Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Berit Hansen Vonne LundSammendrag
Animal welfare is regarded as a basic parameter in organic beef -and milk production. It is important to focus on good animal welfare at all levels, also including calves. Experiences from former projects show that calf welfare often represents a problem in organic and conventional farms, depending on the farmer"s priorities, attitudes and knowledge. A CORE Organic project "Minimizing medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" (ANIPLAN) was initiated in 2008 and is a collaboration between seven European countries, including Norway. The aim of the Norwegian project group, lead by the Norwegian Veterinary Institute, was to develop a calf welfare registration system, suitable for welfare advising and planning in organic milk production farms. The system focuses on animal based parameters, management, individual clinical score, colostrum intake and feeding system.
Sammendrag
Vinter overlevelse og kontroll av rask filt akkumulering er to sentrale utfordringer ved bruk av hundekvein på golfbaner i Norden. Målet av prosjektet "VELVET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundekvein på golfgreener" er å vurdere vinter herdigheten til den arten og å finne effektene av vekstmedium, vanning, gjødsling, toppdressing, samt mekaniske og biologisk tiltak for filtkontroll. Så langt anbefaler vi å redusere gjødsling og vanning så snart greenen med hundekvein er etablert. I tillegg må man redusere filt med å fjerne den mekanisk og å tilføre sand (toppdressing). Resultater fra forsøkene under kontrolert klima viser at hundekvein hadde tilnærmet samme frosttoleranse som krypkvein.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I forbindelse med et oppdrag i Tsjekkia ble jeg i september invitert til å besøke det østerrikske ferdigplenfirmaet "Richter Rasen" (Rasen er det tyske ordet for plen). Firmaet har hovedkontor like utenfor Wien, men mesteparten av produksjonen foregår i dag i Slovakia, der arbeidskraften er billigere og jorda mer egnet for ferdigplenproduksjon. De nåværende eiere, Hermann og Alexander Richter, er ikke så lite stolte over å være henholdsvis tredje og fjerde generasjon i bransjen. Like stolte er de over å ha levert ferdiggress til prestisjetunge fotballklubber som Juventus og Dynamo Kiev.
Sammendrag
Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for å kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Bygg- og havresorter prøves i forsøk på Sør-Vestlandet. Det presenteres resultater både fra reine sortsforsøk i bygg og havre, samt fra forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i byggsorter. Både siste sesongs forsøk og sammendragsresultater over år presenteres.
Sammendrag
I middel for tre forsøk i 2007-2008 gav Moddus en avlingsgevinst på 18-31 % i frøeng av alsikekløver. Gevinsten var størst ved sprøyting med 30 ml/daa ved begynnende strekningsvekst. Overfor Mattilsynet vil vi nå anbefale at frøeng av alsikekløver kommer inn på etiketten for Moddus.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Rune Andreassen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Rolf Randa Stein Turtumøygard Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.
Sammendrag
Det finnes i dag rundt 340 000 mindre avløpsrenseanlegg i spredt bolig- og hyttebebyggelse i Norge. Mange kommuner jobber målrettet med opprydding i spredt bebyggelse, og det vil de kommende årene investeres betydelige beløp i mindre avløpsrenseanlegg. Dette for at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i forhold til EU's vanndirektiv skal kunne tilfredsstilles i vannresipientene. Det vil i denne sammenheng bli økt fokus på riktig drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg, slik at de nye kravene til renseeffekt og økologisk status i vannresipientene kan tilfredsstilles. For å sikre at mindre avløpsrenseanlegg har tilfredsstillende renseeffekt til en hver tid, vil det være behov for jevnlig drift og vedlikehold av anleggene. Alle typer mindre avløpsrenseanlegg har behov for et mini-mum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. For å sikre god oppfølging av mindre avløpsanlegg, må det inngås serviceavtaler mellom anleggseier og foretak med tilfredsstillende ompetanse i forhold til den aktuelle renseløsningen. Det er viktig at kommunene oppretter gode systemer for registrering og oppfølging av innkomne årsrapporter, slik at dette kan inngå i kommunenes videre forvaltningsarbeid i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. Denne rapporten gir en skissering av behov for oppfølging av de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg som benyttes i Norge i dag, samt hva som bør vektlegges videre for å sikre bedre oppfølging og tilfredsstillende drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg. Det er i rapporten gitt punkter som bør inngå i en serviceavtale for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg, samt gitt en kort beskrivelse av krav til kompetanse og hvilke punkter som bør fremgå av en årsrapport til kommunen.
Forfattere
Greg Lang Greg LangSammendrag
Intensive sweet cherry production (Prunus avium L.) in tunnel covered orchard systems offer an advantage of reducing rain-induced fruit cracking and other secondary advantages such as manipulation with the environment and fruiting. The research objective is to develop a management system to delay fruit maturity in sweet cherry trees for producing late season, high quality fruits for the export market. In May 2005 a Haygrove multibay tunnel system was installed at the experimental farm at Bioforsk Ullensvang, Norway. It consisted of four bays (8.5 m width and 70 m long each). It was built on 2.5 m legs and has an open kit strut system fully accessible for tractor. In these tunnels feathered 1-year old sweet cherry ‘Sweetheart"/Colt trees were planted; two rows in each tunnel. Trees were planted in four-tree plots with ‘Lapins" as guard tree in between and trained as free spindles. Planting distance was 2.0 x 4 m. Each tunnel was splitted into two halves covered with plastic covers having different light spectral transmittance; Luminance THB film (absorbing infrared light) and traditional Visqueen clear UV polythene film. Two tunnels were covered before bloom by the end of April and two tunnels in early July. Subplots consisted of treating with 20 ppm gibberellin at straw yellow fruit colour and of reflective ground cover. Documentation of the environmental modifications, evaluation of tree growth, reproductive performance and impact of pests will be studied. The harvest on the control trees started in mid August. Preliminary results showed that GA3 treated trees delayed the harvest with about a week, improved fruit size and fruit firmness. Average crop per tree was 9 kg in the fourth leaf. Size distribution of the fruits showed that half of the fruits were in average larger than 32 mm in diameter. The polythene film Luminance THB reduced the temperature build up on sunny days and improved the fruit size.