Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og italiensk- og westervoldsk raigras. Totalt var det 43 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 31 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2009 (12 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 43. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 5 (32) 2010.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I åra 2006 til 2009 vart eit felt med strandrøyr på Mære Landbruksskole hausta til biobrensel i april/mai. Dei to første åra var tørrstoffavlinga i middel 770 kg per dekar. Det er om lag same avlingsnivå som vert rekna som normalt i Finland og Sverige. Men dei to siste åra var avlinga berre 360 kg i middel. For å unngå kostnader med tørking av biomassen, er det ønskjeleg at vassinnhaldet ikkje er høgare enn 10-15 %. Men det oppnådde ein berre i eitt av fire år. Utslaga for gjødsling var små, og det var heller ikkje sikre skilnader i avlingsmengd, vassinnhald og oskeinnhald mellom sortane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Børge Holen Birgitte LyrånSammendrag
Mattilsynet har overvåket nivået av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet siden 1977. De siste årene er det blitt analysert rundt 1500 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, hvorav 40 prosent er prøver av norske varer. Antall stoffer det søkes etter har økt betydelig de siste årene, og i 2010 vil hver prøve av frukt og grønnsaker bli analysert for 265 forskjellige stoffer. Bioforsk Plantehelse er ansvarlig for analysene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekningen Ringebu Sør til Otta. Store deler av berørt areal tilhører sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1), en sjelden vegetasjonsgeografisk region som inneholder mange spesielle arter og samfunn. Rapporten beskriver området sine naturlige forutsetninger; klima, berggrunn, naturtyper og kulturlandskapsformer. Spesielle forekomster (trua plantearter og plantesamfunn), erosjonsfare og massehåndtering, næringsinnhold i toppmasser, fremmede arter, vegetering av fuktområder og vegetering av midtdeler diskuteres. Det er foreslått fem ulike metoder for hvordan det skal etableres ny vegetasjon langs ny E6. 1: Konvensjonell frøsåing, 2: Naturlig vegetering fra tilbakelagte toppmasser, 3: Spontan vegetering uten toppmasser, 4: Høymetoden og 5: Torvtakmetoden. Det er angitt hvor metodene skal benyttes, samt forslag til massehåndtering, vegetasjonsetablering og skjøtsel. Det er lagt stor vekt på metoder som kan ivareta biologiske verdier (arter og artssamfunn) best mulig. Det er også foreslått en metode for å bestemme hvilke berørte forekomster som skal prioriteres for konservering ved oppformering eller omplanting.
Forfattere
Knut KrokannSammendrag
Norsk mjølkeproduksjonen har de senere åra vært prega av ei sterk utvikling mot færre og større bruk. Det er etablert mange samdrifter, men også på mange enkeltbruk har produksjonen økt betydelig. Formålet med undersøkelsen var å undersøke lønnsomheten på store mjølkebruk der brukeren eller brukerfamilien står for det meste av arbeidet. Det ble valgt ut bruk som hadde 30–70 årskyr, og regnskapsresultata for perioden 2006– 2008 ble analysert. I undersøkelsen inngikk totalt 42 regnskap fra 16 ulike bruk. Resultata ble sammenlikna med ei gruppe samdrifter (15 bruk hvert år) og ei gruppe enkeltbruk (33 bruk hvert år). Samdriftene hadde 30–70 årskyr, mens gruppa med enkeltbruk hadde 20–30 årskyr. […]
Redaktører
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus Mittenzwei Julie Nåvik Hval Ivar Pettersen Finn G. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag