Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.

Sammendrag

Different methods to reduce the population of Arion lusitanicus are being tested in private gardens already infested naturally with the slug, as well as in arenas in the laboratory. After the first 2 years out of a 4 year project the following preliminary trends have been observed: Untreated gardens had the highest populations. Gardens with owners trapping and killing slugs had the lowest populations. Gardens that were rearranged to become drier had intermediate populations. In arenas in the laboratory, slugs avoided cocoa chips mulch and alginate.

Sammendrag

Sixteen gardens in South-Eastern Norway were divided into four groups of four gardens. In treatment 1 (untreated control) nothing was done to reduce slug numbers. In treatment 2 ("killing") the owners were encouraged to collect and kill as many slugs as possible. In treatment 3 (habitat manipulation) owners were encouraged to change their garden so that an area of about 20 cm close to the ground was kept as open and dry as possible. Treatment 4 (extended habitat manipulation) included treatment 3 but also by removing of potential overwintering sites such as open compost, heap of stones etc. A reduction in the number of slugs was observed in all the years and in all treatments from June to September, probably due to natural mortality. The mean number of slugs was always lowest in treatment 2, in the third year showing a significant reduction of more than 80% from the control. In treatment 4 the mean reduction of slugs (not significant) was almost 40% during the third year. In treatment 3 the mean reduction (not significant) was about 55% during the third year. In conclusion, creating a garden not favorable to the Iberian slug can reduced the population without using molluscicides. 

Sammendrag

I frøeng av engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting vil være lønnsomt.    Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2010 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i østfold var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved begynnende blomstring (Z 60) gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31).   Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 50-60, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med engsvingel i 2009-10, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med 75 ml Stereo både ved Z 31 og Z 50-60. Denne bekjempingsstrategien førte til at frøavlingen økte med 15 % sammenlignet med usprøyta ruter.

Sammendrag

I engsvingel har avpussing av det isolerende laget av stubb og gjenvekst om høsten vist seg å øke faren for vinterskader, spesielt i områder hvor snødekket gjennom vinteren er ustabilt og det er en del barfrost.  Hvis ikke frøenga blir avpussa om høsten, står det imidlertid gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å ”renske opp” i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode. I artikkelen blir det sett nærmere på hvordan vårbrenning utføres i den praktiske frøavlen.

Sammendrag

Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk i Fálesrášša,Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Gearretnarga reinbeitedistrikt (nr 21) bruker utredningsområdet som beiteland fra vår, gjennom sommeren og til høsten. Området er også kalvingsland for distriktet. Utredningsområdet har stor til middels stor verdi for reindrifta. Etablering av Fálesrášša vindkraftpark vil ha middels negative konsekvenser for reindrifta, i hovedsak som følge av forventet forstyrrelser på reinen og dermed endret arealbruk som resultat. Utbygger kan ta hensyn til reindrifta ved å unngå aktivitet i området når reinen er særlig sårbar for forstyrrelser (kalvingsperioden). Stengte tilførsels- og internveier for motorisert ferdsel og begrensing av friluftslivsaktiviteter i kalvingsperioden er foreslått somavbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for reindrifta.

Sammendrag

Forecasting models for prediction of diseases and pests in crop plants are helpful tools in decision support systems for crop management.  Correct use of pesticides may result in optimal effect, increased yield and better quality of the crop, while minimizing the environmental strain and costs. In Norway, a range of decision support systems for diseases, pests and weeds are available through the internet service VIPS (www.vips-landbruk.no). The reliability of disease and pest forecasts depends on robust forecasting models and relevant weather data. Although weather data are collected from a network of 80 weather stations located in agricultural production areas in Norway, many farms are remotely located from a weather station. The accuracy of forecasts relies on distance and geographical variation from the farm site to the nearest weather station. Forecasts for pest or diseases can be tailored to fit the local conditions at a farm site by use of weather forecasts and radar measured rainfall. The use of this system will be of particular interest to farms located far from the nearest weather station. Also, locally adapted forecasts for pest or diseases promote a sense of ownership and personal interest in the forecasting systems provided. The Norwegian Meteorological Institute provide weather forecasts on a 4x4 km spatial resolution in rural areas on a 1 hour timescale, while radar measured rainfall has a 1x1 km spatial resolution on a 15 min time scale. These data are currently connected to the existing weather stations to predict warnings ahead of time. The new approach is to adapt these data to individual farm sites. Previous tests have shown that weather prognosis for rainfall is less accurate than weather prognosis for temperature, wind, air humidity and radiation. Estimated rainfall will therefore be based on radar measurements. As part of a pilot project, the use of farm scale forecasts to predict development of plant diseases were tested at 35 farms in the Solør-Odal district in Norway in 2010 and 2011. Preliminary results show that late-blight forecasts produced on a farm scale often differ from forecasts based on data from the nearest weather station, proving the significance of the local approach in farm scale forecasting. Predictions of DON (deoxynivalenol) concentration in oats at harvest based on farm scale weather data, compared to predictions based on weather data from the nearest weather station will also be studied. Future aspects will be to work towards an improved system where farmers throughout Norway can register their farm and automatically have access to a range of pest and disease forecasts based on site specific weather data.

Sammendrag

I lyngkledde åsar i Cornwall visnar blåbærlyngen ned på grunn av Phytophthora kernoviae og P. ramorum. Begge skadegjerarane har etter alt å døma spreidd seg frå infiserte hageplanter. Denne artikkelen rapporterer frå ein felttur i Cornwall, og er den første av to artiklar om Phytophthora-skade på lignosar i sørvest England. Neste artikkel vil omhandla skade på skog.