Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2014

Til dokument

Sammendrag

Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

Til dokument

Sammendrag

Puccinia rhodosensis sp. nov. is described on Tragopogon crocifolius from Rhodes, Greece. It differs from all other rust species on Tragopogon in having teliospores with completely smooth walls. SEM photos are provided for telia and teliospores.

Sammendrag

I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.

Til dokument

Sammendrag

Vegetasjonskartet gir et bilde av mosaikken av vegetasjonstyper som plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Lyngen kommune er det produsert vegetasjonskart for arealet i Lyngen som er interessant som beite for sau. Til sammen utgjør dette 409 km². Vel av 64 % av kartlagt areal er under skoggrensa, resten er over. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Feltarbeidet er utført fra 2006 til 2013. Hovedmålsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i Lyngen. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Lyngen har et typisk fjord-/kystklima for Troms med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintrer. Berggrunnen i området består hovedsakelig av næringsrike bergarter som gabbro, grønnstein, glimmerskifrer, fyllitt og dolomitt. Løsmassene varierer men består for det meste av morene, forvitringsmateriale, skredmateriale og marine avsetninger. Blåbærbjørkeskog dekker 26,5 % av kartlagt areal under skoggrensa og er den vanligste vegetasjonstypen her. Engbjørkeskog utgjør også en betydelig andel med 19,1 %, mens lavog lyngrik bjørkeskog utgjør 13,9 % og rik sumpskog 3,0 % av arealet under skoggrensa. Om lag 3,0 % av dette arealet er tilplanta med barskog, for det meste gran. I fjellet er rishei den vanligste vegetasjonstypen og utgjør hele 30,9 % av fjellarealet. Ellers er lågurteng med 6,3 % og grassnøleie med 5,7 % vanlig i fjellet. Området har et betydelig myrareal som totalt er på nesten 8,5 % av totalarealet, med grasmyr som den vanligste typen med 6,1 %. Mange andre vegetasjonstyper er også til stede i varierende mengder. Av andre registrert arealtyper er ur- og blokkmark vanligst. Det utgjør hele 24,7 % av fjellarealet og 10,5 % av totalarealet...