Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shaochun Huang Stephanie Eisner Ingjerd Haddeland Zelalem Tadege MengistuSammendrag
Lack of national soil property maps limits the studies of soil moisture (SM) dynamics in Norway. One alternative is to apply the global soil data as input for macro-scale hydrological modelling, but the quality of these data is still unknown. The objectives of this study are 1) to evaluate two recent global soil databases (Wise30sec and SoilGrids) in comparison with data from local soil profiles; 2) to evaluate which database supports better model performance in terms of river discharge and SM for three macro-scale catchments in Norway and 3) to suggest criteria for the selection of soil data for models with different complexity. The global soil databases were evaluated in three steps: 1) the global soil data are compared directly with the Norwegian forest soil profiles; 2) the simulated discharge based on the two global soil databases is compared with observations and 3) the simulated SM is compared with three global SM products. Two hydrological models were applied to simulate discharge and SM: the Soil and Water Integrated Model (SWIM) and the Variable Infiltration Capacity (VIC) model. The comparison with data from local soil profiles shows that SoilGrids has smaller mean errors than Wise30sec, especially for upper soil layers, but both soil databases have large root mean squared errors and poor correlations. SWIM generally performs better in terms of discharge using SoilGrids than using Wise30sec and the simulated SM has higher correlations with the SM products. In contrast, the VIC model is less sensitive to soil input data and the simulated SM using Wise30sec is higher correlated with the SM products than using SoilGrids. Based on the results, we conclude that the global soil databases can provide reasonable soil property information at coarse resolutions and large areas. The selection of soil input data should depend on the characteristics of both models and study areas.
Sammendrag
Langtidsplanlegging av landbruket i et klimaendringsperspektiv krever relevant klimainformasjon. Denne teksten er skrevet som en oppsummering av interessegruppemøter mellom interessenter i landbruket og forskere i tre prosjekter i november 2019 og februar 2022. De tre prosjektene er EMERALD , IMPRINT og Norsk klimaservicesenter. Formålet med møtene har vært å konkretisere brukeres behov for klimainformasjon innen landbruk. Møtet i prosjektet EMERALD i november 2019 inviterte skogbruk, jordbruk og reindrift, men reindrift var ikke med i møtet i 2022, da fokuset hadde skiftet fra EMERALDs generelle oversikt over prosesser i kalde klima, til IMPRINTs hovedfokus på skogbruk.
Forfattere
Jogeir N. Stokland Kjersti Holt Hanssen Delphine Derrien Bernhard Zeller Alice Budai Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alice BudaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit AlmvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Moe Rolandsen Erling Meisingset Olav Strand Erling Johan Solberg Roy Andersen Øystein Brekkum Morten Heim Bram Van Moorter Atle MysterudSammendrag
I september 2020 ble det påvist klassisk skrantesjuke (CWD) på en villreinbukk felt på Hardangervidda. Dette skapte en ny situasjon for forvaltningen av CWD og reiste en rekke nye spørsmål og behov for kunnskap. Derfor startet NINA, i samarbeid med UiO og NIBIO, et merkeprosjekt for villrein, elg og hjort på Hardangervidda og i omkringliggende områder. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Formålet er å kunne samle data og utvide kunnskapen om dyras arealbruk og risiko for smittespredning, samt å bidra til mer effektiv bestandsovervåking. Vintrene 2021 og 2022 ble til sammen 70 villrein, 47 elg og 21 hjort GPS-merket.