Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Fremavl er viktig for norske gartnere for å sikre virusfritt materiale som er fritt for farlige skadegjørere som tomatbronsetoppvirus.

Sammendrag

I forskningsprogrammet for naturbasert avløpsteknologi (NAT-programmet) har ulike naturbaserte renseløsninger for avløpsvann fra boliger i spredtbygde strøk blitt utviklet og vurdert. I denne rapporten vurderes økonomiske og miljømessige forhold for behandling av avløp i spredt bebyggelse med jordrenseanlegg og våtmarksfiltre, som NAT-forskere har utviklet og tilpasset norske forhold i tillegg til typegodkjente minirenseanlegg. Ved vurdering og sammenligning er det vist drifts- og anleggskostnader for anlegget og for den enkelte bolig fordelt på de enkelte deler av avløpssystemet (oppsamling, transport og behandling) samt kost-effekt og restutslipp for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det er vurdert anleggsstørrelser fra enkeltbolig-anlegg og opp til anlegg for 300 personer. Det er både benyttet erfaringstall for kostnader fra etablerte anlegg og utviklet kostnadsmodeller på basis av grunnlagsdata fra NAT-programmets andre prosjekter. Data om renseeffekt er hovedsaklig basert på erfaringer fra NAT-programmet. [...]

Sammendrag

Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]

Sammendrag

Hovedformålet med prosjektet har vært å utvikle en modell for etterspørselen etter meieriprodukter til hjelp for Prognoseutvalget for melk. Dette utvalget lager prognoser på kort og mellomlang sikt for produksjonen av melk. Med den nye modellen vil de også ha muligheten til å lage scenarieanalyser for konsumentenes etterspørsel etter meieriprodukter. På grunnlag av data fra Norske Meierier, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå er det estimert etterspørselsfunksjoner for meieriprodukter og enkelte andre varegrupper. En variant av almost ideal demand system (Deaton og Muellbauer, 1980) er brukt for å estimere funksjonene. En metode for å redusere antall parametre som skal estimeres er å dele opp varene i systemer der etterspørselen etter varene innenfor hvert av systemene henger nært sammen. Vi sier da at etterspørselen etter varer i ulike systemer er svakt separable. Dette innebærer at prisendringer på varer i et system bare påvirker etterspørselen i et undersystem gjennom endringer i totalutgiften. For å finne frem til de endelige prognoseligningene er det estimert fire systemer: Ikke-varige forbruksgoder: ikke-alkoholholdige drikkevarer; ost, fett og spesialmelk; andre matvarer; andre ikke-varige forbruksgoder og tjenester. Ost, spesialmelk og fett: hvitost; brunost; fett; spesialmelk. Drikkevarer: melk; varme drikker; brus; andre kalde drikkevarer. Melk: h-melk; skummet melk; lettmelk; surmelk. [...]

Sammendrag

Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]