Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Moelva og bekkene i området Tingnes-Brøttum har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre og de nyeste undersøkelsene viser stort sett god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering i Moelva. I området Tingnes-Brøttum er mange av bekkene trolig ikke i god økologisk tilstand. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til vann er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt oppryffing i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten. Over de siste 20 årene har det dessuten skjedd endringer i jordbruket som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og bekkene, og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, og på kornarealene har det vært en svak nedgang i overvintring i stubb. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til Mjøsa fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike elvene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Moelva og området Tingnes-Brøttum.
Sammendrag
Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering i nedre deler av elva de siste årene. Lokalt i vassdraget er derimot den økologiske tilstanden fortsatt moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til elva er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Jordbruket i Gausas nedbørfelt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Fosforstatus i dyrket mark er høy og dette medfører risiko for avrenning av fosfor. Redusert fosforgjødsling er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen fra jordbruksarealene. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gausa.
Sammendrag
Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye jordbruk og bebyggelse i hele Gudbrandsdalen er den økologiske tilstanden god eller svært god med hensyn til eutrofiering langs mesteparten av elva. Det er imidlertid indikasjoner på at både transport og konsentrasjon av fosfor og nitrogen har økt det siste tiåret, bl.a. som følge av hyppigere flommer. De menneskeskapte tilførslene av fosfor til Gudbrandsdalslågen kommer fra jordbruket i tillegg til avløp. Jordbruket i nedbørfeltet til Lågen er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Over de siste 20 årene har det vært en liten nedgang i antall melkekyr, men for øvrig har husdyrtettheten vært ganske stabil. Bruk av fosforfri mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen, særlig der jordas fosforstatus er høy. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gudbrandsdalslågen.
Sammendrag
Skanselva og Bausbakkelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering, men den er trolig moderat i midtre og nedre deler av begge elvene. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til det menneskeskapte tapet av fosfor er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt oppgradering av spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elvene. I jordbruket har det over de siste 20 årene skjedd endringer som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, noe som medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling generelt og bruk av fosforfri gjødsel på jord med høyt fosforinnhold er viktige tiltak for å redusere fosfortilførselen til elvene fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltene til Skanselva og Bausbakkelva.
Forfattere
Claus Rasmussen Yoko L. Dupont Henning Bang Madsen Petr Bogusch Dave Goulson Lina Herbertsson Kate Pereira Maia Anders Nielsen Jens M. Olesen Simon G. Potts Stuart P. M. Roberts Markus A. K. Sydenham Per KrygerSammendrag
A recurrent concern in nature conservation is the potential competition for forage plants between wild bees and managed honey bees. Specifically, that the highly sophisticated system of recruitment and large perennial colonies of honey bees quickly exhaust forage resources leading to the local extirpation of wild bees. However, different species of bees show different preferences for forage plants. We here summarize known forage plants for honey bees and wild bee species at national scale in Denmark. Our focus is on floral resources shared by honey bees and wild bees, with an emphasis on both threatened wild bee species and foraging specialist species. Across all 292 known bee species from Denmark, a total of 410 plant genera were recorded as forage plants. These included 294 plant genera visited by honey bees and 292 plant genera visited by different species of wild bees. Honey bees and wild bees share 176 plant genera in Denmark. Comparing the pairwise niche overlap for individual bee species, no significant relationship was found between their overlap and forage specialization or conservation status. Network analysis of the bee-plant interactions placed honey bees aside from most other bee species, specifically the module containing the honey bee had fewer links to any other modules, while the remaining modules were more highly inter-connected. Despite the lack of predictive relationship from the pairwise niche overlap, data for individual species could be summarized. Consequently, we have identified a set of operational parameters that, based on a high foraging overlap (>70%) and unfavorable conservation status (Vulnerable+Endangered+Critically Endangered), can guide both conservation actions and land management decisions in proximity to known or suspected populations of these species.
Sammendrag
One challenge in precision nitrogen (N) management is the uncertainty in future weather conditions at the time of decision-making. Crop growth models require a full season of weather data to run yield simulation, and the unknown weather data may be forecasted or substituted by historical data. The objectives of this study were to (1) develop a model-based in-season N recommendation strategy for maize (Zea mays L.) using weather data fusion; and (2) evaluate this strategy in comparison with farmers’ N rate and regional optimal N rate in Northeast China. The CERES-Maize model was calibrated using data collected from field experiments conducted in 2015 and 2016, and validated using data from 2017. At two N decision dates - planting stage and V8 stage, the calibrated CERES-Maize model was used to predict grain yield and plant N uptake by fusing current and historical weather data. Using this approach, the model simulated grain yield and plant N uptake well (R2 = 0.85–0.89). Then, in-season economic optimal N rate (EONR) was determined according to responses of simulated marginal return (based on predicted grain yield) to N rate at planting and V8 stages. About 83% of predicted EONR fell within 20% of measured values. Applying the model-based in-season EONR had the potential to increase marginal return by 120–183 $ ha−1 and 0–83 $ ha−1 and N use efficiency by 8–71% and 1–38% without affecting grain yield over farmers’ N rate and regional optimal N rate, respectively. It is concluded that the CERES-Maize model is a valuable tool for simulating yield responses to N under different planting densities, soil types and weather conditions. The model-based in-season N recommendation strategy with weather data fusion can improve maize N use efficiency compared with current farmer practice and regional optimal management practice.
Forfattere
Mekjell Meland Milica Fotiric Aksic Radosav Cerovic Oddmund Frøynes Clive Kaiser Frank MaasSammendrag
Norwegian pear (Pyrus communis L.) production has been in decline for the last 25 years. This was mainly because of old cultivars, with low yields and poor consumer appeal, could not compete against strong competition from imported pears, mainly ‘Conference’. Since 1994, the Norwegian breeding company, Graminor Ltd., has released several new pear cultivars, which have been evaluated at NIBIO Ullensvang, western Norway. The first trial was planted in 1999 and included the Graminor Ltd. cultivars: ‘Ingeborg’, ‘Fritjof’ and ‘Anna’, which were bred by the Norwegian University of Life Sciences. In 2002, a second trial was planted including Graminor Ltd. cultivars: ‘Kristina’, ‘Ingrid’ and ‘Celina’ and these were compared against a control, ‘Clara Frijs’. All scion cultivars were grafted on the semi-vigorous rootstock ‘Brokmal’ and grown for 8 years. In both trials, full bloom (~80% of flowers open) took place between 7 May + 3 days and 15 May + 4 days. Flowering was however, completed within a 7-day period in any one year, ensuring adequate overlap in flowering time between all cultivars. Over the final 4-year period all cultivars were evaluated, ‘Anna’, ‘Fritjof’, ‘Kristina’ and ‘Ingeborg’ all had moderate cumulative yields (64.7, 66.2, 36.1, and 30.4 kg·tree-1, respectively). Fruit weight (212 to 183g) and quality of all these cultivars was acceptable (11.2% ≤ TSS ≤ 11.8%; 0.16% ≤ acidity ≤ 0.22%). However, ‘Fritjof’ had many misshapen fruit and exhibited pre-harvest shriveling in several instances making it unacceptable for commercial plantings. ‘Clara Frijs’ and ‘Celina’ cumulative yields were low (12.5 and 21.2 kg per tree, respectively) and fruit were also small (172 to 161 g, respectively). However, due to the attractive cerise-blush ‘Celina’ (trademarked QTee®) pear is now widely planted in Norway and abroad and grafted on Quince rootstocks.
Forfattere
Milica Fotiric-Aksic B Todic D Dabic Zagorac T Tosti Z Tesic M Natic Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell Meland U Gasic T Tosti Milica Fotiric-AksicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
James Kisaakye Hendrika Fourie Danny Coyne Laura Cortada Shirlyne Masinde Sevgan Subramanian Solveig HaukelandSammendrag
The banana weevil (BW), Cosmopolites sordidus, is the main coleopteran pest of banana, causing up to 100% yield loss. In this study, we screened 20 isolates of entomopathogenic fungi (EPF) for the management of BW. In the lab, eight Beauveria bassiana isolates caused >50% mortality of the adult BW, whereas Metarhizium anisopliae and Isaria fumosorosea isolates were less pathogenic. B. bassiana isolates ICIPE 648, ICIPE 660 and ICIPE 273 were the most pathogenic, killing ≥80% of adult BW. B. bassiana isolate ICIPE 622 yielded the highest spores per BW cadaver (1.84 × 108 spores), followed by ICIPE 660, ICIPE 273 and ICIPE 648—1.17 × 108, 3.8 × 107 and 3.6 × 107 spores, respectively. ICIPE 273 had the shortest LT50 (5.3 days) followed by ICIPE 648 (9.8 days) and 660 (11.1 days). Similarly, the LC50 values for the three isolates were 5.18 × 107, 5.49 × 107 and 5.2 × 107 spores mL−1, respectively. In the field, ICIPE 273 and ICIPE 648 had the highest (31.3%) and lowest (20.8%) pathogenicity, respectively. This study indicates that the B. bassiana isolates ICIPE 273, ICIPE 648 and ICIPE 660 are potential candidates for the environmentally sustainable management of BW.