Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl Hilding Thunes Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.
Forfattere
J.F.G. Lancho J.A.E. Rodriguez M.I.G. Hernandez C.Q. Gonzalo A.V. Esteban F.I. SanchezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken J.H. Macduff M. CollisonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gary L.A. Fry Wenche E. Dramstad Rolf A. ImsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Norske forbrukarar er interesserte i friske bær. Importen av friske bringebær aukar for kvart år, og sjølv om det berre er nokre få tonn vi importerar kvart år, er det på tide at vi sjølv utnyttar denne marknaden. ved å dyrka i plasthus utan tilleggsvarme får vi mogne bringebær omlag 3 veker før enn på friland. Ved Planteforsk Njøs har vi oppnådd 2-3 kg pr m2 i plasthus. Artikkelen omhandlar kort korleis ein kan dyrka i plasthus
Forfattere
Rolf Nestby A Andersen H OpheimSammendrag
Dyrking av jordbær under regntak førte til større salgbar avling enn på friland. Hovedårsaken til det var at det råtnet mye mindre bær under tak. I det første avlingsåret var avlingen under tak 11% høyere og i det andre året 48% høyere enn på friland. Gjennomdnittsprisen på bær produsert under tak var kr 2,42 høyere enn bær fra friland, siden 26% av avlingen kunne selges før frilandsproduksjonen kom på markedet. Den reduserte råtning første også til at arbeidsprestasjonen økte. Taket gjorde det også mulig å høste kvalitetsbær selv i regnvær. Under en varmeperiode i 1996 ble endel avling tapt pga. varmeskader på bærene. Kostnadene med taket er relativt høye. Med visse tillempinger kan de reduseres og dyrking av jordbær under tak kan være lønnsomt, forutsatt at det tas ut full avling hvert år i en tiårsperiode. Takkonstruksjonen er robust og vil ha en levetid langt utover 10 år. Kapitalkostnadene i produksjonen vil da bli lavere, og vil gjøre det betydelig lettere å oppnå en produksjon med god lønnsomhet
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.