Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Authors
Gunnlaug Røthe Åse VøllestadAbstract
Dyrkingsveiledning for flerårige og ettårige urter i nord.
Authors
Roar Haug Gunnlaug RøtheAbstract
Artikkelen omhandler råd for dyrking av korn til krossing i nord med hovedtema krav til dyrkigssted, gjødsling, valg av sorter, plantevern, høsting, vasling og konservering og utfôring og fôrverdi
Authors
Gunnlaug RøtheAbstract
Atikkelen omhandler forutsetninger for økologisk landbruk i Troms og Finnmark og muligheter og utfordringer for økologisk drift i nord.
Authors
Roar Haug Tor J. JohansenAbstract
Artikkelen inneholder stoff om potet og potetdyrking i nord.
Authors
Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp VarranAbstract
I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.
Authors
Helge BonesmoAbstract
Utviklinga i landbruket er som i andre næringer sterkt prega av at informasjonsteknologi blir tatt mer i bruk
Authors
Helge BonesmoAbstract
Styrkar Foss fra Rennebu fikk nylig en påskjønnelse fra Arild Larsen, Planteforsk, for sitt arbeid med å dyrke fram den nye engrapp-sorten "Knut". "Knut" vil fra 2004 være en aktuell sort for hele Trøndelag.
Authors
Lise Hatten Ann NorderhaugAbstract
På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.
Authors
Lise Hatten Ann NorderhaugAbstract
På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.
Authors
Silke HansenAbstract
Kronikk om betydningen av kulturlandskapet for norsk jordbruk