Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Fremmede organismer en av de største truslene mot naturmangfoldet på global skala, og Norge jobber for å hindre spredning av fremmede organismer. Samtidig er flere utenlandske treslag plantet ut de siste 300 år med tanke på skogproduksjon. Både planting av utenlandske treslag og kontroll av spredning har siden 2012 vært regulert i «forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål», og Norge er blant de landene i Europa med strengest regulering av bruk av utenlandske treslag. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til høringsnotat om regulering av bruk av utenlandske treslag. Denne rapporten besvarer faglige spørsmål fra direktoratene og bidrar med oppdatert kunnskap om bruk av utvalgte utenlandske bartreslag i Norge. Spredning av utenlandske treslag er registrert i en lang rekke naturtyper. Etableringen av småplanter avtar med økende avstand til kanten av eksisterende plantefelt, og tilplantet areal er derfor avgjørende for omfanget av spredning. Spredningen kan også stedvis være betydelig fra andre plantinger med utenlandske treslag, for eksempel alléer. Det er behov for mer forskning på økologiske effekter av utenlandske treslag, men eksisterende norske studier viser at slike treslag har en hovedsakelig negativ effekt på artsrikdom og mengde av karplanter og kryptogamer. Studier fra andre land viser derimot at effektene kan variere fra negative til positive avhengig av artsgruppe og skala for undersøkelsene i tid og rom. Det finnes flere forskjellige estimater på areal med utenlandske treslag i Norge basert på ulikt datagrunnlag og ulik metodikk. Det mest nøyaktige estimatet per i dag er trolig Landsskogstakseringens nyeste arealanslag på 1718 km2. Dette tallet representerer summen av produksjonsareal og spredningsareal for utenlandske treslag, men manglende registrering av småplanter underestimerer trolig spredningsarealet noe. For produksjonsarealet vil avvirkning bestemme arealutviklingen for utenlandske treslag, mens arealet med spredning trolig vil øke over tid med mindre tiltak settes i verk. Ved iverksetting av koordinerte tiltak mot spredning av utenlandske treslag anbefaler vi at følgende områder prioriteres: arealer i og i nærheten av verneområder, utvalgte naturtyper og trua naturtyper, og deretter spredning på andre arealer. Videre anbefaler vi at planting av utenlandske treslag unngås i områder der slike treslag ikke er plantet tidligere og på steder med særlig stor spredningsfare, for eksempel i landskap dominert av naturtyper som er særlig utsatt for etablering. Treslagsskifte til innenlandske treslag bør vurderes. Skogøkonomisk sett er behovet for fortsatt bruk av utenlandske treslag størst på dagens produksjonsareal, med sitka-/lutzgran i ytre og midtre kyststrøk og vrifuru på problemarealer i Innlandet. Utenlandske treslag bidrar med store samfunnsverdier på samme måte som stedegne treslag, og vi har gjort overordnede kostnadsanslag for verdien av bruk av utenlandske treslag knyttet til skogbrukssektoren i tre ulike scenarier: «business as usual», «utfasing» og «fortsatt bruk med økt aktivitet». Estimert verdi av de ulike alternativene er henholdsvis 176 millioner kr/år, -462 millioner kr/år og 905 millioner kr/år. Dette inkluderer imidlertid ikke verdien av andre økosystemtjenester som karbonbinding og naturmangfold. Et totalforbud mot bruk av utenlandske treslag vil ha store konsekvenser for skogbruket, spesielt i kyststrøkene. Samtidig skal Norge sørge for å, så langt som mulig, stanse spredningen av fremmede organismer, og tiltak mot utenlandske treslag medfører store kostnader. Det betyr at uavhengig av spørsmålet om fortsatt bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål, vil det framover være store kostnader knyttet til tiltak mot spredning av slike treslag.
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 156 var frå Agder fylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av ammeku i Andre bygder og mjølk og svin på Jæren. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2019 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med en prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 318 200. Men for viktige produksjoner, som melkeproduksjon og sauekjøttproduksjon, ble inntektene redusert.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i dei tidlegare Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 188 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 67 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk ned for Vestlandet, medan det var ein auke på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein nedgang samanlikna med 2018. Dei andre driftsformene hadde ein auke i jordbruksinntekta. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2018 til 2019. Over halvparten av nettoinvesteringane vart gjort i driftsbygningar.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2010-2019. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2019 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2019, etterfulgt av driftsformen melkeproduksjon andre bygder.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag