Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reasons for performing study: Horses may adapt to a wide range of temperatures and weather conditions. Owners often interfere with this natural thermoregulation ability by clipping and use of blankets. Objectives: To investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. Study design: Observational study in various environments. Methods: Mature horses (n=22) were given a free choice test between staying outdoors, going into a heated shelter compartment or into a nonheated shelter compartment. Horse location and behaviour was scored using instantaneous sampling every minute for one hour. Each horse was tested once per day and weather factors were continuously recorded by a local weather station. Results: The weather conditions influenced time spent outdoors, ranging from 52 % (of all observations) on days with mild temperatures, wind and rain to 88 % on days with less than 0°C and dry weather. Shivering was only observed during mild temperatures and rain/sleet. Small Warmblood horses were observed to select outdoors less (34 % of all observations) than small Coldblood horses (80 %). We found significant correlations between hair coat sample weight and number of observations outdoors (ρ = 0.23; P = 0.004). Conclusions: Horses selected shelters the most on days with precipitation and horses changed from a nonheated compartment to a heated compartment as weather changed from calm and dry to wet and windy. Horse breed category affected the use of shelter and body condition score and hair coat weight were associated with voluntary shelter selection.
Forfattere
Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Roger Holten Paulien Mulder Gunvor Senneset Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Oppland fylke er foregangsfylke for økologisk kornproduksjon og skal bidra til å øke den økologiske kornproduksjonen i Norge. Som en del av dette arbeidet har vi i dette prosjektet hatt som formål å avdekke hvorfor ikke en større andel av kornarealet er økologisk, og hva slags type informasjon som kan motivere kornprodusenter til å legge om. For å få en god forståelse for hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker og vurderer sin produksjon, gjennomførte vi til sammen 12 intervjuer på telefon med utvalgte kornprodusenter. Intervjuene ga både interessante funn og et godt grunnlag for utformingen av et spørreskjema. Formålet med en spørreundersøkelse var å nå et større antall kornprodusenter for å kartlegge i hvilken grad ulike kornprodusenter har forskjellige holdninger, utfordringer og muligheter i sin kornproduksjon. Spørreskjema ble sendt ut til 560 produsenter som driver enten hele eller deler av arealet økologisk, og til et utvalg på 1 000 konvensjonelle kornprodusenter. Av de utsendte spørreskjemaene ble det mottatt 291 svar fra konvensjonelle bønder, hvorav 19 tidligere hadde drevet økologisk kornproduksjon. Det kom inn 170 svar fra økologiske produsenter, hvorav 111 bare drev økologisk, mens 47 drev både med økologisk og konvensjonell kornproduksjon (parallellprodusenter). 12 av respondentene drev økologisk produksjon, men ikke av korn. Motivasjonen for å legge om til økologisk kornproduksjon kan være sammensatt. Mange av både økologiske og parallelle kornprodusenter ble motivert til å legge om til økologisk av lønnsomhetshensyn, men den mest vanlige motivasjonen er et ønske om å drive mer miljøvennlig og bærekraftig. Mange var imidlertid motivert av flere ting, og både økologiske og parallelle kornprodusenter opplever at økologisk som driftsform er mer interessant og utfordrende. Noen økologiske og parallelle bønder opplever en økt lønnsomhet sammenlignet med det å drive konvensjonelt. Dette har ofte en sammenheng med tilgang til husdyrgjødsel som sikrer næringstilgangen i kornproduksjonen. Det å få tilgang til nok husdyrgjødsel er en utfordring for mange kornprodusenter. Problemer med ugras er en annen utfordring. For mange parallellprodusenter er også regelverket for økologisk produksjon en utfordring. Svært mange konvensjonelle produsenter har aldri vurdert å drive økologisk kornproduksjon. For mange handler dette om oppfatningen om at økologisk produksjon er vanskelig å få til, særlig uten tilgang på husdyrgjødsel. For en del konvensjonelle kornprodusenter handler det også om holdninger til matproduksjon og ressursbruk. Mange har sett og erfart at økologisk produksjon gir lave avlinger og store ugrasproblemer. Det de fleste mener kan øke interessen for økologisk kornproduksjon, er tilgang til husdyrgjødsel eller annen gjødsel som sikrer næringstilgang, høyere pris på økologisk korn, stabile rammevilkår og bedre teknologi for ugraskontroll. Økt etterspørsel fra både forbrukere og møller kan også øke interessen for økologisk kornproduksjon. Likevel er det ikke sikkert at slike tiltak vil kunne motivere konvensjonelle produsenter til å legge om dersom de har fått et negativt inntrykk av økologisk produksjon. Det finnes noen konvensjonelle kornprodusenter som virker interessert i økologisk produksjon. Målrettet informasjon og rådgivning til disse produsentene kan øke deres interesse nok til at de vil prøve å legge om. Dette er særlig interessant for produsenter som har tilgang til husdyrgjødsel. Både økologiske og konvensjonelle produsenter er enige i at økologisk produksjon krever mer kunnskap om agronomi, noe som kan gjøre driftsmåten mer interessant for noen produsenter. Mange konvensjonelle produsenter er enige i at bruk av sprøytemidler er uheldig, og dette kan brukes til å øke interessen for økologisk jordbruk.
