Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det finnes mange soppmidler (fungicider), men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5-års periode før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes i Plantevernguiden. Nyttige opplysninger er også tilgjengelige i Plantevernleksikonet og i preparatlister fra Mattilsynet. Se link til disse kildene i teksten under.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. De vanligste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 2. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 3. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 4. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Med milde og snøfattige vintere utsettes grasflater i barnehager for tråkk av små føtter nærmest hele året. Bruksintensiteten på årsbasis blir skyhøyt over treningsbaner til fotball, mens det i liten grad har vært fokusert på å skaffe til veie jord som tåler slik belastning. I flere større byer i Norge er eksisterende jord i barnehagene forurenset, og det er behov for å bytte med ren jord. Det er derfor viktig både å stille krav om ren jord og jord som tåler bruksbelastningen i et aktivt lekemiljø for barn.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjonene i halmbehandlingsforsøkene i timotei og engsvingel er følgende: Flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være brukbare alternativ til halmfjerning. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet til å fjerne halmen. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Alternativt : snitte lang stubb etter tresking. Halmen må spres jevnt utover enga. Viktig med skarpe kniver på halmkutteren.
Forfattere
Ellen Merethe MagnusSammendrag
Foredrag om "Hva ser man fra forskningssiden som de største utfordringene i en fremtidig utvikling innen norsk landbruksproduksjon av fôr og "grønne" matprodukter?
Sammendrag
Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
En spørreundersøkelser i 2007 viste at de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert økologisk landbruk var for mye byråkrati med Debiosertifisering og "kontroll , for små tilskudd til økologisk landbruk, uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk og for lav merpris på økovarer.
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.