Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Beskrivelse av aktivitet og resultater fra Terrengkalkingsprosjektet (NIVA, NINA, NILU, Skogforsk) i år 2000.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Langt tilbake i tid har alt liv felles opphav. Gjennom forskning oppdager vi hvor nær hverandre mennesket og andre levende organismer står. Da hele den genetiske koden til det unnselige ugraset vårskrinneblom ble dechiffrert før jul i fjor ga det oss ny kunnskap ikke bare om planters vekst og utvikling, men også om hvordan mennesker og dyr fungerer og om evolusjonen av artene. Kanskje er det noe av dette fellesskapet mange føler så sterkt i møtet med naturen rundt oss.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Produksjon av juletrær er i ferd med å bli en næring som interesserer stadig flere grunneiere på Vestlandet. Vestlandet har gunstig beliggenhet i forhold til en slik produksjon. Lang vekstsesong, godt klima med fuktige somrer og milde vintre, god tilgang på egnede arealer, samt et stort marked rundt byene Bergen og Stavanger. Nedtrappingen innen jordbruket har medført at større og bedre arealer er blitt tilgjengelige til produksjon av juletrær. Det er forøvrig sterk vilje blant dyrkerne til å ta opp kampen med importerte juletrær. Produksjonen er også interessant i forhold til næringsutvikling i bygdene. Eksport av fjelledelgran og nordmannsedelgran til for eksempel England og Tyskland bør være et langsiktig mål for dyrkerne på Vestlandet. Vi er absolutt i stand til å produsere kvalitetstrær av alle aktuelle treslag her hos oss.
Forfattere
Malin Elfstrand Carl Gunnar Fossdal Gunilla Swedjemark David Clapham Olof Olsson Folke Sitbon Praveen Sharma Anders Lönneborg Sara von ArnoldSammendrag
In this study we have investigated whether the defensin-like gene spi 1, isolated from Norway spruce, contributes to quantitative disease resistance and is a suitable candidate for utilisation in Norway spruce breeding programmes. The following questions have been raised: (1) Can the putative defense gene, spi 1, improve the defense towards microbial pathogens in a model plant species, tobacco? (2) Is it possible to produce transgenic plants of Norway spruce that overexpress spi 1 and are less susceptible to the pathogenic fungus Heterobasidion annosum? Compared to control plants, tobacco plants expressing spi 1 under an enhanced CaMV 35S promoter permitted less growth of the bacterial pathogen Erwinia carotovora. Embryogenic cultures of Norway spruce were transformed with a similar construct. The general phenotype of regenerated transgenic plants was normal, although it was difficult to maintain certain sublines in culture owing to poor initial growth. Among the transformed plants those with the highest content of SPI 1 displayed reduced fungal growth in the sapwood after inoculation with H. annosum. In conclusion, the spi 1 gene increases resistance in both homologous and heterologous systems.
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). Plantene etablerte seg meget godt i alle forsøkene. Høydetilveksten første året etter planting var imidlertid ikke tilfredstillende. Fire og fem år etter såing var det allerede store forskjeller i høydeveksten mellom proveniensene. Provenienser fra Arizonia, New Mexico og British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Colorado, Montana, Wyoming, Utah og Alberta hadde minst høydevekst
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Tømmerreglementet avspeiler handelsverdien og ikke nødvendigvis foredlingsverdien av tømmeret. Det virker på kort sikt (aptering), mellomlang (valg av bestand, allokering av virke mellom kjøpere) og lang sikt (skogpleie). En forenkling av reglementet anbefales. Det er et betydelig potensiale for automatisering av kvalitetsfastsettelsen og økt kapasitet ved nye målerammer.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn Øen Jørgen SkatterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag