Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Kristiansand lufthavn, Kjevik ligger på Kjevik i Kristiansand kommune ca. 10 km nordøst for Kristiansand sentrum. Lufthavna ligger ut mot Ålefjærfjorden ved utløpet av Topdalselva. Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved lufthavna. I vurderingen er det lagt til grunn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. Flyavisingsmidlene er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basert på formiat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av baneavisingsmidler per sesong er stipulert til 45 tonn handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykolforbruk ( I 00 % glykol) er stipulert til ca 60 tonn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Omfanget av naturlig selvrensing er vurdert på grunnlag av jord/løsmasser og klimaforhold og sammenholdt med belastning/spredning av avisingsmidler. Det er under bygging egen plattform for avising med oppsamling av glykolholdig overvann. Det meste av glykolholdig overvann for øvrig, ledes i overvannsrør til Ålefjærfjorden. Overvann med baneavisingsmidler vil i all hovedsak drenere til fire separate overvannssystemer som leder vannet i rør til Topdalselva. Ålefjærfjorden og Topdalselva har resipientkapasitet til åta imot aktuelle mengder med avisingsmidler. Det er ikke behov for tiltak ved Kristiansand lufthavn. Vi vil fraråde brnk av urea til baneavising av hensyn til faren for uheldig gjødselvirkning lokalt i Topdalselva.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Ålesund lufthavn, Vigra. I vurderingen er det lagt til grnnn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. Flyvisingsmidlene er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler base1t på fonniat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av baneavisingsmidler per sesong er stipulert til 50 tonn handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykolforbruk (100 % glykol) er stipulert til 44 tonn, inkludert preventiv anti-icing. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Lufthavna ligger på Vigra. Overvann fra lufthavna drenerer til sjøen, dels i og dels nær fuglefredningsområder. Det er lite trolig at de planlagte maksimale utslippene vil få negative konsekvenser for miljøet, og det er derfor ikke behov for tiltak.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved brnk av avisingsmidler ved Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en "worst case"-situasjon. Kristiansund lufthavn, Kvernberget ligger på Nordlandet i Kristiansund kommune. Flyplassen ligger på et platå som delvis er naturlig og delvis er skapt gjennom sprengning og oppfylling. Områdene omkring er kupert og består for en stor del av bart fjell og områder med liten losmasseoverdekning. Grontområdene langs rullebanen er anlagt på organiskjord, hvorav noe er naturlig og noe er tilfort som dekkmasser over steinfyllinger. Grontområdene har en velutviklet og tett grasvegetasjon, som fram til sommeren 200 I ble gjødslet og hostet som for. Forventet middelforbruk av glykol ( I 00 %) er 11 tonn og antatt maksimalt forbruk er 40 tonn. For sesongen 200 l /02 skal det brnkes Kilfrosts DF plus 80 (type I-væske) og Kilfrosts ABC li plus (type Il-væske). Middelforbruket av bancavisingsmidler er satt til 25 tonn mens maksimalt forbruk (produktuavhengig) er angitt til 80 tonn. Både flyavi sing og preventiv anti-icing utfores på flyoppstillingsområdet. Glykolholdig overvann og deler av smeltevann fra snodeponi samles i to overvannskummer og ledes til Byskogbekken som etter ca. I km munner ut i Omsundet. Langs banesystemene vil baneavisingsmidler og diffust spredde flyavisingskjemikalicr infiltrere i grontområder eller drenere til overvannssystem med avrenning til bekkene som drenerer flyplassområdet. Mengden overvann som dannes langs banesystemene antas å fordele seg slik: 40 % til Byskogbekken, 40 % til bekken mot Orvika/Øygarden og 20 % til bekken mot Glosvågen. Av disse er bekken til Glosvågen vurdert som verdifull og sårbar mens bekkene Orvika/Øygarden og Byskogen er vurdert som mindre verdifulle. Maksimalforbruk av urea vil overbelaste alle bekkene, og spesielt kritisk blir dette for bekken til Glosvågen. Dersom en forutsetter at bekken til Glosvågen skal skjermes mot periodisk overbelastning med baneavisingsmidler mens slike effekter kan aksepteres i Byskogbekken og bekken til Orvika/Øygarden, kan maksimalt årsforbruk ikke overstige 126 tonn fonniat, 48 tonn acetat eller 17 tonn urea. Ved brnk av formiat- eller acetatbaserte midler kan det dermed brukes angitt maksimal mengde baneavising (produkt) på 80 tonn/sesong. Ved maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalier (40 tonn ren glykol/år) vil Byskogbekken overbelastes kraftig med organisk stoff, noe som vil gi omfattende luktproblemer og en svært dårlig vannkvalitet gjennom avisingssesongen. Ved forbruk av flyavi singskjemikalier utover dagens nivå (11 tonn ren glykol/år) anbefaler vi at glykol forurenset overvann ledes til dyputslipp i Omsundet. Preventiv antiicing kan utføres på flyoppstillingsområdet uten å gjøre noe med dagens dreneringslosning.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Molde lufthavn, Årø. I vurderingen er det lagt til grunn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. Flyvisingsmidlene er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basett på fonniat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av baneavisingsmidler per sesong er stipulert til 45 tonn handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykolforbruk (100 % glykol) er stipulert til 64 t01rn inkl. preventiv anti-icing ved gate. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klimaforhold vurdett opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Overvann fra lufthavna drenerer til sjøen, direkte eller indirekte via infiltrasjon. Den planlagte forlengelsen av utslippsledningen for overvann fra oppstillingsplassen bør gjennomføres pga. luktproblemer knyttet til anaerob nedbrytning av flyavisingsvæsken. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å unngå luktplager, bør snø inneholdende flyavisingsvæske lagres i snødeponi med avrenning til samme avløp som overvann fra flyoppstillingsplassen. Det er lite trolig at de planlagte maksimale utslippene av fly- og baneavisingskjemikalier vil fa andre negative konsekvenser for miljøet, og det er derfor ikke behov for ytterligere tiltak.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Svolvær lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til gnmn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk glykol per sesong er stipule1t til 2,2 tonn på bakgrunn av erfaringer fra sesongen 1999/2000. Baneavisingsmidler brukes ikke ved Svolvær Lufthavn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Avrenning fra rullebane og flyavisingso1mådet går til terreng utenfor det asfa lterte 01mådet hvor det skjer avrenning til sjøresipienten. Sjøresipienten vil ikke påvirkes negativt av antatt maksimalutslipp av g lykol og vil ha kapasitet til naturlig nedbryting av betydelig høyere organisk belastning. Utslippet kan innebære en liten fare for toksisk virkning, fra et av tilsetningsstoffene i flyavisingsmidlet, på organismene i sjøresipienten som lever i utslippsområdet. Sannsynligvis vil stoffet holdes tilbake og brytes ned og rask fortynning i sjøen vil redusere miljøfaren til et m11111m11n. Det er ikke behov for tiltak ved Svolvær lufthavn, men det er ønskelig å gå over til flyavisingsmidler som inneholder tilsetningsstoffer som er mindre toksiske.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Røros lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til gnnm antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet sesongforbruk av formiat er stipulert til 4,5 t01m. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til 6 tonn formiat. Forventet middelforbruk av glykol er 1, 1 to1m glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 2,2 tonn glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsm01m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasse/klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Formiat vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere fra O - 10 m fra banekant. Glykol og tilsetningstoffer i flyavisingsmidlene vil spres som overvann og brøytesnø på et ca 3,5 da stort område sør for terminalbygget. A visingsmidler som ikke brytes ned vil infiltrere til underliggende grunnvann som drenerer til elvene Glonuna og Håelva. Behov for tiltak er vurdert på gnumlag av mulige negative virkninger i resipientene. Arealet for deponering av glykolholdig sne og overvaim bør nær dobles, samt gjødsles og slås. Glykolholdig brøytesnø fra flyavisingsområdet bør spres på arealer som ikke mottar glykolholdig overvann fra flyavisingsområdet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved Mehanm lufthavn. Vurderingene basert på erfart og antatt framtidig forbruk av flyavisingsmidler. