Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Daniel Flø Johan A. Stenberg Lawrence Richard Kirkendall Anders Nielsen Selamawit Tekle Gobena Jorunn Børve Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Iben Magrete Thomsen May-Guri Sæthre Sandra A.I. WrightSammendrag
It is highly unlikely that Anagyrus vladimiri will be able to establish or spread in Norway. There are no native host organisms, and winter temperatures are too low. Therefore, it is likely that the parasitic wasp will not affect local biodiversity. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Background VKM has assessed the environmental risk of using the product Citripar in Norway. The risk assessment was carried out at the request of the Norwegian Food Safety Authority. Citripar, a product for biological control, is being sought for approval for use in Norway. The product contains the parasitic wasp Anagyrus vladimiri and is intended to be used against mealybugs, especially the species Planococcus citri and P. ficus, on fruits, berries, vegetables, and herbs in greenhouses and plastic tunnels, as well as on indoor plants. Conclusions There have been no reported observations of Anagyrus vladimiri in Norway. VKM assesses that Anagyrus vladimiri will not be able to establish and spread in Norway under current conditions. Anagyrus vladimiri will have no effect on biological diversity in Norway, as there are no known native host organisms that the wasp can parasitize. Individuals of what is now known as Anagyrus vladimiri were for many years identified as belonging to the species Anagyrus pseudococci. Anagyrus pseudococci and A. vladimiri belong to a complex of species that are almost impossible to distinguish from each other and are informally referred to as the Anagyrus pseudococci complex. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.
Sammendrag
In 2024, spruce bark beetle (Ips typographus) catches decreased in all counties except Telemark, Sør-Trøndelag, and Nordland. The highest catches this year were observed in Telemark and Buskerud. In Telemark, the catches are the highest recorded since the major spruce bark beetle outbreak that started in the mid-1970s. In Buskerud, while catches have declined compared to last year, they remain historically high. In Oppland, the catches have decreased markedly from the record-breaking year of 2023 but remain at moderately high levels. Across Southern Norway, this year’s catches are slightly above the 46-year average. The relatively high catches in Buskerud and Oppland are likely a delayed response to the storm damage in November 2021, as municipalities heavily affected by the storm report especially high catches. Additionally, field reports in 2024 indicate attacks on standing trees in areas with much windfall after the 2021 storm. Many of these damage reports likely pertain to trees attacked by beetles in 2023 or earlier but that are only now showing visible symptoms. The 2024 bark beetle season was characterized by extremely dry and warm weather in May, followed by a very wet summer with normal to slightly below-average temperatures. The warm May weather coincides with the beetles' primary flight period, favoring beetle dispersal and egg-laying. Additionally, the dry conditions in May may have stressed spruce trees, reducing their resistance to beetle attacks. The wet weather later in the summer likely benefited the trees while being sub-optimal for the beetles. Overall, the weather conditions during the 2024 season were probably relatively favorable for the beetles. A temperature-based development model estimate that, by September 17, the spruce bark beetle could have completed two generations near the Oslofjord, along the southern coastline, and in low-lying inland valleys. However, these model results do not necessarily mean that the beetles completed two generations in 2024 but indicate that conditions were warm enough to make it possible.
Sammendrag
Intensification of forest management is seen as one important measure to increase carbon sequestration and contribute to balance CO2 emissions and mitigate climate change. Potential measures for forest management intensification include increasing the percentage of the area that is actively reforested after felling, planting at higher densities and with genetically improved material, nitrogen fertilization, and pre-commercial thinning. Here we assessed the mitigation potential of these practices in Norwegian forests from 2018 until the end of the 21st century. As a result, when these management practices were intensified, separately and simultaneously, carbon sequestration over the 80-year simulation period was larger than under current practices. Pre-commercial thinning gave the largest additional 80-year carbon dioxide removal increment and fertilization the smallest. The largest accumulated carbon dioxide removal potential occurred when intensifying all the proposed measures in one scenario and was estimated to be around 329.9 Tg CO2 by the end of the century, corresponding to offset more than six times Norway's total GHG emissions in 2022. If the intensification of these practices is considered separately, our results suggested that pre-commercial thinning and active reforestation after felling, in that order, should be prioritized as climate change mitigation measures, followed by genetic improvement, planting density and fertilization.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
This thesis aims to document, discuss, and get a deeper understanding of how heritage values and natural resources in the summer farming landscape interact and can be maintained for the future. The integrated relationship between food production, landscape, biodiversity, and traditional ecological knowledge has been the focus. Through a mixed method approach and by using qualitative and quantitative data in eight papers (Paper I-VIII), the study contributes to a collection of topics essential for a more integrated understanding of the traditional land use system and products and services provided to society. NO: Hovedformålet med denne avhandlingen har vært å dokumentere, diskutere, og øke forståelsen for samspillet mellom kulturarven og naturressursene i det norske seterlandskapet, og hvordan de kan ivaretas for framtida. Det har blitt satt et spesielt fokus på sammenhengene mellom matproduksjonen, landskapet, biodiversiteten, og den tradisjonelle økologiske kunnskapen. Ved hjelp av kvalitative og kvantitative data og metoder har åtte artikler (Paper I-VIII) gitt resultater som til sammen skaper en mer integrert forståelse av det norske seterlandskapet og de produkter og tjenester som seterbruket bidrar med til samfunnet.
