Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Anders Lunnan L. UnderdalSammendrag
Målsettinga med prosjektet er å hjelpe eksisterende trebearbeidende bedrifter i Fjellregionen til konsolidering og vekst. Dette gjøres gjennom en strategisk planprosess. Ideen og opplegget er hentet fra USA, og i denne rapporten presenterer vi resultatene fra datainnsamlings-, analyse-, og strategi-formuleringsfasen i prosjektet. Nærmere halvparten av bedriftene vurderte arbeidskraft som en viktig flaskehals. Flertallet av disse vurderte kompetanse, eller mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse som det viktigste problemet. Vi fant også at faglært arbeidskraft har fått større betydning i løpet av de siste årene, og at 52% av bedriftene opplever det som vanskelig å rekruttere denne type arbeidskraft. Materialet vårt indikerer at det særlig er laftebedriftene og sagbruka som sliter med dette. Laftebedriftene oppgir mangelen på godkjent fagutdanning som en av grunnene til at dette er en flaskehals. I undersøkelsen kom det fram at 33 av bedriftene har planlagt framtidige investeringer på til sammen vel 31 millioner kroner. Nyinvesteringene medfører at behovet for arbeidskraft vil øke i løpet av de neste 3-4 årene. I følge bedriftene vil 33 nye arbeidsplasser bli skapt, og de fleste vil komme i snekker-verksteder- og håndverksbedrifter. I tillegg fant vi at de teknologiske og markedsmessige endringene vil medføre at det vil stilles nye krav til arbeidskraftens kompetanse og ferdigheter. 28% av bedriftene mente at markedsendringene vil kreve tilleggsutdanning. 47% av bedriftene vurderte også problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som begrensende for bedriftens evne til å drive nyskaping og produktutvikling. Andre flaskehalser var råstoff(tilgang, kvalitet), markedsføring/salg og økonomistyring(sikring av lønnsom drift). Vi fant at 30% av bedriftene deltar i en slags form for organisert nettverk/samarbeid. Mest aktive er bedrifter i gruppen ”andre”: 40% av disse deltar i samarbeid av denne typen. Sagbruka var de minst aktive. Med tanke på nyskaping, mener 17% av bedriftene at få samarbeidstradisjoner/”svak samarbeids-kultur i næringslivet” virker begrensende på nyskaping i bedriften. Bedriftene signaliserte stor interesse for kompetanseoppbygging. Interessene var noe sprikende mellom de ulike bedriftstypene, men sett under ett var det markedsføringsstrategi, utdanning/trening av arbeidskraft og ledelse av småbedrifter som fikk størst oppslutning. Dette samsvarer også bra med hva bedriftene oppfatter som de viktigste flaskehalsene. På grunnlag av resultatene fra bedriftsbesøkene ble det utarbeidet forslag til ulike strategier og tiltak med tanke på å hjelpe de eksisterende bedriftene innen trebasert næring i Fjellregionen til videre vekst og utvikling. Strategiene er delt inn i fire hovedgrupper, og under hver hovedstrategi er det foreslått aktuelle tiltak. De ulike tiltakene ble diskutert og prioritert av prosjektrådet i møte den 19/6-2000. Følgende tiltak ble det bestemt at en skulle gå videre med i neste fase av prosjektet: Videreføre eksisterende og utvikle nye tiltak i forhold til å styrke relasjonen skole – næringsliv. Arrangere bedriftslederseminar/seminarrekke med faglig interessante tema. Stimulere til samarbeid mellom bedrifter og næringer ved å legge til rette møteplasser for bedriftene. Utvikle kriterier for gode arbeidsplasser (HMS, internkontroll). For hvert av disse tiltaka er det minimum tre personer fra prosjektstyret/rådet som har sagt seg villig til å gjøre en innsats. Arbeidet vil bestå i en mer nøyaktig presisering av innholdet i tiltaket, hvordan det skal gjennomføres, samt å bistå under selve gjennomføringen. Gruppene rapporterer til prosjektstyret under selve arbeidet og vil være ferdig med sitt arbeid innen første mai 2001. Prosjektet avsluttes i juni 2001. Modellen som prosjektet har fulgt har vist seg fruktbar så langt og det vil være av stor interesse å få prøvd ut lignende prosjekter andre steder. Etter de erfaringene en nå har kan et nytt prosjekt kjøres betraktelig rimeligere enn dette prosjektet som er å betrakte som et pilotprosjekt.
