Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Intra-specific relationships between growth traits and nitrogen economy were studied for seedlings of mountain birch (Betula pubescens ssp. tortuosa) originating from three climatically different regions within the northern forest margin in subarctic Fennoscandia. The experiment was carried out using potted seedlings grown in Abisko, northern Sweden, through two complete growing seasons. The seedlings were grown in peat and assigned to two different temperature and fertilization treatments according to a factorial design. The treatments were ambient and ca. 2.5oC elevated temperature (passive greenhouse), and soil nutrient fertilization corresponding to 1 and 10 g nitrogen m-2 season-1. Significant differences among provenances were found in almost all growth and nitrogen economy traits studied. The differences in growth rate, which reached 47%, were explained primarily by leaf weight ratio (biomass allocation to leaves) and secondly by leaf area productivity (biomass production per unit leaf area). Both the nitrogen productivity and residence time of nitrogen (with respect to above-ground nitrogen losses) varied between provenances; no significant relationship was found between these two traits. Differences in residence time of nitrogen were more related to biomass loss ratio (leaf biomass losses per unit total plant biomass production) than to nitrogen concentration of abscised leaves. The intra-specific variation in nitrogen economy between mountain birch provenances is discussed with respect to the possibility of significant genotype x environment interaction.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten "Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg - Et samordningsprosjekt for registrering av kulturminner, bilogisk mangfold og landskap" innleder med en kortfattet presentasjon av kulturlandskapsbegrepet, verdier i kulturlandskapet og skjøtsel av dette. Kap.2 gir en kort redegjørelse for prosjektets metodiske tilnærminger, mens kap.3 omhandler Flesberg kommunes kulturlandskap i både et fylkeskommunalt og landskapsregionalt perspektiv. Sentralt her er å komme fram til en betraktningsmåte som avdekker hvor og hvilke gårder og kulturlandskapsområder som er mest utsatt for endringer i form av nedlegging og fraflytting. Kap. 3 presenterer videre en inndeling av både dal- og skogregionens ulike gårdstyper, samt hvilke skjøtselsutfordringer disse har i forhold til beliggenhet og biologisk mangfold. Hoveddelen av rapporten er en beskrivelse av sentrale kulturlandskapskvaliteter i 20 landskapsområder i Flesberg kommune. For hvert av områdene er naturlandskapet som jordbruksgårdene ligger i, grundig beskrevet. I tillegg beskrives også komponentene Jordbruksmark og eldre kulturmarkstyper og Tun og eldre jordbruksbebyggelse. For begge disse komponentene er de mest sentrale dataene fra både prosjektets kulturminne- og biologisk mangfold registrering integrert i beskrivelsene. Rapportens fire første vedlegg inneholder lister over gårder med de mest verdifulle kvalitetene som ble registrert i de ulike delene av dette prosjektet. Det femte vedlegget er en sammenstilling av de fire første listene, og viser gårder med de mest helhetlige kulturlandskapskvalitetene.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser hvordan landbruksregisteret koblet med data fra register over søknader om produksjonstillegg kan gi regionale oversikter over driftsaktiviteten på det norske jordbruksarealet. Kartpresentasjoner over driftsaktiviteten er utarbeidet både på nasjonalt nivå og på mer detaljert nivå for et eksempelområde i Nord-Norge. Kartene viser romlige fordelingsmønstere som kan være viktig informasjon i forståelsen av utviklingstendensen i det norske jordbruket.

Sammendrag

Rennebord av typen PlanTrans er i bruk til pottekulturer i fleire norske gartneri. Patentet utvikla av dansken Claus Carøe midt på 80-tallet, er sagt å effektivisere arbeids- og arealbruken og samtidig gi planter av minst like god kvalitet som tradisjonelle undervatnings- eller flo-fjære-bord. På Planteforsk Kvithamar har vi kjørt to hold med pottekrysantemum og ett hold med julestjerner på PlanTrans-bord parallelt med hold på vanlige undervatnings- og flo-fjære-bord. Vi presenterer her bordtypen og de fordelene den har sagt å ha, og legger tilslutt fram resultat fra egne utprøvinger på Kvithamar.

Sammendrag

Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]