Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Den 13de Internationale konferansen «Conference on Diffuse Pollution and Integrated Watershed Management, DIPCON 2009» ble avholdt I Seoul, Korea 12-15 October 2009. DIPCON organiseres av International Water Association (IWA) for ulike grupper forskere, forvaltning og andre deltakere med interesse innen vannforvaltning. I 2009 ble konferansen DIPCON ledet av Prof. Sung-Ryong Ha fra Chungbuk National University, Korea. Konferansen i 2009 hadde teknisk utferd til blant annet Cheonggyecheon (elvesystem gjennom Seoul by), som etter sigende er verdens største restaureringsprosjekt av et elvesystem. Restaureringsarbeidet ble gjennomført i perioden juli 2003 til september 2006. I restaureringsarbeidet ble det lagt vekt på å få tilbake elvesystemet med broer og kulverter så autentisk som mulig. Fisk, fugle- og insektliv er igjen tilbake til bykjernen. Langs elvesystemet er det turstier med informasjon om elvens historie, flora og fauna, broer og kulverter med mer. En annen viktig fordel med prosjektet var at temperaturen i bykjernen ble redusert med 1ºC.

Sammendrag

Utviklingshastigheten gjennom diapause (dvale) og etter diapause fram mot klekking er undersøkt for en tidlig og en seintklekkende populasjon (bestand) av stor kålflue. For den tidlige typen forløp utviklingen om vinteren gradvis og var avsluttet seint på våren. Den seine typen gikk inn i en ny fase om våren med en høyere terskeltemperatur (ca 7 °C), med utsatt klekking som resultat. Etter diapause hadde begge populasjonene en terskeltemperatur på omtrent 2 °C  for utvikling fram til klekking.  

Sammendrag

The review confirms that feeding legume silage leads to higher DMI and milk production than grass. White clover is superior to red clover and red clover to lucerne in milk yield relative to intake. Milk fat content is lower on red clover than on grass diets and red clover yield milk with lower protein content than white clover  and lucerne. Red clover yields milk with higher proportion of the fatty acids C18:2n-5 and C18:3n-3 than grass and higher content of equol than grass and white clover.

Sammendrag

A continuous grazing experiment with three measurement periods, 3 weeks each, was conducted with 16 Norwegian Red dairy cows in mid lactation to compare milk quality when grazing red clover-grass (R) or botanical diverse pasture (D). The cows were offered either R or D from the start of grazing season in mid May until beginning of September 2008. Milk yield was measured and milk samples were collected in the last week in each period (end of June, beginning of August and end of August). Pasture type had no effect on milk yield and milk content of fat or protein. Cows grazing R had higher proportion of the fatty acids C18:0 (22.41 vs. 9.96, P

Sammendrag

The objective was to investigate the effect of soil compaction by tractor traffic on N2O emission from soil fertilized with cattle slurry or compound fertilizer with NH4NO3. Soil compaction led to a strong increase in N2O emission in soil fertilized with NH4NO3. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction were more ambiguous, but also in treatment cattle slurry the observed N2O emissions increased.

Sammendrag

Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P

Sammendrag

Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.

Sammendrag

Innhaldet av norske eple i eplekonsentrat til den norske industrien er redusert frå 50 % i 1994 til under 10 % i 2007. Samstundes har etterspurnaden etter eple til ferskpressa jus for høgprissegmentet auka. Produsenten må ha knapt 5 kr pr kg for eple til industri dersom det vert satsa på større maskinhausta felt. Skal det haustast for hand, må produsentprisen over 6 kr pr kg for å gje tilfredsstillande lønsemd. Dersom ein legg dette til grunn for pris til konsentratproduksjon, vil konsentratet kosta over 50 kr pr kg til industrien. Produksjon av eple til ferskpressa jus vil det vera aktuelt å satsa på.  

Sammendrag

Bladfall og daude skot har dei siste tiåra vorte eit omfattande problem i villbestand av kristtorn (Ilex aquifolium) langs sørvest kysten av Noreg. Fleire soppar vert ofte isolert i samband med skadane, men spesielt ein Fusarium-art, som ved DNA analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, dominerar. Ved eit tilfelle vart den same Fusarium-arten funnen på daude skot på ei nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). Soppangrepa på kristtorn er truleg eit resultat av aukande gjengroing på grunn av mindre beiting no enn tidlegare.

Sammendrag

Det har tradisjonelt vore sterkast fokus på kvaliteten i førsteslåtten. For dei som ønskjer grovfôr med høg potensiell næringsverdi, har oppskrifta vore å hauste denne tidleg. Ein skal samtidig planlegge utfrå at tidleg førsteslått gjer at ein stor andel av årsavlinga må takast i seinare slåttar. Det er ikkje gitt at alt grovfôret ein haustar i sesongen må halde høg eller like høg kvalitet, men nokre husdyrprodusentar kan ha dette som mål. Det vil da vere viktig å gjere ei totaltilpassing når det gjeld tal haustingar og haustetider. Vi presenterer her resultat som viser at det er viktig å hauste også andre- og tredjeslåttar tidleg dersom ein vil ha høg kvalitet i heile årsavlinga.