Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Peder Gjerdrum Morten NittebergSammendrag
En feltstudie av nøyaktigheten ved måling i hogstaggregatet under maskinhogst i furuskog er gjennomført. Fire lokaliteter i varierende skogtype ble utvalgt, én fra tynningshogst og tre i sluttavvirkning. Undersøkelsen ble gjennomført på ettervinteren, med temperaturer rundt null grader og noe snø. Ialt ble det utført vel ett tusen diameterkontroller langs stammen, og kontroll av toppdiameter og lengde på 132 stokker fra 45 trær. Ingen målinger ble gjort i rotsnittet. Fire ulike hogstmaskintyper inngikk, én ved hver lokalitet. Før måling ble maskinene grundig kalibrert. Resultatene viser at lengdemålingen ble gjort med beskjedne systematiske feil og med et standardavvik på vel 2 cm. Toppdiameter på bark er målt med et standardavvik på ca. 7 mm. Standardavviket øker med økende diameter. Målenøyaktigheten er best på regelmessig tømmer uten for mye kvist: tynningshogst, rotstokker, slankt tømmer. Dette gjelder både for lengde og diameter. Ca. 7% av diameterobservasjonene var bortfalt, flest nær toppenden av stammene, sannsynligvis pga. uregelmessigheter i stammeform. Det er ikke påvist nevneverdige forskjeller i målenøyaktighet i forhold til gran. Feilenes varierende karakter illustrerer at hver maskin/lokalitet må kalibreres og følges opp individuelt.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Kunnskapen om hvordan gjensatte trær og busker utvikler seg over tid er liten. Likeledes vet vi lite om hvordan disse gjensatte elementer påvirker gjenveksten - planting og naturlig gjenvekst. Det er presentert et forsøksopplegg for å øke kunnskapen om disse forhold.
Forfattere
A. Sæbø Jan-Ole Skage R. GramstadSammendrag
Artsvalget til juletrær må gjøres ut fra lokalklimatiske forhold og jordarten på stedet. Arter som koreaedelgran og nobeledelgran ser ut til å tåle godt å vokse i tørkeutsatte jordarter, selv om det er vind på stedet. Granartene passer ikke i fuktige og vindutsatte kyststrøk. Dersom vind er et problem, må lebelter etableres, helst tre til fem år før planting av juletrærne
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Forsøk viser klart at pluggplanter av gran bør ha en viss minstehøyde. Plantetypen M60 hadde best overlevelse i alle forsøk, og den var størst etter 3-4 sesonger. Ettårige pluggplanter bør ikke brukes til høstplanting. Høstplanting bør skje etter medio september. Kortdagsbehandling øker overlevelsen ved utplanting om høsten, slik også markberedning gjør. Ved sommerplanting (5.juli)vil planter fra kjølelager dra nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting.
Forfattere
Per Holm Nygaard Roald BreanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Dette forsøket inngår som en del av prosjektet ”Bedre tørkekvalitet” ved Moelven Soknabruket. Hensikten var å undersøke om det er mulig å redusere spredningen i sluttfuktighet hos trelast ved å iverksette tiltak under tømmersortering og/eller skur, og bestemme hvilken råstoffkvalitet det skal arbeides videre med når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsråstoff av gran. Forsøket ble gjennomført ved at 30 rotstokker og 30 midtstokker av en bestemt diameterklasse av gran ble valg tilfeldig ut på tømmertomta til Soknabruket. Disse ble delt opp i et 4x log mønster, og i de ulike registreringene inngikk det en innerplanke og en ytterplanke fra hver stokk. Forsøksmaterialet ble videre høvlet ved Bjertnæs Sag AS, og kvaliteten til høvellasten ble registrert. Det foreslås ulike modeller for sortering av virket før tørking. En av disse er å skille ytter- og innerplanker. Ved å gjøre dette, er det forventet en klar gevinst når det gjelder å tilpasse tørkeprosessen til fuktighetsinnhold i trelasten før og etter tørking, og optimalisere tørkeprosessen ut fra de kravene som blir stilt til de ulike trelastproduktene. I denne forbindelsen kan det også kan være aktuelt å ta inn stokktype i grupperingen. En annen tenkelig angrepsvinkel er å sortere direkte etter plankens fuktighet i fersk tilstand. Problemet er at det ikke foreligger noen kjent teknologi som kan måle denne med tilfredsstillende nøyaktighet. Derfor må den estimeres ut fra en kombinasjon av målte verdier og erfaringsverdier. Videre utvikling av instrumenter som kan detektere andel kjerneved automatisk i trelasten vil være av stor interesse i denne sammenhengen. Samlet sett viser forsøket at det beste kvalitetsutfallet for høvellast er å finne i innerplanker av midtstokk. I det videre arbeidet når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsvirke av gran, er det denne råstoffkvaliteten som hovedsakelig vil inngå i undersøkelsene.