Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
David Barland Lars NesheimSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991
Sammendrag
I forskningsprogrammet for naturbasert avløpsteknologi (NAT-programmet) har ulike naturbaserte renseløsninger for avløpsvann fra boliger i spredtbygde strøk blitt utviklet og vurdert. I denne rapporten vurderes økonomiske og miljømessige forhold for behandling av avløp i spredt bebyggelse med jordrenseanlegg og våtmarksfiltre, som NAT-forskere har utviklet og tilpasset norske forhold i tillegg til typegodkjente minirenseanlegg. Ved vurdering og sammenligning er det vist drifts- og anleggskostnader for anlegget og for den enkelte bolig fordelt på de enkelte deler av avløpssystemet (oppsamling, transport og behandling) samt kost-effekt og restutslipp for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det er vurdert anleggsstørrelser fra enkeltbolig-anlegg og opp til anlegg for 300 personer. Det er både benyttet erfaringstall for kostnader fra etablerte anlegg og utviklet kostnadsmodeller på basis av grunnlagsdata fra NAT-programmets andre prosjekter. Data om renseeffekt er hovedsaklig basert på erfaringer fra NAT-programmet. [...]
Sammendrag
Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]
Sammendrag
Hovedformålet med prosjektet har vært å utvikle en modell for etterspørselen etter meieriprodukter til hjelp for Prognoseutvalget for melk. Dette utvalget lager prognoser på kort og mellomlang sikt for produksjonen av melk. Med den nye modellen vil de også ha muligheten til å lage scenarieanalyser for konsumentenes etterspørsel etter meieriprodukter. På grunnlag av data fra Norske Meierier, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå er det estimert etterspørselsfunksjoner for meieriprodukter og enkelte andre varegrupper. En variant av almost ideal demand system (Deaton og Muellbauer, 1980) er brukt for å estimere funksjonene. En metode for å redusere antall parametre som skal estimeres er å dele opp varene i systemer der etterspørselen etter varene innenfor hvert av systemene henger nært sammen. Vi sier da at etterspørselen etter varer i ulike systemer er svakt separable. Dette innebærer at prisendringer på varer i et system bare påvirker etterspørselen i et undersystem gjennom endringer i totalutgiften. For å finne frem til de endelige prognoseligningene er det estimert fire systemer: Ikke-varige forbruksgoder: ikke-alkoholholdige drikkevarer; ost, fett og spesialmelk; andre matvarer; andre ikke-varige forbruksgoder og tjenester. Ost, spesialmelk og fett: hvitost; brunost; fett; spesialmelk. Drikkevarer: melk; varme drikker; brus; andre kalde drikkevarer. Melk: h-melk; skummet melk; lettmelk; surmelk. [...]
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sven Kleppa Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Vi benyttet forventnings-varians porteføljeanalyse utviklet av Markowitz (1959), på NILFs driftsgranskinger fra 1991-96. Optimale porteføljevalg ble approksimert med kvadratisk programmering. Resultatene viste at norske bønders reelle tilpasninger avviker noe i forhold til optimale valg av risiko og dekningsbidrag, spesielt for driftsformene kornproduksjon og bruk med kombinert korn-, melk- og storfeslaktproduksjon. Det kan være flere årsaker til at bøndene tilpasser seg fra effisiensgrensen, blant annet: transaksjonskostnader forbundet med skifte av produksjoner, offentlige reguleringer som konsesjonsgrenser og kvotereguleringer begrenser ofte optimale porteføljevalg, klimatiske og topologiske forhold varierer mye i Norge og mange produksjoner er utelukket i enkelte områder eller utelukket som alternativer i analysen, og arbeidsmessige forhold kan være begrensende for produksjonssammensetning. Analysen indikerer at offentlige tilskuddsordninger har bidratt til å redusere produksjonen av risikable produksjoner som poteter og grønnsaker. Porteføljemodellen bygger på strenge forutsetninger og modellene har flere svakheter. Vi tror imidlertid at porteføljemodeller kan fungere som beslutningsstøtte sammen med mer tradisjonelle analyser, subjektiv informasjon og skjønn innen problemstillinger i landbruket.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.