Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanligste markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris pr. kg korn for å oppnå samme avlingsverdi som Zebra.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Storknolla råtesopp kan være et problem i svært mange tofrøblada vekster under spesielle fuktighetsforhold på forsommeren, men det finnes muligheter til bekjempelse av sjukdommen.
Sammendrag
Sterke sjukdomsangrep i hveteåkrene kan redusere avling og kvalitet. I tillegg til det tap redusert avling medfører, kan redusert kornstørrelse føre til at hveten blir klassifisert som fôrkorn selv om kvalitet for øvrig er god nok. Viktige forhold i strategiene for bekjempelse av sjukdommer er derfor å ivareta avling og kvalitet, å forebygge resistens eller nedsatt følsomhet mot ulike middelgrupper og å få best mulig effekt av så lav dose som mulig.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Dersom en ønsker å beholde en bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.
Forfattere
Theo Ruissen Arne HermansenSammendrag
Norge deltok i EU-prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) i perioden 2001-2005 med mål om å redusere tørråte i økologisk potetproduksjon uten bruk av kobberpreparat. Sluttrapporten ble ferdigstilt i 2007 og dette innlegget er en oppsummering av denne. Prosjektet har sett på tørråteproblemet fra flere hold og i et bredt systemperspektiv.
Sammendrag
Konklusjon Select + Renol olje virker bedre enn Hussar OD mot stor tunrapp og engrapp i gjenlegg til sauesvingel. Mot frøplanter av sauesvingel er imidlertid Select minst like tøft som Hussar OD, og preparatet skal derfor ikke brukes før sauesvingelen er godt etablert. Siden Select ikke virker mot tofrøblada ugras, bør en sprøyte mot slike ugras først, og deretter med Select når sauesvingelen har 3-4 blad og er minst 5 cm høy, vanligvis om lag to måneder etter såing. Ytterligere venting med Selectsprøytinga til sauesvingelen har avslutta veksten seinhøstes gir dårligere effekt og større fare for skade. Select må ikke brukes i engåret, og en bør heller ikke sprøyte mer enn en gang i gjenleggsåret. Totalt sett er Select mest aktuelt dersom en har mista kontrollen med tunrappen i gjenlegget. Sammenlikna med gammel Hussar-formulering er Hussar OD litt skarpere mot sauesvingel. Ved sprøyting med den nye formuleringa, både i gjenleggsåret og i engåret, bør derfor dosen begrenses til 10 ml/daa, og tilsetting av Renol olje bør unngås.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Ved bortfall av Ramrod får vi færre hjelpemiddel ved integrert ugrasbekjemping i krossblomstra kulturar. Denne presentasjonen tar for seg resultat frå prøving av alternative middel i kålrot og i brokkoli under plast.