Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
I fire feltforsøk, våren 1997, ble dypping av stammebasis i voks (Bugstop) sammenlignet med helplantebehandling med insektmidlene Gori 920 L og Bancol, samt to permetrinbaserte forsøkspreparater. I to feltforsøk anlagt våren 1998 ble en ny formulering av voks med lavere smeltepunkt sammenlignet med helplantebehandling med Gori 920 L. Plantenes toleranse overfor ulike temperaturer ved voksbehandlingen, ble da også undersøkt. På alle forsøksfeltene har det vært betydelige populasjoner av rothalsgnagende insekter. Således er avgangen 96 % etter 3 år for ett av feltene for ubehandlete planter. Den beste behandlingen, 4 % Gori 920 L, har da redusert avgangen til ca 30 % etter 3 år. Behandling om våren med 4 % Gori 920 L (23,5 % permetrin), 12 % Bancol 25 FL (28,8 % bensultap) og Bugstop (voks fra Hydro Wax A/S) hadde ikke negativ virkning på strekningsveksten. Det hadde imidlertid de to forsøksformuleringene med permetrin, FP 382/10 og FP 382/12, i det første året etter utplanting. Disse to permetrinformuleringene hadde i tillegg en signifikant større andel planter med dobbelttopp etter to år. Hel behandling med 4 % Gori 920 L på planter som kom rett fra vinterlagring ga ikke plantene redusert apikal dominans. Planter behandlet med Bugstop (1997) har hatt signifikant større avgang enn behandlingene med insekticider både første år (15 %), men spesielt andre år etter utplanting (41 %). Avgangen fortsatte det tredje året til over 50 % mens ubehandlet hadde en avgang på over 75 %. Etter den første vekstsesongen viste det seg imidlertid at det var en noe større andel med planter behandlet med Bugstop som var døde av andre årsaker (ca 10 %). De voksbehandlete plantene hadde også en større andel planter (i likhet med Bancol-preparatet) som hadde fått anmerkning for gule eller svidde nåler over behandlingsområdet. I det andre året er beskyttelsen av Bugstop svært redusert fordi mesteparten av voksen er brutt ned eller falt av. For de andre behandlingene er det ikke signifikante forskjeller i avgang. Bancol-behandlete planter har imidlertid det første året en stor andel planter med betydelige gnagskader. Bugstop har minst andel av denne type skade og signifikant mindre enn Bancol. Men mange av plantene med betydelig gnagskader har overlevet det andre år etter utplanting. Gnagene fortsatte imidlertid det tredje året og gjorde stor skade. På alle feltene er det i tillegg til gnag av gransnutebillen (Hylobius abietis) også gnag av granrotbillen (Hylastes cunicularius). Uten at det ble undersøkt i detalj fikk forfatteren ved siste revisjon et inntrykk av at granrotbillen kanskje sto for den største delen av skadene på felt nr. 2. Her gikk 96 % av kontrollplanten ut. Dette feltet var fuktigere enn de andre, og granrotbillen kunne synes å preferere planter som var satt inntil eller i kvisthauger. Behandling med 4 % Gori 920 L har gitt den beste beskyttelsen mot angrep av snutebiller. Denne behandlingen beskytter plantene godt også i det andre år etter utplanting. Behandlingen med 12 % Bancol kan synes ikke å gi helt den samme beskyttelse som 4 % Gori 920 L, men det er ikke sikre forskjeller mellom preparatene. Det er tydelig tendens med avtagende snutebilleangrep med økende alder på flatene. Men selv fire år etter er det fortsatt betydelige angrep. I det forsøket som ble anlagt våren 1998, og hvor en ny formulering av Bugstop ble testet, er det ikke signifikante forskjeller i avgang mellom Bugstop (4 % avgang) og 4 % Gori 920 L (0,5 % avgang) samme høst mens de ubehandlete plantene skiller seg signifikant med en avgang på 39 %. Etter to vekstsesonger er 16 % av Bugstop-plantene og 8 % av Gori-plantene døde. Det er signifikante forskjeller mellom de behandlete planter og kontrollen der 61 % av plantene nå er døde. Begge midler har m.a.o. gitt svært god beskyttelse første år, og det er beskyttelse også av voksen det andre året. Bieffekter av Bugstop, i form av gule nåler og redusert barmasse, er ikke registrert for den nye formuleringen av Bugstop. Det er påvist en sikker reduksjon i plantenes transpirasjon når temperaturen på voksen er 80 °C eller mer. Det er også funnet en sikker reduksjon i toppskuddlengden med økende temperatur ved behandlingen. Men selv ved en behandling ved 96 °C var det ikke mulig å identifisere mikroskopisk skader på kambium eller rothals. Det er diskutert hvorvidt en tilfeldig bruk av noe større planter ved de høyeste temperaturer kan være årsaken til dette. Uansett synes det betryggende å behandle ved inntil 75 °C med dyppemetoden. Behandling med Bugstop kan være et interessant alternativ til de kjemiske midler når eventuelle bieffekter, som f.eks. ved behandling med for høy temperatur, kan unngås. Også vedheften må bedres slik at midlet kan gi beskyttelse mot snutebillene i to år.