Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Gunvor Elise Nagel-Alne Leif Jarle Asheim J. Brian Hardaker Liv Sølverød Dag Lindheim Paul Steinar ValleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Biao Wang Jing-Wei Li Zhibo Hamborg Ren-Rui Wang Yan-Li Ma Dag-Ragnar Blystad E.R. Joachim Keller Qiao-Chun WangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In order to safeguard biodiversity in forest we need to know how forest policy instruments work. Here we use a nationwide network of 9400 plots in productive forest to analyze to what extent large-scale policy instruments, individually and together, target forest of high conservation value in Norway. We studied both instruments working through direct regulation; Strict Protection and Landscape Protection, and instruments working through management planning and voluntary schemes of forest certification; Wilderness Area and Mountain Forest. As forest of high conservation value (HCV-forest) we considered the extent of 12 Biodiversity Habitats and the extent of Old-Age Forest. We found that 22% of productive forestarea contained Biodiversity Habitats. More than 70% of this area was not covered by any large-scale instruments. Mountain Forest covered 23%, while Strict Protection and Wilderness both covered 5% of the Biodiversity Habitat area. A total of 9% of productive forest area contained Old-Age Forest, and the relative coverage of the four instruments was similar as for Biodiversity Habitats. For all instruments, except Landscape Protection, the targeted areas contained significantly higher proportions of HCV-forest than areas not targeted by these instruments. Areas targeted by Strict Protection had higher proportions of HCV-forest than areas targeted by other instruments, except for areas targeted by Wilderness Area which showed similar proportions of Biodiversity Habitats. There was a substantial amount of spatial overlap between the policy tools, but no incremental conservation effect of overlapping instruments in terms of contributing to higher percentages of targeted HCV-forest. Our results reveal that although the current policy mix has an above average representation of forest of high conservation value, the targeting efficiency in terms of area overlap is limited. There is a need to improve forest conservation and a potential to cover this need by better targeting high conservation value areas.
Sammendrag
Variable retention harvesting is acknowledged as a cost-effective conservation measure, but previous studies have focused on the environmental value and planning cost. In this study, a model is presented for optimizing harvesting cost using a high resolution map generated from airborne laser scanning data. The harvesting cost optimization model is used to calculate the objective value of different scenarios. By comparing the objective values, better estimates of the opportunity cost of woodland key habitats are found. The model can be used by a forest manager when evaluating what silvicultural treatments to implement or as an input for improving the nature reserve selection problem for woodland key habitats or retention patches. The model was tested on four real-world cases, and the results indicate that terrain transportation costs vary more than reported in the literature and that it may be worthwhile to divide the opportunity cost into its direct and indirect components.
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Hensikten med dette notatet har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Troms står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de vel 1 000 gårdsbrukene i Troms er for 2013 beregnet til å være på nesten 800 mill. kr. Av dette utgjør tilskudd 380 mill. kr. Begrepet verdiskaping er i dette notatet definert som «nettoprodukt til faktorpris», inkludert alle tilskudd. Dette er lik sum produksjonsinntekter i jordbruket (inkl. tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Det er gjort beregninger med utgangspunkt i data fra produksjonstilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning og driftsgranskingene hos NILF. Verdiskapingen av jordbruket i Troms for 2013 er på nesten 320 mill. kr. Jordbrukets betydning for verdiskaping og sysselsetting har blitt redusert over tid. NILF har tidligere beregnet verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Troms for 2004 og 2009. Verdiskapingen av jordbruket i Troms var på 338 mill. kr i 2004 hvis vi inflasjonsjusterer beregningene til 2013-verdi. I 2009 var verdiskapingen på 327 mill. kr og i 2013 på 317 mill. kr. Totalt gav jordbruket i Troms en sysselsetting på 1780 årsverk i 2004. Sysselsettingen ble redusert til 1410 årsverk i 2009 og i 2013 gav jordbruket i fylket en sysselsetting på 1 140 årsverk. Det har skjedd en reduksjon i antall husdyr og i antall dekar jordbruksareal som er i drift de siste årene. Dessuten har gjennomsnittsbruket blitt større etter hvert og det brukes stadig mer teknisk utstyr. Dette gjør at det kreves mindre manuell arbeidskraft. Sauehold er den eneste av husdyrproduksjonene som har økt verdiskapingen over tid. I 2004 var verdiskapingen i saueholdet i Troms på 72 mill. kr, i 2009 på 93 mill. og i 2013 på 98 mill. kr. Tallene refererer seg til faste 2013-kroner. Antall sauer i fylket har gått noe ned, men lønnsomheten i produksjonen har blitt betydelig bedre i løpet av de siste 10 årene. Troms er det største geitefylket i landet. Men geiteholdet har hatt en negativ utvikling de siste årene. Antall geiter har blitt redusert en god del. I 2004 ble verdiskapingen av geitemjølkproduksjonen beregnet til å være på 58 mill. kr. Tallet er inflasjonsjustert til 2013-verdi. Tilsvarende tall for 2009 og 2013 var på henholdsvis 52 og 38 mill. kr. Mjølkeproduksjonen er den største og viktigste driftsformen i Troms. Verdiskapingen for denne produksjonen har blitt redusert fra 175 mill. kr i 2004 til 152 mill. kr i 2013. Begge tall er gitt i faste 2013-kroner. Sysselsettingen i mjølkeproduksjonen har gått ned fra 740 årsverk i 2004 til 470 årsverk i 2013. Det er lauvskog på 90 prosent av det produktive skogarealet i Troms. For tiden hugges det svært lite tømmer og massevirke i fylket. Mesteparten av det som hugges av trær i Troms går til vedproduksjon. I tillegg hugges det en del skog som går til brenselflis. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av spørreundersøkelser beregnet vedproduksjonen i Troms til å være på om lag 110 000 m3. Fylkesmannen i Troms har samlet inn opplysninger om vedhogsten fra de ulike kommunene i fylket og kommet til en samlet hogst på 160 000 m3. Avhengig av hvor stor vedproduksjonen er, vil verdiskapingen for skogen i Troms være i størrelsesorden 50 til 80 mill. kr. Sysselsettingen i skogbruket er fra 280 til 400 årsverk.
Poster – Animal welfare in organic versus conventional sheep and goat farming in Norway
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Attila Nemes Marianne Bechmann Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Lillian Øygarden Trond BørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mohammad Maniruzzaman Mohammed Shahid Ullah Talukder Khan M. Hassanuzzaman Jatish C. Biswas Attila NemesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Avslutningsseminar for prosjektet: Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage (2010-2014).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag