Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

Registreringer av vekst og kvalitetsegenskaper ble utført sommeren 1992 i 110 granbestand i Østfold. Av bestandene var 79 av mellomeuropeisk, 21 var av norsk CØ1 og 10 var av ukjent proveniens. De mellomeuropeiske proveniensene var fra fire områder i Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10 og MUR13) og fra ett område i syd-vest Tyskland (FRE9). Bestandene representerer et tilfeldig utvalg av plantefelt fra 1965, fordelt over hele fylket. To eller flere takstflater på 50 m2 ble tilfeldig lagt ut i hvert bestand. Diameter ble målt på alle trær på hver flate. Det ble gjort registreringer i tre klasser av hver av egenskapene:gankvist kvistmengdestammeretthetandre skader. Høyder ble målt på et utvalg av trærne, slik at stående volum kunne estimeres for hvert bestand. Plantefeltene med mellomeuropeisk proveniens har på skogsmark i gjennomsnitt 8,8% høyere volum enn feltene med CØ1. En har derfor ikke fått den betydelige produksjonsøkningen som mange forventet ved planting av slike provenienser. Det er små vekstforskjeller mellom de østerrikske proveniensene, mens FRE9 er noe svakere. Bestandene med mellomeuropeiske provenienser har betydelig mer skader og tekniske feil enn de norske. I gjennomsnitt har 26% av trærne i norske bestand minst én gankvist, mot 58% for de mellomeuropeiske. CØ1 proveniensen er også betydelig bedre for kvistmengde og stammeretthet. Når alle egenskapene sees samlet, kommer CØ1 proveniensen best ut: 30% av trærne kommer i beste klasse og vil gi skurtømmerkvaliteter. I skogbestand med mellomeuropeiske provenienser viser tilsvarende tall at: 6,7% av trærne kommer i beste klasse og det er få trær som vil gi skurtømmerkvaliteter. Kvaliteten på bestand med mellomeuropeiske provenienser er dårligere på tidligere dyrka mark enn på skogsmark. Innenfor hver proveniens er det stor variasjon mellom bestand både for vekst og kvalitetsegenskaper. Konklusjonen fra vurderinger av verdiutviklingen i bestand med dårlig kvalitet er at:de bør avvirkes noe tidligere enn bestand med normal utviklingdet er rent unntaksvis at tynninger kan foretas.

Sammendrag

Rapporten beskriver forurensningseffekter i skogvegetasjonen i Mosjøen og omegn, relatert til fluoridutslipp fra et aluminiumverk. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser av fluorid i plantedeler. Kritisk belastningsgrense er overskredet i et større område rundt aluminiumverket, hvor det er påvist sviskader på arter i skogvegetasjonen. Nærområdene til verket er de mest forurensningsbelastede, og konsentrasjonene av fluorid i blad og nåler avtar med økende avstand fra aluminiumverket. Sviskader forårsaket av fluorid er funnet på liljekonvall opp til 10 km fra aluminiumverket i hovedvindretningen. Utbredelse av sviskader, konsentrasjoner av fluorid i analyserte plantedeler og sammensetning av lav på granstammer viser at forurensninger av fluorid har forårsaket moderate vegetasjonsskader. Analyser viser godt samsvar mellom fluoridopptak i planter og visuell vurdering av skadeomfanget.

1992

Sammendrag

The defence of Norway spruce against a combined attack of the bark beetle Ips typographus and its associated blue-stain fungi is based upon a) constitutive resin stored in ducts of the bark and sapwood, and b) induced resinosis in reaction zones surrounding the point of infection. Empirically, beetle epidemics are associated with external stresses, drought being a particularly prominent factor. An attempt was made to mechanistically explain the apparent link between drought and infestations, through studying after-effects of drought on the induced defence in stressed trees. In the field, 3-5.5 m tall trees were exposed to artificial drought over three growth seasons to investigate whether this treatment would predispose them to fungal infection in a fourth season when drought was absent. Pre-dawn xylem water potentials down to -1.85 MPa and a considerable foliage depletion were recorded. In the fourth season, the trees were inoculated with Ophiostoma polonicum, a pathogenic associate of Ips typographus. No difference in susceptibility could be seen between drought stressed trees and unstressed controls. Carbohydrate concentrations of foliage and branch bark were slightly enhanced and mineral nutrient concentrations strongly reduced in stressed trees.