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,66 to1m glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 0,82 to1m glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmo1m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Glykol i flyavisingsmidlene vil drenere til utløpet av Mehanmelva mens baneavisingsmidler vil drenere til Mehamnelva og Sørfjorden. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienter. Det benyttes i dag ikke kjemiske baneavisingsmidler. Et framtidig forbruk på inntil 6 tonn formiat vurderes som uproblematisk i forhold til resipientenes tålegrense. Det er ikke behov for tiltak ved Mehamn Lufthavn.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Narvik lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til ca. 3,9 tonn formiat på bakgrunn av erfaringer fra sesongen 1999/2000. Forventet middelforbruk av glykol pr. sesong er stipulert til 0,5 tonn glykol og antatt maksimalforbruk er ifølge kontaktperson ved lufthavnen 0,6 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (fonniat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0-5 m fra banekant. Avrenning fra flyplassen drenerer til He1jangsfjorden. Maksimalbelastningen av bane- og fly-avisingsmidler overskrider kapasiteten for naturlig nedbrytning i grunnen. Tålegrensen for sjøresipienten er svært høy og det er ikke behov for tiltak ved lufthavnen.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Brønnøysund lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til 10 tonn fonniat på bakgrunn av sesongen 1999/2000. Forventet maksimalforbruk av glykol er 5,9 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (fonniat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere fra 0 - 5 m fra banekant. Infiltrert overvann fra rullebanen vil gå til grøfter og via overvannnsledning, sammen med overvann fra flyavisingso1mådet, gå direkte til sjøresipient. Ved maksimalt forbruk av avisingsmidler (maksimaluke) er det fare for overskridelse av tålegrensen for utslipp av et av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken til sjøresipienten. Det er også fare for at nærområdet til utslippet overbelastes mhp. organisk materiale. Det bør gjøres en undersøkelse av resipienten ved utløpet fra flyavisingen (vannkvalitet, begroing, aerobe/anaerobe forhold i sedimentene og innhold av tilsetningsstoffer i sedimentene) for vurdering av om det er nødvendig med tiltak som f.eks. oppsamling og biologisk nedbrytning av glykol og tilsetningsstoffer og gjødsling langs rullebanen. Andre akh1ell tiltak kan være forlengelse av utløpet ved Tverrøya og om mulig reduksjon av et av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken. Foreliggende forslag til tiltak er basert på dagens utslippssihiasjon. Dersom det gjennomføres planlagt ombygging av flyavisingsområdet og ny utslippsløsning tas i bruk, vil utslippet til gruntvannsområdet ved Tverrøya reduseres, men utslippet til nytt utslippssted kan medføre toksisk virkning av tilsetningsstoffene i flyavisingsmidlene.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Hasvik lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av bane- og flyavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gje1momsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,055 t01m/sesong og antatt maksimalforbruk til 0, 11 tonn/sesong. Forventet middelforbruk av formiat er 1,5 t01m/sesong og antatt maksimalforbruk til 3 tonn/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. PrimæITesipient for fly- og baneavisingskjemikalier er bekk/drensgrøft utenfor lufthavnen. Det er ikke knyttet noen bruks- eller verneinteresser til dette området. Sekundærresipient er havet utenfor Hasvik. Vannutskiftingen er god, med en tidevannsforskjell på ca. 2 m. Resipientens kapasitet og tålegrense for utslipp av næringsstoffer og organisk stoff er svært stor. Dagens bruk av fly- og baneavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipientene. Det er ikke behov for tiltak ved Hasvik lufthavn