Forfattere
Ingvild Skumlien Furuseth Robert Barneveld Stefano Basso Ashenafi Seifu Gragne Line Johanne Barkved Frode Sundnes Caroline Enge Katarina Cetinic Maeve Mcgovern Sigrid Haande Jes Jessen RasmussenSammendrag
Norge har forpliktet seg til flere internasjonale miljøavtaler og har også vedtatt planer for naturrestaurering og våtmarker. Manglende kartgrunnlag oppgis som en viktig barriere for myrrestaurering i Norge. Denne rapporten er sluttleveransen i UPRISE-prosjektet, som hadde som formål å utvikle en metode som kan brukes for å identifisere og prioritere arealer til restaurering av myrområder for flomdemping i Haldenvassdraget. Metoden integrerer flere miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter i tillegg til å se på flomdemping. Mer enn 4000 restaurerbare torvmyrområder i Haldenvassdraget ble identifisert i terrenganalysen. De hydrologiske og hydrauliske modelleringene, som fokuserte på to caseområder, viste at restaurering kan både føre til en reduksjon og økning i vannføring. Videre viser litteraturgjennomgangen at torvmyrrestaurering kan fjerne og holde tilbake næringsstoffer, men effektene avhenger av flere forhold ved nedbørfeltet og restaureringstiltaket. Videre fant vi flere nasjonale føringer som støtter bevaring og restaurering av torvmyrer. Samtidig har vi identifisert motsetninger mellom ulike føringer og interesser, samt manglende kunnskap og ressurser, som kan være til hinder for restaurering. Basert på funnene og analysene har vi utviklet et verktøy for å identifisere og prioritere grøftede myrer for restaurering. Det er klart til å tas i bruk, og kan også videreutvikles over tid.
Sammendrag
This study describes the development of fusogenic liposomes as a drug delivery system for the hydrophobic antimicrobial peptide micrococcin P1 (MP1). The liposomes were formulated using phospholipids with varying acyl chain lengths, with the goal of improving biofilm eradication. Entrapment of MP1 in liposomes effectively improved its stability in solution, as demonstrated by liquid chromatography-mass spectrometry monitoring over a two-month period. Liposomal entrapment lowered the minimum inhibitory concentration of MP1 against several Staphylococcus aureus strains, including clinical isolates, by 4- to 16-folds. Increasing the phospholipid acyl chain length (16-carbon to 20-carbon) in the liposomal composition, resulted not only in an improved entrapment of MP1, but also higher antibiofilm activity. Confocal laser scanning microscopy imaging revealed that the MP1-loaded liposomal effect was likely due to disruption of the biofilm matrix. At a concentration of 0.25 µg/mL, MP1 loaded in 1,2-diarachidoyl-sn‑glycero-3-phosphocholine (DAPC)-based fusogenic liposomes reduced biofilm cell viability by approximately 55 %, compared to only 15 % with free MP1 equivalents. However, the increased liposomal bilayer hydrophobicity via the longer acyl chains compromised the physical stability of the fusogenic liposomes. While MP1-loaded liposomes based on the shorter 16-carbon acyl chain 1,2-dipalmitoyl-sn‑glycero-3-phosphocholine (DPPC) remained stable for two months, the DAPC liposomes were only stable for two weeks. The physical stability was improved by increasing the concentration of the cationic phospholipid, 1,2-dioleoyl-3-trimethylammonium-propane (DOTAP), from 25 mol % to 50 mol % in the liposomal composition. Overall, these findings highlight the potential of liposomal systems for delivering hydrophobic peptides like MP1 to Staphylococcus aureus biofilms, offering promise for improving the treatment of biofilm-associated infections.
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.
Sammendrag
Data from the Norwegian national forest inventory spanning from 1994 to 2022 were analyzed to explore the growth dynamics of pure and mixed stands of Norway spruce and Scots pine. The derived large dataset enabled the development of models designed to assess how stand characteristics and drought interactively affect volume increment at the stand and individual tree level. The analysis revealed that pine-dominated stands outperform spruce-dominated stands at lower site qualities, while the opposite was true at higher site qualities. Mixed stands exhibited overyielding, with productivity exceeding the expected combined pure stand productivity of the individual species components. Based on model predictions, relative overyielding increased with stand age and declined with increasing site quality. Transgressive overyielding, where mixed stands outperform pure stands of either species, was predicted for medium site qualities. Drought-induced productivity losses increased with spruce proportion, especially at lower site qualities, and with stand density. The presence of pine in mixed stands mitigated the negative effects of drought on spruce. The findings of this study suggest that pure spruce stands should be avoided on lower-quality sites while mixed stands with appropriate thinning interventions should be promoted to maintain productivity under changing climatic conditions.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Denne planteskadegjøreren er i Norsk regelverk regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren ledes fra Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2024 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann i Ullensvang og Midt-Telemark kommuner. Begge disse kommunene hører til forebyggende sone i pærebrannforskriften. Prosjektet har også i 2024, prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse. Totalt ble 46 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 2 av disse, Kragerø og Porsgrunn, begge i Telemark fylke.