Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Innmeldt kontraktareal av konvensjonelt og økologisk dyrka frø i 2006 var totalt 30803 daa. Dette er 9 % lavere enn tilsvarende areal i 2005, men 20 % høyere enn i 2004. Nedgangen i kontraktareal fra 2005 til 2006 skyldtes særlig mindre konvensjonelle utlegg av Vega og Grindstad timotei og Norild engsvingel. Timotei la i 2006 beslag på 53 prosent av det totale arealet, etterfulgt av engsvingel (22%), rødkløver (15%) og engrapp (3%). Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 69, 23 og 8%, mens Norild, Fure, Stella og Salten ble frøavlet på henholdsvis 53, 40, 6, og 1% av det totale engsvingelarealet i 2006. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Bjursele (36%), Lea (25%) og Nordi (22%). Det ble i 2006 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er likt med året før. Forsøkene ble utført på Bioforsk Øst Landvik (17 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (11 felt), Buskerud forsøksring (6 felt), Hedmark forsøksring (5 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (5 felt), Aust-Agder forsøksring (3 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkings-programmet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 06/07. Knyttet til anleggsarbeid for å bedre avisingsplattformens funksjonalitet og sikkerhet, har det i slutten av januar og i hele februar skjedd tilførsel av glykol til Rovebekken. Forhøyede glykolkonsentrasjoner i Rovebekken ble oppdaget 13.02.07, og det ble iverksatt daglig prøvetaking fram til slutten av mars. Analyseprogrammet iverksatt som følge av denne hendelsen er rapportert i et eget Bioforsk-notat av 20.04.07. I perioden med økte tilførsler av glykol til Rovebekken ble det gjennomført gjentatte målinger av oksygenkonsentrasjonen på 4 stasjoner fordelt langs hele bekkeløpet. Samtidig ble det tatt ut vannprøver for analyse av glykol og andre parametere. I ettertid har det blitt gjennomført flere befaringer langs bekken for fotodokumentasjon og oksygenmåling. Rutinemessig bunndyrundersøkelse gjennomført i mai 2007 indikerte at bekken var i omtrent samme tilstand som tidligere år. I en samlet vurdering synes effektene av tilført glykol å ha blitt begrenset av en lav vanntemperatur som ga liten omsetning av tilført glykol. Storparten av tilført glykol synes å ha blitt ført uomsatt gjennom bekken og ned til sjøresipient. I fjorden vil tilførslene fortynnes og brytes ned uten å skape problemer. I perioden oktober fram tom første halvdel av januar samt storparten av mars og hele april, har Rovebekken mottatt lite glykol. I denne perioden har målte konsentrasjoner av glykol variert fra under deteksjonsgrensen og opp til maksimalt 3,16 mg Pg/l. Strengere friksjonskrav for rullebanen har resultert i økt bruk av formiatbasert baneavisingsmiddel. I løpet av sesongen 06/07 synes økt bruk å ha resultert i enkeltprøver i overvannssystem/Rovebekken med høyere konsentrasjoner av formiat enn tidligere. Nedbrytning av formiat krever langt mindre oksygen enn glykol, og gir mindre fare for oksygensvinn i Rovebekken. Det iverksettes egne tiltak for å håndtere en økt avrenning av formiat neste sesong.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi. Prøvingen er nå blitt erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). På sikt vil trolig også denne igjen gå inn i en felles europeisk prøving. Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene med anbefalinger. Her blir totalsammendraget for hele forsøksperioden presentert, både i tekst og tabellform. Forsøkene bestod av 5 arter og 41 sorter, hvorav 24 var under prøving og 17 var målesorter. Av de 24 sortene som var under prøving er 20 anbefalt for plen eller grasbakke i det typiske innlandsklima i Sør- og Midt Norge eller i de høyereliggende strøk i samme region.
Sammendrag
Snegler har vært det store samtaleemnet på Hageselskapets nettprat i sommer. En kjølig og ikke minst fuktig sommer i sør, har ført til at snegleplagen nærmest har eksplodert mange steder i landet. Artikkelen er i form av et intervju av Arild Andertsen og Solveig Haukeland om snegler og deres bekjempelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble sammenlignet med målesorten "Rapides" i lyskultur med nedsenking og planting om høsten. Det ble ikke funnet forskjell i avling mellom sortene. Selv om det ble påvist forskjeller i agurkkvalitet, tidlighet og mjøldoggtoleranse, var ingen av sortene et klart bedre alternativ enn "Rapides".
Forfattere
Olaug Bergset Espen HauglandSammendrag
Det er potensial for økt verdiskaping fra nordnorsk landbruk! Sterke trender skaper betalingsvilje for produkter som skiller seg ut på smak, sunnhet, produksjonsmetode eller historie. Etter en generasjon med pris- og effektivitetspress har markedet endret reglene. Nå kan våre karrige, ofte snødekte jordlapper i stripa mellom fjæresteinene og høgfjellet skape konkurransekraft!
Forfattere
Espen Haugland Vibeke Lind Marit Jørgensen Margrethe Hersleth Jørgen Mølmann Ingrid Roaldsen Odd Jarl BorchSammendrag
Foredrag og abstract som beskriver prosjektet "Arktisk lammekjøtt - konkurransefortrinn i nasjonalt og internasjonalt marked" og noen foreløpige resultater og konklusjoner fra arbeidet