Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Cristina L. Marolda Miguel A. Valvano Henning SørumSammendrag
Et felles mål for medisinen og landbruket er å redusere bruk av antibiotika for på denne måten begrense utviklingen ab bakteriell antibiotika resistense. I landbruket vil dette bare kunne oppnås ved en forbedre dyrehelse. Bruk av organiske syrer (OS) som maursyre blandet i fôret eller vannet er en praksis som ar ganske utbredt i svin of fjørfe produksjonen. OS reduserer antall bakterier i tarmen og endrer balansen i tarmfloraen, noe som har vist å gi god smittekontroll og tilvekt. I Norden er det også vanlig å bruke maursyre for surfôr produksjonen på grunn av klimatiske forhold. Tarm bakterier har mekanismer for å overleve syreholdige forhold. På denne måten, en langsiktig bruk av OS kunne selektere for for stammer som uttrykker egenskaper som tillatter dem å overleve under syreholdige forhold. Økt syre toleranse-/resistense i bakterier ville øke smitte risiko. Etter å ha studert ulike egenskaper i et E. coli stamme under påvirkning av mild organisk surhet over tid har vi observert at tilstedetværelsen av OS i mediet er tilknyttet til endringer i O-antigen og cellulose-lignende karbohydrat. Vi konkluderer med at lang tidseksponering av E. coli overfor mild sur pH og små konsentrasjoner av OS svekker E. colis evne til å overleve magesekke barrieren.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.
Forfattere
Xiaoren Chen Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot disease in strawberry, resulting in big economic losses. To unravel the molecular mechanisms that are involved in the pathogenicity of P. cactorum on strawberry, two strategies were followed, SSH cDNA library and effector specific differential display. Two cDNA libraries were made, enriched for P. cactorum genes upregulated during infection of strawberry or genes expressed in in vitro germinating cyst (a developmental stage essential for infection). Subsets of the libraries were sequenced and some genes relevant to pathogenicity were found. Recent characterization of four oomycete AVR/effector genes revealed that they encode proteins with conserved RxLR-dEER motifs required for translocating these effectors into host cells. The presence of such a conserved "tag" has provided a tool for discovering the otherwise structurally diverse effector genes, and several hundred have been discovered in newly sequenced oomycete genomes. To select RxLR effector genes from P. cactorum differential display was performed on eight cDNA populations, including four developmental stages (mycelium, sporangium, zoospore and germinating cyst) as well as four time points during infection (0, 3, 5, 7 days post-inoculation), using the RxLR and EER motif degenerate primers. So far, 124 bands representing potentially infection-related genes were excised from the DD gels, cloned and sequenced.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Spissøy Åshild HjørnevikSammendrag
Denne undersøkinga gjekk føre seg våren 2008. Tema for undersøkinga var opplæring, kjøp av tenester og hinder for bønder i Hordaland fylke. Hensikta var å kartleggja i) kva gardbrukarane hadde for ønskje til opplæring, ii) kva opplæringsformer som var aktuelle, iii) kva type tenester gardbrukarane var mest interesserte i å kjøpa, iv) framtidig drift, og v) kva gardbrukarane såg som dei største og viktigaste hindringane for å utvikla eigedommen og gardsdrifta. Undersøkinga vart initiert og sett i gang av Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland. Skjema vart distribuert via fagblad. NILF har hatt arbeid med oppstilling og analyse. Om lag 5 prosent av bøndene i Hordaland svarte på undersøkinga. Interessa for temaa i undersøkinga blant dei som svarte, var høg. Respondentanes alder, kjønn og region vart kartlagt for å kunne gje ei så god framstilling av ønskja som mogleg og for å kunne leggja til rette for tilpassa opplæring. Generelt syner resultata at det er etterspørsel etter opplæring i eksisterande produksjonar. For dei ulike regionane i fylket er det noko ulike ønskje. Ønskja reflekterer i stor grad dei skilnadene i produksjon ein ser i dag. […]
Sammendrag
The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Etter to år med maurtuekonkurranse i Sverige har svenskene to tuer som er høyere enn de norske.
