Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har i 1990 i samarbeid med Institutt for plantekultur, Institutt for hagebruk, Jordforsk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging og Statens plantevern utredet konsekvensene for jordbruksproduksjonen av økte klimagassutslipp. Prognosene for klimaendringen som vil følge av økningen i klimagassutslipp fram til år 2030, utarbeidet for Den interdepartementale klimagruppen, er lagt til grunn for utredningsarbeidet. Utredningen dekker virkningene på planteproduksjonen,- på fordelingen av jordbruksareal på klimasoner,- på jordtap og tap av plantenæringsstoffer,- på bruk av plantevernmidler og mulige økonomiske konsekvenser av klimaendringen, herunder konsekvensene for behovet for jordbruksareal, arbeidskraft og øvrige innsatsfaktorer,- for konkurranseevne og i noen gradfor geografisk fordeling. De økonomiske beregningeneerutført ved hjelp av en lineær programmeringsmodell, Selvforsyningsmodellen, som er tilpasset formålet. [...]
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arne Ivar SletnesSammendrag
De senere år har andelen av hogstklasse III økt i de fleste norske fylker. Dette har ført til ønsker om å finne kuberingsmetoder som er raske, og som samtidig er rimelig nøyaktige. Med bakgrunn i NISK sine produksjonsflater er det utarbeidet kuberingsfunksjoner med treantall (N), grunnflateveid middelhøyde (HL) og grunnflatemiddeldiameter (Dg) som forklarende variable. Det er laget funksjoner for gran, furu og bjørk. Funksjonene er testet på et uavhengig materiale, bestående av 149 prøveflater. 125 av disse ligger i granbestand, de resterende er flater i furubestand. Det mangler testmateriale for bjørkefunksjonen. Testingen viser gode resultater når de uavhengige variable forutsettes korrekt bestemt. Feil bestemmelse av variablene vil derimot medføre betydelige feil på kubikkmassen. Noe av hensikten med kuberingsmetoden er at den skal være mer effektiv enn dagens metoder. Det største problem i registreringsarbeidet vil være å bestemme korrekt middeldiameter på en rask måte. Det er gjort tidsstudier av tretelling og oppklaving på 100 kvadratmeter store prøveflater. Et enmannslag og et tomannslag er tidsstudert på et begrenset antall flater. I tillegg er tidsforbruk ved relaskopering i hogstklasse III undersøkt. Resultatene tyder på at tidsforbruket er lavere ved tretelling enn ved oppklaving, og at tretelling medfører størst tidsbesparelse i de tilfeller registreringen utføres av et enmannslag. Likevel anbefales det ikke å erstatte oppklaving med tretelling i hogstklasse III ved systematisk prøveflatetaksering, da dette vil redusere nøyaktigheten ved takseringen. Tidsstudier tyder på at det generelt er raskere å relaskopere enn å foreta tretelling i hogstklasse III, spesielt hvis en benytter relaskopfaktor 2 (men også faktor 1). Tretelling kan likevel være et aktuelt alternativ ved bestandstaksering,særlig i yngre hogstklasse III. Kjennskap til treantallet er interessant også i andre sammenhenger, og relaskopering kan være vanskelig å utføre nøyaktig i unge tette bestand. En kombinasjon av tretelling og relaskopering kan være aktuelt dersom en skal benytte dataene i avvirkningsberegninger. Dg kan bestemmes rimelig nøyaktig ved hjelp av grunnflatesum og treantall.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Morten Nitteberg Leif Kjøstelsen Ola Sørhagen Torstein Lisland Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.
Forfattere
Rolf A. OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Basisdensitet, fastmasseprosent, råvolumvekt, rå-løsvolumvekt, tørrstoffprosent og tørr-løsvolumvekt er målt og beregnet for en rekke lass av flisvirke levert fra sagbruk til forskjellige industritomter ved treforedlingsindustri. Gjennomsnittlig basisdensitet for granflis er beregnet til 390 kg/m3 (Tabell 1). Den tilsvarende densitet for furuflis er 415 kg/m3 (Tabell 2). Differansen er signifikant. Fastmasseprosenten er målt ved leveringssted. I gjennomsnitt for granflis er denne fastmasseprosenten beregnet til 37,4% (Tabell 3). For furuflis er den tilsvarende fastmasseprosent 38,1 (Tabell 4). Furuflisen har en signifikant høyere fastmasseprosent enn granflisen når leveringsstedet er det samme. Fastmasseprosenten opplastet sagbruk kan beregnes ut fra avtaler mellom partene. I gjennomsnitt for granflisen er fastmasseprosent, korrigert til opplastet sagbruk, beregnet til 34,7% (Tabell 5). Den tilsvarende fastmasseprosent for furuflisen er 35,6% (Tabell 6). Råvolumvekten (forholdet mellom råvekt og fastvolum) er beregnet ut fra lassvekt, og et fastvolum beregnet på grunnlag av målt basisdensitet og tørrstoffprosent. Gjennomsnittlig råvolumvekt for granflisen og furuflisen er henholdsvis 911 kg/m3 (Tabell 7) og 966 kg/m3 (Tabell 8). Rå-løsvolumvekten (råvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis og furuflis beregnet til henholdsvis 339 kg/lm3 (Tabell 9) og 371 kg/lm3 (Tabell 10). De tilsvarende rå-løsvolumvekter, korrigert til opplastet sagbruk, er henholdsvis 318 kg/lm3 (Tabell 11) og 347 kg/lm3 (Tabell 12). Forskjellen i rå-løsvolumvekt mellom treslag er signifikant. Tørrstoffprosenten for granflis og furuflis er i gjennomsnitt beregnet til henholdsvis 44,2% (Tabell 13) og 43,5% (Tabell 14), varierende fra under 30% til over 80% (Fig. 1-5). Tørrstoffprosenten varierer systematisk med leveringstidspunkt gjennom året (Fig. 6-9). Ved samme leveringstidspunkt er det ikke noen signifikant differanse i tørrstoffprosent mellom granflis og furuflis. Tørr-løsvolumvekten (tørrvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis i gjennomsnitt beregnet til 147 kg/lm3 (Tabell 15). For furuflis er det tilsvarende gjennomsnittstall 162 kg/lm3 (Tabell 16). De tilsvarende tall for den korrigerte tørr-løsvolumvekten er henholdsvis 137 kg/lm3 (Tabell 17) og 151 kg/lm3 (Tabell 18).