Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.
Sammendrag
Interactions between soil properties and climate affect forage grass productivity. Dynamic models, simulating crop performance as a function of environmental conditions, are valid for a specific location with given soil and weather conditions. Extrapolations of local soil properties to larger regions can help assess the requirement for soil input in regional yield estimations. Using the LINGRA model, we simulated the regional yield level and variability of timothy, a forage grass, in Akershus and Østfold counties, Norway. Soils were grouped according to physical similarities according to 4 sets of criteria. This resulted in 66, 15, 5 and 1 groups of soils. The properties of the soil with the largest area was extrapolated to the other soils within each group and input to the simulations. All analyses were conducted for 100 yr of generated weather representing the period 1961-1990, and climate projections for the period 2046-2065, the Intergovernmental Panel on Climate Change greenhouse gas emission scenario A1B, and 4 global climate models. The simulated regional seasonal timothy yields were 5-13% lower on average and had higher inter-annual variability for the least detailed soil extrapolation than for the other soil extrapolations, across climates. There were up to 20% spatial intra-regional differences in simulated yield between soil extrapolations. The results indicate that, for conditions similar to these studied here, a few representative profiles are sufficient for simulations of average regional seasonal timothy yield. More spatially detailed yield analyses would benefit from more detailed soil input.
Forfattere
Roland Jansson Christer Nilsson E. Carina H. Keskitalo Tatiana Viasova Marja-Liisa Sutinen Jon Moen Stuart Chapin Kari Anne Bråthen Mar Cabeza Terry V. Callaghan Bob van Oort Halvor Dannevig Ingrid Agathe Bay-Larsen Rolf Anker Ims Paul Eric AspholmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pradipta Halder Javier Arevalo Blas Mola Yudego David GrittenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Marianne Evju Odd Egil StabbetorpSammendrag
Hotspot-habitatet kalkberg er kalkrike bergvegger og bergknauser, som er naturlig åpne habita-ter uten jordsmonn med unntak av tynne jordlag i bergsprekker, på hyller og innunder overheng. Både loddrette bergvegger, knauser, skrånende og flate bergflater inngår. En gjennomgang av rødlisten fra 2010 viste at mange rødlistede lavarter og en del moser og sopp er knyttet til dette habitatet. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med lav på kalkberg i ARKO-prosjektet i pe-rioden 2012 til 2015. Analyser av herbarieinformasjon og artsobservasjoner hentet fra Artskart viste at det særlig er noen relativt godt avgrensede områder som har høyt mangfold av de rødlistede lavartene. Dette er på kambro-siluriske kalkrike bergarter i Oslofeltet, Grenlandsområdet, Indre Oslofjord, Ringe-rike, Mjøsregionen, samt Nord-Gudbrandsdalen med nærliggende områder med kontinentalt klima og kalkrike berg i dagen. Forekomst av kalkberg har imidlertid en mye videre utbredelse i Norge. De lavrike kalkbergene er særlig knyttet til kontinentale deler av landet i Sør-Norge, men forekomster finnes også i Nord-Norge. Analyser av Naturbase viste at kalkberg var mangelfullt fanget opp i dette datasettet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark i Naturbase, som omfatter hotspot-habitatet, hadde en mye videre utbredelse og inneholdt mange forekomster som ikke var relevante for hotspot-habitatet kalkberg. Kalkberg opptrer ofte i finskala veksling med andre naturtyper, blant annet åpen grunnlendt kalk-mark i Oslofjord-området, og arbeidet med kalkberg i ARKO ble satt i gang som en utvidelse av arbeidet med dette habitatet. Kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble derfor lagt til de samme polygonene som ble kartlagt i åpen grunnlendt kalkmark, og egenskapsdata derfra ble benyttet i analysene. I tillegg ble flere indikatorvariabler som anses for viktige for kalkberg registrert. Samlet for hele Norge omfatter hotspot-habitatet 59 rødlistede lavarter, hvorav 58 er truet (kate-gori sårbar, svært truet eller kritisk truet). Mange forekomster ligger utenfor definisjonsområdet til åpen grunnlendt kalkmark. Overvåking av kalkberg kan derfor ikke utføres som en del av dette hotspot-habitatet. I Indre Oslofjord ble en rekke nye forekomster av seks rødlistede kalkbergslav funnet i løpet av feltarbeidet. Nedbygging, gjengroing, slitasje og tråkkskader anses som de viktigste negative påvirkningsfak-torene. Viktige naturlige økologiske variabler er solinnstråling, helning, eksposisjon, bergartens kalkrikhet og struktur, og et relativt kontinentalt klima. Flest lokaliteter var relativt bratte, var vendt mot sørøst, sør eller sørvest og hadde høy solinnstråling. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og artene knyttet til hotspot-habitatet. Foreløpige forslag til et overvåkingsopplegg og skisse til vi-dere arbeid med hotspot-habitatet kalkberg er beskrevet i kapittel 7. Kalkberg, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, Norge, Calcareous rock, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, Norway
Forfattere
Sølvi Wehn E. Gunilla A OlssonSammendrag
This paper reports on the performance of the red-listed Primula scandinavica, endemic to Scandinavia. The study took place in Jotunheimen, Norway. We evaluated occurrence, density and sexual reproduction variables (number of fertile individuals and number of seed capsules). Habitats were registered as land-cover categories (historical and current; broad habitat types) and habitat patch classes (semi-natural and natural; fine-grained habitat types). Spatial overlay analyses and maximum likelihood tests of generalized linear mixed models (GLMMs) were performed to assess the habitat quality of the land-cover categories and the habitat patch classes. In most (96%) of the observed occurrences the species was located at a site that had open vegetation 40 years ago but is now becoming forested or covered by shrubs. The highest densities of P. scandinavica were found in “heathland” and “grassland in transition into woodland”, while the potential for sexual reproduction was highest in “grassland” and lowest in “grassland in transition into woodland”. The results indicate that many of the populations in the study area are remnants and that the habitats of highest quality are semi-natural habitat patches. The changed land use practices in mountain areas have resulted and will result in fewer and smaller populations. However, as also climatic conditions will change it is not straightforward to predict the future performance of P. scandinavica.
Sammendrag
Delrapport 3 fra arbeidet med utvikling av et grunnlag for statistikk for eiendommer med utmark, utført på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og i samarbeid med SSB. Rapporten tar for seg de 5 400 eiendommene og enkeltteigene over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret fra rapport 2, og gir noen indikatorer på nåværende bruk og potensial for fremtidig bruk. Her har vi valgt å bruke offentlige landsdekkende kartdata om bebyggelse, kraftanlegg, beitebruk for husdyr og rein, tilgjengelighet til vei og vernebestemmelser.