Forfattere
Marc H. Schneider J.G. Phillips Stig LandeSammendrag
Filling wood cell cavities or modifying walls with polymer improves mechanical properties and reduces influences of moisture and biodeterioration agents. Properties of untreated wood and wood polymer composites are presented in the paper.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Erfaringer fra endringer og forbedringer i skogbruksplanen som følge av PROSJEKT TØMMER-KVALITET er beskrevet. Et begrenset antall bestand er fulgt opp mht. gererelle skogregistreringer og spesielle opplysninger knyttet til innmålingsvolum og sortiments-fordeling. Muligheten for å bygge opp planen i et hierarkisk system er anbefalt vurdert. Dette vil ha en peda-gogisk side (hoveddata kan presenteres mer oversiktelig), en teknologisk (tilpasset moderne IT) og en komersiell (økende detaljeringsgrad som tilleggsytelse). Generelle bestandsdata er i hovedsak greitt registrert. Høydeklasse - forutsatt tilstrekkelig nøyaktig bestemt - gir antagelig en god indikasjon på virkeskvalitet. En metode for estimering av diameter-fordeling i bestand er beskrevet. Omregningen fra registreringer i bestandet via brutto bestandsvolum frem til netto salgsvolum er kompleks og uoversiktelig. Estimering av bestandsvis råterisiko synes å være en betydningsfull forbedring. Den direkte sammenheng mellom råtefrekvens og volumreduksjon/sortimentsfordeling har det pga. begrenset materiale ikke vært mulig å verifisere. I de undersøkte hogster har det alltid vært større eller mindre avvik mellom planens bestand og virkelig hogstområde. Dette er antagelig typisk for mange avvirkninger. Eiendommenes totale tømmervolum blir da viktig, mens absolutte volumtall for enkeltbestand blir mindre betydningsfullt. Overgang til å angi volum pr. arealenhet og treslagsandeler (heller enn absolutte tømmervolum) på bestandsnivå bør vurderes. Bruk av skjønnsmessige opplysninger med lav nøyaktighet bør begrenses.
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lönneborg Marianne JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
Denne veiledninga er spesielt retta mot klassifikasjon av vegetasjonen på utvalgsflater. Den er en videreutvikling av de beskrivelsene som er gitt i Larsson, J.Y., Kielland-Lund, J. og Søgnen, S. M: `Barskogens vegetasjonstyper`, Landbruksforlaget 1994. Hovedenhetene i skog er overveiende de samme som de som er presentert i Fremstad, E.: `Vegetasjonstyper i Norge`, NINA – Temahefte 12, 1997, om enn rekkefølgen og navnsettingen er litt ulik. Både ”Barskogens vegetasjonstyper” og ”Vegetasjonstyper i Norge” anerkjenner at det finnes en variasjon innen vegetasjonstyper i skog, en variasjon som dels er regional og skyldes variasjoner i klimaet, dels er den lokal og skyldes variasjoner i vann- og næringstilgang på voksestedet. I tillegg kommer den variasjonen som skyldes hogst og annen bruk av skogareal. Disse variasjonene er ikke systematisk undersøkt, og vil sannsynligvis aldri bli beskrevet i full detalj. Til det er mangfoldet og spennvidden i norsk natur for stor. Selv om kunnskapen om de ulike utformingene er mangelfull, er den viktig for valg av riktige tiltak i praktisk skogbehandling. De to store vegetasjonstypene bærlyngskog og blåbærskog utgjør til sammen 53% av produktivt skogareal. Det er innlysende at dette arealet må inneholde en betydelig variasjon. Spesielt med tanke på valg av foryngelsesmåte, vil kunnskap om de ulike variasjonene eller formene være viktig. Den detaljerte utformingen sier mer om egenskapene til de ulike voksestedene i skog, enn hva hovedtypen gjør. Denne rapporten tar sikte på å sette variasjonen inn i et fast system for å legge bedre til rette for kommunikasjon og formidling av informasjon. Dette er foreløpig sluttprodukt av en prosess som har pågått i flere år med mer eller mindre systematiske