Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Trond Maukon HenriksenSammendrag
The marked for cereal cover crop straw and herbage seed straw has diminished in many seed production areas due to less lifestock. Seed growers therefore want to chop and return the straw both in the sowing year and in the seed harvest years. The objectives of this research were (1) to compare decomposition rates of straw of barley and wheat cover crops and timothy (Phleum pratense L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.), and red clover (Trifolium pratense L.) seed crops, (2) to study the effect on soil microbial activity of adding mineral nitrogen or fresh leaves from undersown seed crops, and (3) to evaluate the effect of straw placement / soil contact on straw decomposition rates. Microbial activity / straw decomposition rates were evaluated by regular measurement of CO2 production in four laboratory incubation experiments lasting for 150-161 days. Microbial activity was always enhanced by adding straw on the soil surface. Straw of barley resulted in higher CO2 production than straw of wheat, while straw of red clover and meadow fescue resulted in higher CO2 production than straw of timothy. Inclusion of fresh leaves of white clover and timothy increased CO2 production during the first and second half of the incubation experiments, respectively. Neither in the sowing year nor in the seed harvest year was microbial activity stimulated by adding fertilizer nitrogen, but soil mineral nitrogen by the end of the experiments was higher after adding fertilizer or fresh leaves, and lower after adding grass seed straw. Presumably due to higher humidity, straw decomposition in a field experiment was higher in timothy stubble than in wheat stubble and higher at 2 cm than at 10 cm above the soil surface. For practical seed production, growers are recommended to leave short stubble, to chop the straw as finely as possible, and to distribute the straw evenly on the surface in close contact with soil particles.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Omtale av været i 2009 med utgangspunkt i data fra den meteorologiske målestasjonen på Landvik i Grimstad. Årsmiddeltemperaturen for 2009 endte på 7,6 °C, som er 0,7 °C over årsnormalen på 6,9 °C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble hele 1703 mm, som er 39 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. I ett felt i 2008-09 ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter hvor en ventet med å avpusse stubb og gjenvekst til tidlig om våren i andre engår. Metoden må prøves mer ut i forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. Til nå har det ikke vært nødvendig å høstgjødsle førsteårsenga for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Mye stubb og daugras i bunnen av bestandet vil være uheldig under treskinga, spesielt hvis det er legde i enga, ved at en får inn mer avfall og fordi kjørehastigheten gjerne må senkes for å få med seg all plantemassen. For frøavleren vil det derfor være en fordel å fjerne det døde plantematerialet om våren selv om det ikke gir meravling. Så langt har tidlig avpussing og fjerning av plantematerialet (ledd 2) gitt større avlingsgevinst i 2008, og mindre avlingsreduksjon i 2009, sammenlignet med ruter som var brent til samme tid. Dette kan tyde på at avpussing er en sikrere metode enn vårbrenning i strandrørfrøavlen. Fjerning av stubb og daugras kan i praksis utføres med fôrhøster eller som rundballer etter avpussing med slåmaskin. Også snitting av halmen med halmsnitter/beitepusser er en mulighet, men hvis det er mye plantemassen som skal kuttes vil det være fare for at laget med tilbakeført plantemateriale vil skygge, slik at forholdene for skuddutviklingen om våren ikke blir optimale. Så langt har vi ikke fått prøvd ut avpussing før vekststart. Erfaringene så langt kan imidlertid tyde på at en bør utføre avpussingen tidligst mulig for å unngå skade på nye skudd. Er veksten kommet i gang bør en strebe etter å stubbe høyest mulig slik at det blir minst mulig skade på plantene. Forhåpentlig vil vi i åra framover få utført forsøk hvor behandlingene med både avpussing og brenning kan bli prøvd ut før veksten tar til.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oleif Elen John Ingar Øverland Stein JørgensenSammendrag
I frøeng av timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2009 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i Vestfold med engsvingel var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved Z 50 gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med timotei i 2008-09 og ett felt med engsvingel i 2009, hvor det var en del smitte av brunflekk, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I de to artene førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med henholdsvis 10 og 28 prosent sammenlignet med usprøyta ruter I ett forsøk med engsvingel i Hedmark i 2009 hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting kan gis.