Sammendrag
At main commercial harvest four pallet sized boxes of apple (Malus ×domestica) cultivar ‘Aroma’ from one grower were assessed for maturity by using a portable spectrometer giving an IAD index (index of the absorption difference between 670 and 720 nm) indicating chlorophyll content. The apples were sorted into three groups; IAD index <0.65, 0.66 - 0.80 and >0.81. Apples of all groups were assessed for quality parameters at harvest and after storage in CA-bags at 2°C (about 100% RH) or natural atmosphere (NA) at 1°C (about 90% RH) for three months and after simulated shelf life at 20°C for 14 days. At the same times the apples were assessed for decay, both physiological disorders and fungal attacks. The CA-bags were gas-tight plastic bags for one pallet and were connected to an external gas control unit. The atmosphere inside the CA-bags consisted of 2% O2 and 2% CO2 during the cold period. At the start of the experiment apples from the different IAD index groups were not similar in subjectively judged ground colour and cover colour but similar in firmness and starch content. After three months of cold storage both apples stored at natural atmosphere and in CA-bags were still different in ground and cover colour and IAD index. In apples from CA-bags the titratable acidity content was higher in >0.81 group than on those with an IAD index <0.65. After 14 days at 20°C apples with IAD index >0.81 were different from <0.65 group in ground-colour and IAD index, but other parameters assessed were similar. After three months CA-bag stored apples had 2% visible decay but apples stored in NA had up to 27% decay. The apples with IAD index <0.65 had highest incidence of decay. After 14 days at 20°C apples with IAD index <0.65 stored in CA-bags had developed 5% decay while there was no decay in the other IAD index groups. Apples with IAD index <0.65 stored in NA had developed 45% decay after 14 days at 20°C while apples from the other groups had developed about 20% decay. Senescent decay and breakdown accounted for 90% of the physiological disorder while bitter rot was the major reason of fungal decay. CA-bags were found to be an efficient tool to prolong storage period and IAD index values might be useful in determining the potential storage life.
Forfattere
A. I. Lillebø C. Spray F. L. Alves Per Stålnacke Geoffrey D. Gooch J. A. Soares L. P. Sousa A. I. Sousa V. Khokhlov Y. Tuchkovenko A. Marin J. Loret C. Bello M. Bielecka G. Różyński P. Margonski B. ChubarenkoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Wehn HegnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Björn RingselleSammendrag
Elymus repens is a perennial grass weed that causes great yield losses in a variety of crops in the southern and northern temperate zones. Primary control methods for E. repens are herbicides or intensive tillage, both of which have a number of negative side-effects, e.g. herbicides can contaminate groundwater, and tillage can cause increased nitrogen leaching. The aim of this thesis was to investigate how to make non- herbicide control of Elymus repens more resource efficient in terms of less energy demanding soil cultivation and reduced nitrogen leaching. Three field experiments were used to test cover crop competition, mowing and different types of optimised tillage techniques and timing, as well as the combination of under-sown cover crops and mowing or row hoeing. The growth, biomass allocation and morphological responses of E. repens to competition were studied in a greenhouse experiment. The effect of competition from under-sown cover crops on E. repens seems to depend greatly on the cover crop biomass achieved. At high biomass levels, the cover crop can be highly suppressive (Paper IV) and reduce nitrogen leaching (Paper III), while at low levels they can still provide benefits such as reduced E. repens shoot biomass and increased subsequent cereal yield (Paper I). However, a low-yielding red clover cover crop increased E. repens rhizome production by 20-30%. Under-sown cover crops were successfully combined with both mowing and row hoeing (Paper I & III), but while repeated mowing reduced E. repens rhizome production by 35% it could not be shown to give a competitive advantage to the cover crops over E. repens (Paper I). However, the low nitrogen leaching and reduced downward transport of nitrogen when mowing or row hoeing was combined with under-sown cover crops make them interesting control methods for future research. Delaying tine cultivation by a few days after harvest did not reduce E. repens control, but a delay by 20 days tended to result in higher E. repens rhizome biomass and shoot densities, compared to performing it within a few days of harvest. Repeated tine cultivation did not improve control of E. repens or increase subsequent cereal yield, compared to a single cultivation directly after harvest. Repeated cultivation during autumn should therefore not be used categorically, but only when there is reason to believe the shoots will pass the compensation point due to the autumn conditions. We conclude that a site specific approach is necessary to achieve resource efficient control of E. repens.