Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I frøeng av timotei påvirkes legda ved blomstring i større grad av den totale mengden av tilført nitrogen enn av tidspunktet for vårgjødslinga. I gjennomsnitt av 14 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, har de største frøavlingene i år med stor (1998) og mer normalt (1999) legdepress blitt produsert på ledd hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst har gitt de største frøavlingene. Disse resultatene indikerer at hovedgjødslinga av timotei bør foregå ved vekststart med en supplerende delgjødsling ved begynnende strekningsvekst. Optimal gjødsling til frøeng av timotei er imidlertid avhengig av både jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Optimal gjødslingsstrategi er den samme i `Vega" og `Grindstad", men resultatene indikerer at den nordnorske sorten kan nyttiggjøre større N-mengder enn den sørnorske sorten. Tilførsel av ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) er særlig påkrevet ved Hydro-N-tester-verdier lavere enn 350.
Forfattere
S. Abrahamsen L. Weiseth R. EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Eltun T.M Henriksen O. BjerkeSammendrag
Under gode dyrkingsvilkår gir både erter og åkerbønner større proteinavling enn havre i reinbestand. Bruk av erter i omløpet er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk. Blandingar med erter og havre gir nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, samstundes som ein får mindre legde og større dyrkingstryggleik. Artsblandingar vert difor tilrådd. Kornområda på Austlandet og i Trøndelag ligg på dyrkingsgrensa for noverande handelssortar av erter og åkerbønner, og modningsgraden vil variere med værtilhøva dei einskilde åra. Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. Dei nye halvt bladlause ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei gamle stråsvake og bladrike sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta. Forgrødeverknaden til erter og åkerbønner vil variere mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men førebels resultat tyder på at både erter og åkerbønner gir positiv effekt på etterfølgjane kornavling.
Forfattere
M. Åssveen T.J. Årstad O. Bjerke L. WeisethSammendrag
Formålet med denne forsøksserien er å kunne påvise forskjeller i avling, konkurranseevne og kvalitetsegenskaper for ulike arter og sorter av vårkorn ved økologisk dyrking. det er videre av interesse å prøve å finne ut om det er arts- og sortsforskjeller når det gjelder reaksjon på bruk av underkultur.
Forfattere
U. Abrahamsen H. Riley S. Abrahamsen P.J. MøllerhagenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn og potet i ulike landsdeler i 1999
Forfattere
T.S. Aamlid Å. Susort Å.B. Erøy A.A. StensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S. Aamlid Å. Susort A.A. StensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S Aamlid G. Hommen Å. SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S. Aamlid Å.B. ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S Aamlid G. HommenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag