Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
James Kisaakye Dennis Beesigamukama Solveig Haukeland Sevgan Subramanian Paul K. Thiongo Segenet Kelemu Chrysantus M. TangaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mark A. Anthony Leho Tedersoo Bruno De Vos Luc Croisé Henning Meesenburg Markus Wagner Henning Andreae Frank Jacob Paweł Lech Anna Kowalska Martin Greve Genoveva Popova Beat Frey Arthur Gessler Marcus Schaub Marco Ferretti Peter Waldner Vicent Calatayud Roberto Canullo Giancarlo Papitto Aleksander Marinšek Morten Ingerslev Lars Vesterdal Pasi Rautio Helge Meissner Volkmar Timmermann Mike Dettwiler Nadine Eickenscheidt Andreas Schmitz Nina Van Tiel Thomas W. Crowther Colin AverillSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Forfattere
Bente Føreid Edesi Liina Symanczik Sarah Mette Thomsen Çağrı Akyol Luis Inostroza Tommy Olsen Susana Mentxaka Marta Rivas Margot Dulais Cécile Thonar Nicolas Luburic Eddy Montignies Dannie O'Brien Nagore Guerra GorostegiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marita Bjørnvik Overmo Fulvia Tambone Marta Dell'Orto Fabrizio Adani Corinne Andreola Salman Nisar Josué González-Camejo Bente FøreidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Ræbild Kesara Anamthawat-Jónsson Ulrika Egertsdotter Juha Immanen Anna Monrad Jensen Athina Koutouleas Helle Jakobe Martens Kaisa Nieminen Jill Katharina Olofsson Anna-Catharina Röper Jarkko Salojärvi Martina Strömvik Mohammad Vatanparast Adam Vivian-SmithSammendrag
Polyploidy, or genome doubling, has occurred repeatedly through plant evolution. While polyploid plants are used extensively in agriculture and horticulture, they have so far found limited use in forestry. Here we review the potentials of polyploid trees under climate change, and investigate if there is support for increased use. We find that polyploid trees like other plants have consistent increases in cell sizes compared to diploids, and that leaf-area based rates of photosynthesis tend to increase with increasing levels of ploidy. While no particular trend could be discerned in terms of biomass between trees of different ploidy levels, physiology is affected by polyploidization and several studies point towards a high potential for polyploid trees to adapt to drought stress. The ploidy level of most tree species is unknown, and analysis of geographical patterns in frequencies of polyploid trees are inconclusive. Artificial polyploid trees are often created by colchicine and in a few cases these have been successfully applied in forestry, but the effects of induced polyploidization in many economically important tree species remains untested. Polyploids would also be increasingly useful in tree breeding programs, to create synthetic hybrids or sterile triploids that could control unwanted spreading of germplasm in nature. In conclusion, this review suggests that polyploid trees may be superior under climate change in some cases, but that the potential of polyploids is not yet fully known and should be evaluated on a case-to-case basis for different tree species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ilona Knollová Milan Chytrý Helge Bruelheide Stefan Dullinger Jutta Kapfer Franz Essl John-Arvid Grytnes Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag