Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag sprer seg i sandstrender, sanddyner og tangvoller langs kysten, og som bidrar til å fortrenge de plantene som naturlig hører hjemme i slike områder. Flere verneområder har i dag også stor invasjon av rynkerose. Derfor ønsker forvaltningsmyndighetene nå å finne frem til prøve ut tiltak som kan utrydde den fra disse områdene. I Artsdatabanken sin Norske svarteliste fra 2007 var rynkerose en av de plantene som ble vurdert til å utgjøre en høy risiko for det biologiske mangfoldet som opprinnelig finnes på slike areal.
Sammendrag
The results of an analysis of runoff in 17 catchments, located in Norway, Estonia and Latvia are presented. Different parameters, like the coefficient of variation, skewness and kurtosis were calculated in addition to a number of additional parameters describing the hydrology. The calculations were performed on both hourly - and average daily discharges. The obtained results suggest considering the hourly discharges in the interpretation of hydrological processes in agricultural dominated catchments and its possible effects on nutrient and soil loss. In the light of expected climate changes, the hydrological characterisation could provide information about the possible developments in the hydrology and its consequences for nutrient and soil loss processes.
Sammendrag
Det er en vanlig oppfatning blant dyrkere at relativt låg temperatur er gunstig for rik blomsterdanning hos jordbær. I ei tid med klimaendring, er det derfor mange som spør om hvordan de milde høstene vi har hatt i det siste, påvirker blomstring og avling. Samtidig er det mange som har erfart at en sein jordbærsort som "Florence" har gitt små avlinger i nord og i høgtliggende områder med tidlig og kjølig høst. Vi har derfor studert virkningen av ulike temperaturer på blomsterdanningen hos sortene "Florence", "Frida" og "Korona" under kontrollerte klimaforhold og jamført dette med avlingstall fra forsøk med de samme sortene i distrikt med ulike temperaturforhold. Resultata viser at optimal temperatur for kortdags-indusert blomsterdanning er så høg som 18 °C, og at sortsforskjeller i avling i ulike distrikt for en stor del kan forklares ut fra forskjeller i høst-temperaturen.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Arne Hermansen Asko Hannukkala Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Lina Grönberg Björn Andersson Jonathan YuenSammendrag
A new potato late blight forecasting model based on hourly weather date is developed based on trials with spore traps and trap plants. The model is built up of sub models for for the different steps in the epidemiological cycle, spore production, release, survival and infection. Long humid periods are suitable for spore production, at moderate humidity the process goes slower. The amount of viable attached sporangia is reduced by drought, and some spores are washed off during rain. Spores are released into the air by a drop in humidity or increased radiation, but the release is inhibited at high leaf wetness. The amount of viable released spores is strongly inhibited by solar radiation. The spore load is also reduced by precipitation and by germination. The leaf wetness duration have to sufficient for the spores to germinate and infect. The risk of blight development is a function of the amount of viable released spores and the duration of leaf wetness.
Sammendrag
In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.
Sammendrag
In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.
Forfattere
Berit Nordskog David M. Gadoury May Bente Brurberg Tor Håkon Sivertsen Roy Kennedy Arne HermansenSammendrag
Bladskimmel utgjør noen av de viktigste plantesjukdommene i norske frilandsgrønnsaker. Sjukdomsutbrudd er vanskelige å forutse siden angrepsgrad og tidspunkt for første funn av patogenene kan variere fra sesong til sesong. Som del av et pågående prosjekt har smittekilder for bladskimmel i løk (Peronospora destructor), salat (Bremia lactucae) og agurk (Pseudoperonospora cubensis) blitt undersøkt for å sikre at riktige tiltak for kontroll gjennomføres. Forekomst av oosporer i blad og fordeling av sporer i luft har vært undersøkt. Dette arbeidet fortsettes i 2008 og 2009, og resultatene skal brukes til utvikling av bedre varsling av bladskimmelpatogener i Norge.
Populærvitenskapelig – Kalium som plantenæringsstoff, del 1.
Johannes Andre Folkestad, Samson Øpstad
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Samson ØpstadSammendrag
Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kamilleblom hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 10-50 cm høy. Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund I tverrsnitt. Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad. Planten har mange prestekrageliknende blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Randkronene er nedbøyde og kvite. Formeringen og spredningen skjer seg utelukkende med frø. Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men er nå sjelden. I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, (f.eks. meldestokk), og i engen som balderbrå.