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Forsøk i vintersar (Satureja montana) og sommarsar (Satureja hortensis) ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Kryddertimian (Thymus vulgaris), breibladtimian (Thymus pulegoides), sitrontimian (Thymus x citriodorus) og kryptimian (Thymus serpyllum) i forsøk ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Forfattere
Gedrime Kusliene Trond Olav Pettersen Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Anne A. SteensohnSammendrag
High fertilizers rates, especially of nitrogen (N) and phosphorus (P), are commonly used for turfgrass grow-in on sand-based soils. The United States Golf Association recommends preplant applications of up to 1.0 kg P and 0.5 kg N per 100 m2 followed by applications of up to 0.3 kg N/100 m2 every fifth day until plant cover is complete. Such high rates of N and P, given before roots have developed, incur a great risk for nutrient leaching. Irrigation several times per day to keep the seedbed constantly moist also contributes to this leaching potential. iSeed® is a seed coat patented by Yara International ASA and used for grass seed marketed by DLF Trifolium. The coat contains both fast-acting and slow-release fertilizers, in total 10% N and 2% P of coated seed weight. The objective of this research was to determine the effect of iSeed® on turf quality and nitrogen and phosphorus leaching during turfgrass grow-in on two sand-based rootzones. A two-factorial experiment was carried out in the field lysimeter facility at Bioforsk Øst Landvik, South East Norway (58o34"N, 8o52"E) from 22 June to 26 July 2010. The rootzone was maid up of either straight sand, SS, or Green Mix®, GM, (Høst AS, Grimstad Norway), the latter being SS amended with 20% (v/v) mature garden compost. The 2 m2 lysimeter plots were seeded with either iSeed® or uncoated seed of the same seed lot of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) ‘Berlioz 1", the sowing rate in both cases corresponding to 20 g/m2 pure seed. Use of uncoated seed was combined with preplant applications of 4 g N (as calcium ammonium nitrate, 27% N) and 0.8 g P (as superphosphate, 8% P) per m2, i.e. the same amount of total nitrogen and phosphorus as in the iSeed® coating. One treatment included additional applications of 5 g N (as calcium nitrate, 15.5% N) and 1.0 g P (as superphosphate, 8% P) on day no. 10 and 21 after sowing. The experiment was irrigated heavily, especially during the first ten days after sowing. Observations were made over the 35 day period. The results revealed significant effects of rootzone composition (SS vs. GM) and/or seed type/additional fertilizer application on turfgrass ground cover, overall impression, colour, surface traction and root development. For all these characters, the GM rootzone showed significant benefits compared with the SS rootzone; however, total nitrogen leaching was 21 % higher and total phosphorus leaching 11 times higher from the GM than from the SS rootzone. Plots seeded with iSeed® usually performed slightly better than plots seeded with uncoated seed, but the visual effects were mostly insignificant and small compared to those of additional fertilizer applications on day no 10 and 21 after sowing. Use of iSeed® reduced nitrate and total nitrogen leaching by approximately 50% during the first 10 days after sowing, but caused no significant reduction during the following 25 days; these effects probably reflect the slow-release properties of 82% of the nitrogen contained in iSeed®. Leaching of phosphorus was not affected by either seed type or additional fertilizer application. Interactions between rootzone and seed type/additional fertilizer applications were mostly not significant. We conclude that iSeed® has the potential to reduce nitrogen leaching during turfgrass establishment on sand-based rootzones. However, as iSeed® does not eliminate the need for additional fertilizer inputs about two weeks after sowing, the environmental benefit seems to be of relatively short duration when growing in perennial ryegrass on athletic fields. The advantages of iSeed® may perhaps be more significant when growing in forage or amenity grasslands over a longer period and with less fertilizer inputs.