Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
M. Åssveen H. Linnerud L. WeisethSammendrag
I den økologiske sortsprøvingen ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i 8 godkjente forsøksfelt i 1999, det ble prøvd 12 byggsorter i 6 forsøksfelt og 9 havresorter i 6 forsøksfelt. Det ble gjennomført forsøk både på Østlandet og i Midt-Norge. I tillegg til resultatene for 1999 er det også utarbeidet sammendragstabeller som viser hvordan sortene har gjort det over flere år. I tillegg til avlingsresultater registreres også agronomiske egenskaper som veksttid, strålengde, stråstyrke og sjukdomsangrep. Kvalitetsegenskaper som hektolitervekt, 1000-kornvekt, proteininnhold og falltall registreres også.
Forfattere
M. Åssveen R. Eltun O. Bjerke H. LinnerudSammendrag
Spelt er en gammel, hexaploid hvetetype som dyrkes i svært liten utstrekning i Norge i dag. Det er i perioden 1997-99 gjennomført både sortsforsøk og såtidsforsøk med spelt for å finne ut hvor godt tilpasset den er norske dyrkingsforhold. Speltsortene er i disse forsøkene sammenlignet med sorter av høsthvete, høstrug og rughvete. Basert på tre års prøving ser det ut til at hovedproblemet med speltdyrking under våre forhold er overvintringen. Plantene angripes sterkt av snømugg ved tidlig såing, og overlevende planter synes å være i dårlig kondisjon når våren kommer. Optimal såtid ser ut til å være 1.-2. uke av september, og spelt kan antagelig såes noe seinere enn høsthveten uten at en får avlingsreduksjon av betydning. Spelt har et langt lavere avlingspotensiale enn de andre høstkornartene, og ser ut til å konkurrere best i et økologisk dyrkingsopplegg. Speltsortene har et langt strå og en dårlig stråstyrke, og de blir relativt sterkt angrepet av sjukdommer som mjøldogg og septoria. Spelt har i gjennomsnitt ca. 2 prosentenheter høyere proteininnhold i kornet enn høsthvete, og et falltall på høyde med det vi finner hos høsthvete.
Forfattere
M. Åssveen H. LinnerudSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 8 sorter og linjer av vårrybs i 8 godkjente forsøk på Østlandet i 1999. Av nyere sortsmateriale er sorten Tuli (Bor4189) prøvd lenge nok til å kunne godkjennes for opptak på den norske sortslista. Tuli er en tidlig og yterik vårrybssort med god frøkvalitet.
Sammendrag
Arikkelen inneholder avlingsresultater og lønnsomhetsberegninger fra forsøk med lavintensiv kornproduksjon i årene 1995-1999. To sorter, tre nitrogengjødslingstrinn og tre såmengder inngår i forsøkene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med store doser Karate på 6-7-bladstadiet hadde like gode effekt som dimetoat ved små til middels angrep av havrebladminerflue. Fastac og Decis antas å ha tilsvarende effekt. Midlene er ikke utprøvd ved store havrebladminerflueangrep.
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med pyretoider på seint holkstadium ga redusert angrep av trips, samt økning i avlingens hektolitervekt. I de 6 årene forsøksserien gikk (totalt utlagt 16 forsøk) ble det aldri noe stort tripsangrep. Trips ansees derfor sjelden å gjøre økonomisk skade i korn.
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med dimetoat på 6-7-bladstadiet ga redusert angrep av havrebladminerflue, samt økning i avlingens størrelse og kvalitet. Det var fullgod effekt av 200 ml/daa FK-dimetoat (tilsvarer 100 ml/daa Perfekthion).
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.