Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Populations of carrot flies (Psila rosae Fabr.) may build up in areas where carrots are grown year after year. High numbers of flies normally result in larval damage and unmarketable carrot roots. An integrated strategy for controlling the "one generation" carrot flies in Northern Norway includes non-chemical methods like crop rotation, selecting suitable growing sites (isolated, wind exposed) and crop covers. Adjusting sowing and harvest times is seldom an option, as the carrots need the relatively short and cool growing season to complete growth. The carrot growers often have to apply insecticides to achieve a sufficient reduction in larval damage. In Norway, like many other countries, insecticides are applied when trap catches of adult flies exceed a certain threshold. The current insecticides are normally applied as drenches and are targeted against the young larval stages feeding on the carrot roots. Recently, high insecticide residues in carrots sprayed with fenthion were found and diazinon is now the only approved insecticide against carrot flies in Norway. To minimise the risk for residues, the pyrethroid lambdacyhalothrin is now being tested in field trials after promising results in laboratory tests. In addition to a well known "knock down" effect when the spray hits the flies directly, chemical residues on the carrot foliage may kill adult flies up to two weeks after spraying (cage tests). In our field trials, with small spraying plots, lambdacyhalothrin proved to be effective when the spray was applied soon after the first flies appeared. Application after the onset of egglaying, failed to prevent damage. This year (2000), we are performing experiments including treatment of whole fields with pyrethroids. The results from these trials will give a more realistic test of a possible new strategy in carrot fly control; killing adult flies instead of larvae.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Stimuleringstiltak for å øke dyrkingsomfanget av settepoteter
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Kronikk i Nordlys 29. sept. 2001.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Ei feltgransking vart gjennomført der målet var å finne ut i kor stor grad ein kan påverke innhaldet av mikroelementa kobolt, kopar og molybden i fôrrasjonen til drøvtyggjarar ved å dyrke andre artar enn vanleg gras. Ingen av dei undersøkte artane såg ut til å kunne rette opp store manglar eller svært skeiv forsyning av kobolt, kopar eller molybden. Vikke, og dels italiensk raigras utmerkte seg likevel med å ha høgare koboltinnhald og gunstigare kopar:molybden forhold enn vanleg grovfôr i område der koboltforsyninga var dårleg og kobpar:molybden forholdet var ugunstig. Ein fann få sikre samanhengar mellom pH eller innhald av mikromineral i jord, og innhald i plantene. Det var imidlertid store variasjonar mellom ulike felt, både med omsyn til innhald i jord og fôr.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Timothy is the most widely grown sown grass species for silage and hay production in the Nordic countries; it is also common in many other areas with a cold maritime climate. Research on timothy has identified many environmental factors and plant characteristics that determine timothy growth. However, much of the literature that analyses timothy growth only presents qualitative estimates of the importance of the different growth determining factors. Here, we present a review of quantitative information on timothy. Moreover, we analyse to what extent this quantitative information is sufficient to permit the construction of a simple process-based model of timothy growth. We then use such a model to identify the major growth-determining factors. Simulations with the model showed that the major processes to be elucidated in future research on timothy are tillering dynamics and the formation and loss of leaves from tillers. We conclude that a combination of literature review and analysis by means of simulation modelling, such as we attempted here, is an effective approach to identify and prioritise research goals.
Forfattere
Mats Høglind Astrid JohansenSammendrag
Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.
Sammendrag
Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn Høberg K. Nesjan Å. KarlsenSammendrag
Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting
Forfattere
Bjørn Ivar HonneSammendrag
For a diploid one locus two alleles model it is shown that the parameter space for all possible genotypic compositions of the population is a triagle. The hardy-Weinberg equilibrium is a borderline between the area with excess of homozygotes, comprising 2/3 of the total, and the area with deficiency of homozygotes, 1/3 of the total. A generalized model for factorial mating is used to show that the within family genetic variance is a function of the frequency of heterozugous parents. The exposed additive genetic variance and the GCA among families from polycrosses will therefore increase with an excess of homozygous parents compared to H-W-equilibrium frequencies. It is shown that dividing breeding populations into subpopulations leads to this excess, and a simulation study indicates that GCA on the average will increase about 35% with subdivision of the breeding population. A breeding strategy, with recurrent selection and production of synthetics which utilises this, is described.
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas G. KarssenSammendrag
Service in Wageningen, The Netherlands. The smooth elongated galls, included several males, swollen adult females with protruding small egg masses and hatching second-stage juveniles. Males and second-stage juveniles also were isolated from adhering soil. The root-knot nematode was identified as Meloidogyne ardenensis Santos. Identification was based on female, male and second-stage juvenile morphology and female isozyme electrophoresis with malate dehydrogenase and esterase. Meloidogyne ardenensis is parasitizing on several dicotyledonous hosts, mostly herbaceous and woody plants and distributed throughout Europe with Scotland as the most northern report so far. To our knowledge this is not only the first published report of Meloidogyne ardenensis in Scandinavia, but also the first report of this species on lady"s mantle.