Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Sammendrag
Field dissipation of isoproturon in a silty clay loam showed that this herbicides did not leach much below 20 cm i.e. a rapid dissipation in this layer preventedany long-term transport to deeper layers. A degradation product monodesmethyl-isoproturon seemed to be mord readily transported below the plough layer, but only at aminor concentrations.
Forfattere
Christian Thorstensen Olav LodeSammendrag
For a fine sandy loam and a loam soil, half-lives were 10 and 38 days for dichlorprop and 7 and 16 days for MCPA, respectively.In the loam and the fine sandy loam half-lives of bentazone were longer than 84 days (the duration of the experiment). Half-lives of propiconazole exceeded the duration of the experiment in all of the soils with the exeption of a highly decomposed organic soil. It can be concluded that propiconazole and bentazone are potential pollutants to the environment due to their persistence.
Forfattere
G.H. Ludvigsen Olav LodeSammendrag
In this paper the results from 12 locations concerning streams and rivers are presented from the years 1995-1999. During this period 851 samples have been collected giving the result that 63% contained pesticide residues. Of a number of 53 substances have 33 pesticides been detected in surface water.Of these, 21 were herbicides, 8 fungicides and 5 insecticides. A number og 13 different pesticides were detected in concentrations, supposed to have environmental impact on algae, daphnia or other aquatic species. The different pesticides showed very different pattern according to the frequency and concentrations that were measured.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar Honne Kåre Rapp Petter MarumSammendrag
Fire nye engvekstsorter fra Planteforsk vil komme i salg i løpet av de nærmeste år. Sortene vil være en verdifull fornying av plantematerialet til nordnorsk fôrproduksjon i eng og beite. De hardføre og varige kvitkløversortene "Norstar" og "Snowy" vil øke produksjon og fôrkvalitet i områder der kvitkløver ikke kunne brukes tidligere. De vil særlig være av verdi for beitedyrkingen. Engsvingelsorten "Norild" er ytedyktig, vinterherdig og varig og vil bidra til å sikre avlingene i Nord-Norge. "Knut" engrapp vil gi grunnlag for bedre avling og kvalitet i beiter, og mer stabile engavlinger i områder med kort veksttid.
Forfattere
Arild LarsenSammendrag
Forutsetninger, mål og strategier for Planteforsks foredlingsprogram i engvekster. Klima og driftsforhold i Norge gjør det nødvendig med norsk utvikling av nytt plantemateriale. Sorter utviklet i utlandet kan vanskelig dekke de sterkt varierende og vanskelige klimaforhold en har i Norge, både med hensyn til vinterforhold og vekstforhold. Utvikling av gode frøavlsegenskaper under norske klimaforhold, vil være med å sikre en framtidig konkurransedyktig frøproduksjon i Norge. Sorter fra norsk planteforedling må være konkurransedyktige slik at store markedsandeler opprettholdes i Norge og at markedsmulighetene i utlandet øker.
Forfattere
Arild Larsen Kåre Rapp Bjørn Ivar Honne Petter MarumSammendrag
Fire nye sorter av engvekster ble godkjent på sortsliste og rettsbeskyttet i 2000. To sorter av kvitkløver, "Norstar" og "Snowy", er av en småbladet type som er hardføre og varige. Engsvingelsorten "Norild" er ytedyktig, vinterherdig og varig. "Knut" engrapp er seinere enn andre sorter og passer bedre i samdyrking med timotei. Alle sortene er godt egnet til beitedyrking. De vil være en verdifull fornying av plantemateriale til norsk fôrproduksjon.
Forfattere
S Nakayama Y Tsurumi Arild Larsen T Takai N IrikiSammendrag
The most economically important grasses grown under prolonged snow cover. The pathogenic fungi. Variation in resistance to snow mold. Development and evaluation of testing methods in Northern Europe. Association of freezing tolerance with snow mold tolerance. Ploidy level and snow mold resistance. Genetic analyses for snow mold resistance. New approaches to selection. Selection and development of snow mold resistant varieties.