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Mørkerespirasjonen i veksande skot av gran (Picea abies) er funnen å samsvara godt med den daglege lengdeveksten. Liknande er funnen i bladskiver av bjørk (Betula pubescens) og alm (Ulmus glabra). Dei årlege akkumulerte respirasjonssummane viste korrelasjon med utbreiingsgrensene for desse treslaga. Det har blitt gjort utrekningar av kva konsekvensar ein mogeleg auke i sommartemperaturen vil få. Over tid vil høgdegrensene for dei to treslaga stiga med opptil 400 meter. Forsøk med bjørk har vist at dette treslaget har stor evne til å tilpassa seg temperaturendringar ved hjelp av ulike kompensasjonsmekanismar.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Insect species in 20 families of Diptera were collected by an equal number of interception traps in spruce forests of different management practice:young regrowth 5-10 years after logging and replantingmanaged old-growth forestgap opening of old-growth forest with plenty of even-aged dead wooda shady remnant biotope of uncultivated old-growth forest with plenty of dead wood in various levels of decay. Forest cultivation seems to favour saprophagous generalists on behalf of the specialised fungal fauna. The species in mycorrhizal fungi were clearly reduced in young regrowth, while species in wood-inhabiting fungi were most diverse in the remnant biotope with a heterogeneous composition of dead wood.The abundance of saprophagous generalists was significantly increased in the managed forest variants (young regrowth and managed old-growth forest). More studies are necessary to evaluate how the shift in decomposer fauna influence nutrient cycling and other ecosystem processes in forests.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Ask er i Norge naturlig utbredt i lavlandet nordover til Trondheimsfjorden, og kan trives i kysttraktene helt til Troms. Den opptrer gjerne i hellinger, helst rasmark og kalkrike urer med frisk fuktighet. På Vestlandet forekommer den ganske hyppig i sør- og vestvendte fjordlier - arealer det tidligere har vært attraktivt å treslagskifte til gran. Å dyrke ask fremstår som et interessant alternativ dersom skogeiere på egnede steder utnytter mulighetene til å produsere brukbare skurstokker gjennom en målrettet skjøtsel. Markedet for asketømmer ser ut til å ta seg opp.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
En undersøkelse ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen har vist at det er gode gevinster å hente ved å bruke plantasjefrø etter krysninger fremfor å bruke vanlig handelsfrø til dyrking av juletrær. Plantemateriale fra helsøsken og halvsøsken i vanlig gran (Picea abies) er et betydelig fremskritt i forhold til bruk av klimaraser (provenienser) som tidligere er nyttet i denne produksjonen. NISK og Skogfrøverket på Hamar kan nå fremskaffe et plantemateriale som har gode juletrekvaliteter. Plantematerialet stammer fra både halvsøsken og helsøsken. Denne artikkelen vil presentere noen resultater fra to avkomforsøk med 100 kontrollerte parkrysninger med anbefalinger og bruksområde for disse krysningene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan Aamlid Natalya Vassilieva Per Arild Aarrestad Michael L. Gytarsky S. Lindmo Rodion Karaban Vladimir Korotkov Tord K. Rindal V. Kuzmicheva Kåre Olav VennSammendrag
Six sites for forest ecosystem monitoring were established to perform a long-term study of effects of air pollution on pine forest ecosystems along a pollution gradient in the border areas between Norway and Russia. The main pollution source is a nickel smelter.Several methods and analyses were used to investigate different compartments of this northern boreal forest ecosystem. The differences in ecological condition and diversity observed among the research sites are probably due to the air pollution load in the area. The elevated concentrations of Ni and Cu detected in plant tissues, the reduced lichen vegetation on stems and on the forest floor, and the reduced or absent moss vegetation are the most obvious impacts in the investigated area.