Forfattere
Ellen Svalheim Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Kartbransjens ry i filmens og litteraturens verden. Undertegnede håper og tror Posisjons lesere føler en viss stolthet og tilfredshet med sitt valg av utdannelse og levebrød. For all del, det finnes vel øyeblikk hvor artikkelforfatteren drømmer om å hoppe etter Arne Scheie, være Norges svar på Woody Allen eller drive en brun pub med slitte møbler og ditto stamgjester med brokete bakgrunn, aviser, bøker og spill til utlån og med en sagnomsust omelett på menyen.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Vegar Bakkestuen Kristina Bjureke Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders EndrestølSammendrag
ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til `Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter` fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbeiding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene:Gamle/hule eikerKalklindeskogSandarealerÅpen grunnlendt kalkmark rundt OslofjordenKalksjøerNaturbeitemarkInsekter tilknyttet dyremøkkDet har også vært fokusert på formidling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resultatene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Hardanger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en handlingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokaliteter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å utgjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklindeskog, som baserer seg på en totalovervåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale forskjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Et opplegg for overvåking av hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark (Oslofjord-området) er testet ut i 2009. For karplanter, sopp og lav har det vært gjort registreringer i arealfigurer (polygoner) av hotspot-habitatene i et sett tilfeldig trukne ruter på 250 daa, alle i indre Oslofjord. I de 46 utvalgte rutene i Indre Oslofjord er det i 2009 registrert 75 arealfigurer som er gått opp med GPS og tegnet inn på kart. Totalt er 376 arter av karplanter registrert, hvorav 19 arter er rødlistet og 89 som regnes som fremmede i Norge. Tilstand og lokale basisøkokliner (NiN) er vurdert for arealfigurene, med gjengroing og slitasje som hovedproblemer. Innsamlingen av insekter er gjort slik at det dekker et transekt fra ytre til indre Oslofjord, på steder med relativt store arealer av vår naturtype (Nordre Jeløya, Bleikøya og Ostøya). NINA.Når det gjelder hotspot-habitat kalksjøer avventer vi sammenstillingen av en handlingsplan for kalksjøer som utarbeides av Fylkesmannen i Oppland og NIVA. NINA har deltatt i oppstartsmøte, og gir innspill på forslag til hotspot-overvåking. Uttesting av overvåking i naturbeitemark er foretatt i 8 utvalgte kommuner/kommunegrupper i Sør-Norge. 5 lokaliteter med verdi A er trukket tilfeldig fra Naturbase i kommunegruppene, som spenner ut geografisk variasjon og variasjon i antatt viktige lokale gradient. Sopp og karplanter er registert i samtlige 40 lokaliteter, og forekomster med rødlistede arter er nøyaktig angitt med GPS og mengde angitt. Tilstand og arealtyper etter NiN er angitt for hver lokalitet, der gjengroing og gjødsling er de viktigste påvirkningsfaktorene. Til sammen dekker lokalitene 2000 daa. Drøyt 500 karplantearter ble registert, hvorav 30 er rødlistet. Av disse er 23 hjemmehørende i naturbeitemark. Til sammen 44 rødlistede beitemarksopp ble registrert. Lister over rødlistede karplanter og sopp i naturbeitemark er utarbeidet. Lista omfatter 126 karplanter og 94 sopp.Den utprøvde metoden fanger derfor opp et stort antall rødlistede arter i naturbeitemark, med en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndsstratifisering av lokalitetene etter definerte kriterier. Basert på disse erfaringene vurderes årets registeringer som en aktuell start på overvåking av naturbeitemark, og et opplegg for overvåking av naturbeitemark er utarbeidet. For hotspot-habitatet dyremøkk, er det i 2009 utført et intensivt eksperimentelt kartleggingsstudium av insekter knyttet til dyremøkk i ulike naturtyper på Lista. Dette er trolig det viktigste området for møkklevende insekter i Norge, og studiet ble derfor lagt til dette området for å teste ut en ny metodikk med tanke på utvikling av et overvåkingsopplegg. Det vil være ønskelig å samkjøre dyremøkkdelen med naturbeitemark og beitede sandområder i fortsettelsen av prosjektet.