observasjoner og registreringer av den variasjonen som finnes i skogen og som kommer til uttrykk gjennom vegetasjonen. Rapporten gjør ikke på noen måte krav på å gi en fullstendig og fullgod beskrivelse av forholdene. Med de mangler og unøyaktigheter som finnes, vil den likevel kunne være et nyttig redskap i riktig forvaltning av skogressursene. Det er ingen endringer i selve klassifikasjons-systemet i forhold til tidligere rapporter over samme tema. Hovedtypene er de samme som før. Men beskrivelsene er fyldigere, det er erkjent at hogstflater og ungskog utgjør ¼ av skogarealet, og først og fremst er teksten illustrert med fargebilder for bedre å visualisere det skogbildet som de ulike regionale og lokale variasjonene gir. Rapporten introduserer et system for mer detaljert beskrivelse av vegetasjonen og dermed enmer presis beskrivelse av de økologiske forholdene på voksestedet, enn det som hovedtypen gir. Dette mer detaljerte nivået er presentert i form av en figur med hovedtypen i sentrum, og med kortfattede beskrivelser av variasjoner rundt denne. Dette gjelder bare de 8 barskogstypene på fastmark.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal Inger Margrethe Heldal Nina Elisabeth Nagy Praveen Sharma Geir Østreng Anders Lönneborg Øystein JohnsenSammendrag
Plants are sessile and have to adjust to the prevailing environmental conditions of their surroundings. This has led to a development of a great plasticity in gene regulation, morphogenesis, and metabolism. Adaptation and defence strategies involve the activation of genes encoding proteins important in the acclimation or defence towards the different stressors.Some of the molecular responses to biotic and abiotic stress factors such as pathogenic fungi or drought are specific, but it has also been shown that similar genes are acitvated by several stressors.At the Norwegian Forest Research Institute we are currently developing a diagnostic tool using the induction pattern of several selected genes from Norway spruce to use as a fingerprint for different types of biotic and abiotic stress. The ultimate goal of this project is to be able to identify unique mRNA expression patterns specific for different stressors such as heat, cold, drought, pathogens etc.In order to study the induction pattern expressed under biotic and abiotic stress, Norway spruce seedlings grown on glass beads in a phytotron we have treated with drought, a root pathogenic fungi (Rhizoctonia sp.), and a combination of drought and the root fungal pathogen.Physiological measurements of height, weight, ion leakage, gas exchange, and chlorophyll fluorescence are taken troughout the experiment. In addition, we have used light and electron microscopy, and immunolocalization to study structural cell and tissue changes. The results so far show great variance in the expression patterns between treatments and over time.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Rammevilkårene for norske sagbruk avviker på vesentlige punkter fra våre konkurrenter. Knappe innsatsfaktorer skal alltid utnyttes maksimalt. De to knappe faktorer er kapital og råstoff. Det blir en utfordring for våre bruk å utvikle anlegg som er optimalt tilpasset våre vilkår, heller enn å kopiere konkurrentene. Vi må å hente ut maksimal verdi av hver enkelt tømmerstokk. Selvom norsk sagbruksindustri er gjenstand for en kraftig strukturell utvikling på eiersiden, er produksjonsanleggene stort sett uendret. Brukene ligger fortsatt inne i landet og retter seg mot det norske trelastmarkedet. Man sliter med synkende tilgang på råstoff og begrenset tilgang på kapital. Bare et svakt gjenskjær av de radikale endringer som foregår i vårt nærområde rundt Østersjøen kan øynes, endringer som utvilsomt vil påvirke næringen i årene fremover
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.