Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Lunde frøavlet tidligere timotei, men gikk over til de vanskelige artene som engkvein og bladfaks. I tillegg har han fått erfaring med dyrking av frø til blomsterenger. Artene ble alet opp i veksthus og plantet ut for seinere å bli høstet for hånd.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ingen sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram. I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon. Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er i perioden 1998-2000 gjennomført fem forsøk i engsvingel hvor ulike kombinasjoner av stubb-behandling og tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst om høsten eller tidlig om våren er prøvd ut. I alle forsøksfeltene har brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren, før vekststart, gitt de største frøavlingene.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Sammendrag
Som den første norske plensorten av rødsvingel settes Klett rødsvingel i ordinær frøavl i 2001. Klett må etableres uten dekkvekst, gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni etter forsommerbrakking. Klett er utsatt for tiltetting, og såmengden bør derfor ikke være større enn 0,5 kg/daa. I sortsforsøka har Klett gitt om lag 40% lavere frøavling enn fôrsorten Leik. Frøavl av Klett bør lokaliseres i de klimatisk beste strøk på Sørøstlandet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge SusortSammendrag
I to forsøk med delt N-gjødsling i CCC-sprøytet frøeng av Leikvin engkvein ble de største frøavlingene, både i felt med stort og lite legdepress, produsert på ruter hvor det var tilført 5 kg N/daa ved vekststart. Med en slik grunngjødsling var det ingen ytterligere avlingsgevinst ved å tilføre ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Trygve S. Aamlid Anne A. SteensohnSammendrag
Optimal gjødsling til frøeng av timotei er avhengig av jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret reduserer nitrogenbehovet. I middel for 21 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, ble de største frøavlingene produsert på ruter hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst gav størst frøavling. Det er den totale nitrogenmengden som er avgjørende for legda i frøenga, og ikke tidspunktet for når gjødsla blir tilført. Den negative virkningen av legde på frøavlinga var større i Grindstad enn i Vega, trolig på grunn av at den sørnorske sorten har større gjenvekstevne enn den nordnorske sorten (mer gjennomgroing av bunngras etc). Ved siden av frøavlerens kjennskap til jordart og forgrøde, samt en generell vurdering av frøengas frodighet, vil målinger med Hydro-N-tester være et nyttig hjelpemiddel for å bestemme optimal gjødsling til frøeng av Grindstad timotei.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Anne A. SteensohnSammendrag
Skuddutviklingen til bladfaks "Løfar" og engsvingel "Salten" ble studert i felt ved Planteforsk Landvik fra 1998 til 1999. Konklusjon: Ved bedømming av frøavlingspotensialet til gjenlegg av engsvingel eller bladfaks må en ta hensyn både til den absolutte skuddtettheten og hvor mange planter disse skudda kommer fra. Et gjenlegg med få planter, men mange skudd pr plante, vil vanligvis gi større frøavling enn et gjenlegg med mange planter, men få skudd pr plante. I praksis betyr dette at økende såmengde eller tettere utplanting aldri kan veie opp for sein såing eller utplanting. Selv om seint etablerte planter ofte danner et begrensa antall frøstengler, vil størrelsen av frøtoppene være mye mindre enn hos planter som er etablert tidligere. Både hos engsvingel og bladfaks vil flesteparten av de frøbærende skudda vil være dannet om høsten året før frøhøsting. Muligheten for at også skudd framkommet om vinteren eller tidlig om våren blir frøbærende er imidlertid til stede i begge arter, og denne muligheten øker med økende planteavstand. I tette engsvingelbestand vil flesteparten av skudda som dannes om vinteren eller tidlig om våren gå til grunne i den påfølgende strekningsfasen.