Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Albert WinsentsSammendrag
Viktige parter innen skogsdrift og virkesomsetning ønsker kontinuerlig avvirkning gjennom året, noe som fører til økt andel barmarksdrifter. Dette skjerper kravene til skånsomt utførte skogsdrifter, og øker behovet for kunnskapsbasert planlegging av disse. Fordi skogsdrifter hovedsakelig blir utført med terrenggående utstyr, øker risikoen for kjøreskader - særlig ved hogstformer som setter igjen skog. Granskog er mest utsatt. Skadene kan være i form av sår- og råteskader på gjenstående skog, markskader, erosjon eller skade på jorda som vekstmedium, med redusert tilvekst som resultat. Estetiske problemer ut fra hogstføring og hogstform, faller utenfor denne driftsteknisk rettede publikasjon. Driftssystem, driftsforhold og aktuelle vernehensyn er grunnleggende elementer i plan-legging av skogsdrifter. Grunnleggende informasjon om faktorer av betydning for driftsforholdene, og derved for planlegging av driftssystemer, finnes i dag på flere ulike plasser. Moderne datateknologi (IT) gjør det etterhvert lettere å hente ut på Internett en god del av den informasjonen som er ny, ”under arbeid” eller under fortløpende oppdatering. Men kunnskap som framkom for noen år tilbake, og som det ikke har vært arbeidet med siden, har mindre eller liten sjanse til å kunne hentes på Internett, - den må hentes fra ulike publikasjoner. Det er derfor nødvendig å vite hvor informasjon om viktige faktorer kan finnes. Mye informasjon er eller blir etter hvert kartfestet. Derfor blir bruk av kart, særlig digitale kart, stadig viktigere. Samkjøring av informasjon i digitale systemer (GIS) er kommet i gang, og det vil bli et svært viktig hjelpemiddel etter hvert som nødvendig kvalitetsheving finner sted. Denne publikasjon, som i hovedsak er basert på litteraturstudier, har som målsetting å omtale viktig, grunnleggende informasjon av betydning for driftsforholdene, påpeke en del praktiske hensyn som kan gjøres, og samtidig henvise til hvor dypere og/eller mer dags-aktuell informasjon kan finnes. Det siste er gjort ved å henvise til litteraturliste, eller til institusjoner som er tatt med på egen liste, inkl. henvisning til websider. Fordi kart blir stadig viktigere som informasjonsbærer, er også alle fylkeskartkontorene opplistet.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Inderøy kommune. Til sammen 145 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 20 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene naturbeitemark, kalkrike strandberg, dammer, parklandskap og strandeng. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 46 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 74 er rangert som viktige mens 25 kun har lokal verdi. En høy andel rike edelløvskoger ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Torgersen Torstein LislandSammendrag
Rapporten ” Mekanisering i bratt og vanskelig terreng” er en gjennomgang av eksisterende hogstmaskiner for avvirkning i bratt og vanskelig terreng .Rapportens formål er å undersøke muligheten for å ta i bruk ny teknologi for å lette arbeidsbelastningen og bedre driftsøkonomien ved drift i bratt og vanskelig terreng. Det er gjennomført en litteraturgjenomgang og en studiereise i Europa for å studere et utvalg av maskiner i praktisk arbeide. Totalinntrykket etter studieturen i mai 2000, er at for sikkert arbeid over 45-50% må en enten ha en hjulmaskin med skritteknologi, eller en maskin med sikringsvinsj.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V.R. Nsolomo Halvor Solheim Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aluminium (Al) has been considered to be a central element for risk evaluation of forest damage due to acidification. It has been hypothesised that Al reduces root growth, nutrient uptake and forest vitality. However, forest monitoring studies fail to show correlations between soil acidification and forest health. In general, no direct relation between Al concentration and forest health has been established. Here, Al concentrations in soil solution were manipulated by weekly additions of dilute AlCl3 to levels that are believed to be unfavorable for plant growth. Four treatments (in triplicate) including a reference and three Al addition levels were established. Effects of enhanced Al concentrations on fine root growth, nutrient uptake and crown condition in a mature Norway spruce forest in Norway were tested (1996-1999). After three years of manipulation, crown condition, tree growth and fine root growth were not affected by potentially toxic Al concentrations. However, the Mg content in current year\"s needles decreased at the highest Al addition treatment. The Mg/Al ratio of fine roots of the same treatment had declined too, which suggests that Al blocked Mg uptake at the root surface. The manipulation will be continued for two more years.
Tidsskriftspublikasjon – Maur i Norge V: Den blinde køllebillen og andre maurgjester
Torstein Kvamme
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder Gjerdrum Bjarne Hamar Arne Gunnar SveenSammendrag
Ved Moelven Soknabruket er det satt i gang et treårig FoU-prosjekt innenfor trelasttørking/tre og fuktighet. De sentrale problemstillingene i prosjektet er hva som skjer med trefuktigheten etter at trelasten har forlatt tørkene, og hvilke muligheter som finnes for å redusere sprekkmengden i tørkeprosessen. I tillegg vil implementering av prosjektets resultater i Soknabrukets produksjonsprosess stå sentralt.