Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore VikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Roar FlatlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Nilsen John Y. LarssonSammendrag
Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.