselsortiment. Feltforsøket var plassert på NIBIO Apelsvoll på Toten og ble fulgt opp gjennen sesongen med vanning og plantevern etter gode agronomiske prinsipper. Etter avsluttet behandling ble feltet høstet, og avkastningsparametre og potetens kvalitet ble analysert. Det var gode avlinger i alle ledd. Det var noe forskjeller i avmodning i riset, men ingen sikre forskjeller i avlingsmengde og avlingskvalitet mellom de ulike behandlingene.
Sammendrag
Alm (Ulmus glabra) er en nøkkelart i norske edelløvskoger og klassifisert som sterkt truet (EN), hovedsakelig på grunn av almesyke og beiteskader fra hjortedyr. Arten har høy økologisk verdi fordi den fungerer som vert for et stort antall tilknyttede arter, inkludert mange rødlistearter. Bevaring av alm er derfor viktig både for biologisk mangfold og for kulturhistoriske landskap, særlig i områder med tradisjonell styving. Almesyke (Dutch elm disease, DED) er den mest destruktive sykdommen som har rammet løvtrær i Europa i moderne tid. Sykdommen er en vaskulær soppsykdom på almetrær, forårsaket av sopper i slekten Ophiostoma, der Ophiostoma novo-ulmi i dag er den mest aggressive og epidemiologisk dominerende arten i Europa. Sykdommen spres hovedsakelig via barkbiller i slekten Scolytus, men kan også spres gjennom rotkontakter mellom nabotrær og via menneskelig transport. I Norge var sykdommen lenge begrenset til Oslofjordområdet, men nye funn fra 2020–2024 viser en klar geografisk ekspansjon, blant annet til Sørlandet og Vestland. Denne rapporten oppsummerer historiske erfaringer, aktuell biologisk kunnskap og dagens situasjon i Vestland, og gir faglige anbefalinger for videre forvaltning og risikoreduserende tiltak.
Sammendrag
Rapporten gir en overordnet beskrivelse av hvordan drøvtyggerbasert jordbruk påvirker arealer, natur og økosystemer i Norge, og hvorfor disse påvirkningene må forstås i en særnorsk kontekst. Norge har lite dyrkbar jord, store grovfôrarealer og omfattende utmarksressurser, noe som gjør drøvtyggere sentrale for både matsikkerhet og forvaltning av kulturlandskap. Rapporten viser at jordbrukets effekter kan være både positive og negative, avhengig av driftsformer og lokale forhold. Beiting i inn- og utmark opprettholder naturtyper og hindrer gjengroing, mens opphør av drift gir tap av biologisk mangfold og kulturlandskap. Samtidig kan intensiv produksjon lokalt gi økt avrenning, jordpakking og redusert artsmangfold. Politiske rammer, regelverk, klimarisiko og strukturelle endringer påvirker utviklingen i sektoren og dermed også naturpåvirkningen. Det anbefales videre arbeid for å systematisere kunnskapen, utvikle indikatorer og analysere drivkrefter, med mål om bedre dokumentasjon og styrket bærekraft i drøvtyggerproduksjonen.