Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet er å omtale anvendelser av geografiske informasjonssystemer (GIS) innen norsk skogbruk der en antar at teknologien kan gi klare nytteverdier. En ser først og fremst på anvendelser på den enkelte skogeiendom. Arbeidet er i hovedsak basert på litteraturstudier. Det redegjøres for ulike definisjoner av GIS, se kapittel 2, og økonomisk nytteverdi ved anvendelse av GIS omtales (kapittel 3). I kapittel 4 påvises det at nytteverdien av GIS-anvendelser vanligvis øker med graden av utnyttelse av det stedfestede datagrunnlaget utover den rene kartproduksjonen, samt ved gjenbruk og flerbruk av dataene. Ulike potensielle anvendelsesmuligheter av GIS innen skogregistrering, skoglig planlegging og driftsteknisk planlegging omtales i kapittel 5. Det understrekes at mange anvendelser vil være forbeholdt skogbedrifter og organisasjoner som selv har tilgang til et GIS. Når det gjelder anvendelser knyttet til skogregistrering, omfatter disse bl.a. bruk av spesialkart i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes også at GIS vil kunne ha en sentral funksjon i forbindelse med ajourføring av bestandskart og de skoglige dataene, og at GIS vil kunne være et integrerende verktøy mellom ulike datakilder, som tradisjonelle feltregistreringer og f.eks. satellittdata. Skoglig planlegging omfatter operativ (kortsiktig) og strategisk (langsiktig) planlegging. I den operative planleggingen kan GIS være et hensiktsmessig verktøy i årsplanleggingen; som f.eks. ved valg av bestand som skal inngå i årets sluttavvirkning. GIS er også egnet til å identifisere arealer der en ønsker å ta spesielle hensyn i skogbehandlingen, som i kantsoner rundt veier og vassdrag. Strategisk planlegging ved hjelp av GIS betinger en integrasjon mellom et GIS og en EDB-basert modell for langsiktig planlegging. Et slikt integrert verktøy gjør det mulig å innføre romlige restriksjoner i planleggingen, som f.eks. restriksjoner på hogstføringen i kantsoner. Effekten av slike restriksjoner på f.eks. balansekvantum kan beregnes. I forbindelse med den driftstekniske planleggingen drøftes bruk av GIS ved ulike former for arealklassifisering. Det nevnes eksempler på inndeling av terrenget etter tekniske og økonomiske kriterier. Bruk av GIS i forbindelse med veiplanlegging omtales også. GIS kan teknisk sett tenkes å benyttes ved alle de operasjoner som inngår i planleggingsprosessen.De store kostnadene som er knyttet til etableringen av det digitale datagrunnlaget, innebærer imidlertid at det er realistisk å utføre bare enkelte av arbeidsoperasjonene i veiplanleggingen ved hjelp av GIS. Det er antatt at mangel på GIS-kompetanse, behov for utviklingsarbeid og behov for strukturering og reorganisering av eksisterende digitale data i skogbruket er faktorer som kan være begrensende for en økende bruk av GIS i norsk skogbruk.

Sammendrag

I denne rapporten legges det fram resultater fra et forsøk med planting av gran på vegetasjonsrik innmark, der planteplater av papp ble benyttet for å begrense skadevirkningen av vegetasjonen. Planteplater blir i forsøket sammenlignet med 3 vanlig brukte metoder ved planting på vegetasjonsrik mark, - nemlig urørt vegetasjon, rydding med sigd i planteflekkene og flekksprøyting av vegetasjonen. Foruten resultater fra granplantenes høydeutvikling inneholder rapporten resultater vedrørende planteskader, planteavgang, metodenes effektivitet i forhold til vegetasjonen, og planteplatenes stabilitet i forhold til vind. Ved anlegg av forsøket ble noen plater lagt løst på, mens andre plater ble festet til marken. Forsøket viste at det første året var planteplatene svært ustabile i forhold til vind. Erfaringene fra dette forsøket tyder på at det vil være nokså sjansebetont å bruke planteplater på innmark, uten at de på en eller annen måte blir festet. Dette bekreftes av resultatene fra et orienterende forsøk i Fana. Festing av platene til marken med trehaker eller små steiner virket ganske effektivt. Den første vekstsesongen var det en god del toppskader på plantene, - noe mindre for planteplater enn for de andre metodene. Seinere i forsøksperioden ble det registrert lite planteskader. Det har ikke på noe tidspunkt vært signifikante forskjeller i planteskader mellom metodene. Planteavgangen har vært relativt stor. Planteplater hadde mindre planteavgang enn rydding med sigd og flekksprøyting de første to årene. Ved avslutning av forsøket hadde dette jevnet seg helt ut. Urørt vegetasjon hadde da 30,5 % og de andre metodene 20-23 % planteavgang. Planteavgangen er ikke signifikant forskjellig mellom metodene.Granplantene i flekker som var sprøytet, hadde i slutten av forsøksperioden større høydevekst enn granplanter behandlet på annen måte. Høsten 1991 var middelhøyden for flekksprøyting (93,0 cm) signifikant større enn middelhøyden for de andre metodene. Middelhøyden for planteplater var omtrent den samme som for urørt vegetasjon og rydding med sigd (75-78 cm).

Sammendrag

Alum shale and till soils overlying alum shale bedrock were analysed for aqua regia and NH4OAc/EDTA extractable Pb, Cu, Zn, Ni, Mn and Cd. The means of these determinations were compared with those of Norwegian, Finnish and Swedish non-alum shale soils. Alum shale soils seemed to contain higher amounts of both total and easily extractable Cu, Zn, Ni and Cd. Total Pb content also seemed to be higher in the alum shale soils. The relative availability of Cd, Ni and Mn, expressed as the ratio of NH4OAc/EDTA to aqua regia extractable, was found to be greater than that of Pb, Cu and Zn in the alum shale and till soils.

Sammendrag

Forsøkene med drift av tredeler av bjørk ble gjennomført som en del av en analyse av alternative råstoff-leveranser til sponplatefabrikken Arbor Hattfjelldal A/S. Det ble gjennomført forsøk med både motormanuell og mekaniert hogst. I forbindelse med utkjøringen ble tredelene fortrinnsvis kjørt ut sams, men sortering av virket i rot- og toppdeler ble også forsøkt. Til den mekaniserte hogsten og utkjøringen ble det benyttet en lastetraktor spesielt oppbygd for drift av tredeler. Til utkjøringen etter den motormanuelle hogsten ble det benyttet en vanlig lastetraktor. Driftsmetodene ble forsøkt i to felter med henholdvis 4,7 m3 pr. daa (felt 1) og 2,1 m3 pr. daa (felt 2). Middeldimensjonen for felt 1 var 169 dm3 og 99 dm3 for felt 2.Forsøkene viste at tredelsmetoden kan benyttes i bjørkeskog uten at det nødvendigvis må investeres i spesialutstyr. For de mest effektive systemene var forskjellen mellom mekanisert og motormanuell drift ca. 5 % (108-115 kr. pr. tonn ved 250 m kjørelengde). Hvorvidt det er lønnsomt å benytte tredelsmetoden vil være avhengig av den prisen en kan oppnå for mermassen ved levering av tredeler.