Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Undervisningsopplegg og registreringsskjemaer for skoleprosjekt i beitemark.
Sammendrag
Målet med prosjektet er å skape et lokalt engasjement i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet, gjennom å etablere samarbeid mellom skoler og forskningsmiljøer. I løpet av år 2000 ble det gjennomført et pilotprosjekt hvor utprøving av metoder for å kunne bruke kulturlandskapet aktivt i undervisningssammenheng har stått i fokus. Det er gjennomført elevtester for å dokumentere kunnskapsnivået på forhånd og læringsutbyttet hos elevene i løpet av prosjektperioden. Testene viser en generell heving av kunnskapen om kystlynghei og økt detaljkunnskap om småkryp. Det er også foretatt en evaluering av prosjektet blant lærere og forskere.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tore Sveistrup Åsmund AsdalSammendrag
Endringer i avlingsstørrelsen blir forsøkt brukt som uttrykk for endringer i jordfruktbarhet i de økologiske dyrkingssystemene på Planteforsk Kvithamar og Planteforsk Apelsvoll, avd. Landvik i en seksårsperiode. Endringne blir diskutert opp mot utvikling i jordstruktur og innhold av næringsstoff i jorda.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer hvordan framveksten av moderne landbruk har ført til redusert genetisk mangfold innen norsk landbruk, og hvilket arbeid som er gjort for å ta vare på plantegenetisk materiale av jordbruksvekstene, blant annet i regi av Nordisk Genbank. Med dette som bakgrunn skisseres innholdet i et nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra en del undersøkelser av gjødseleffekt av ulike typer kompost og slam. Fersk og umoden kompost har større nitrogeneffekt enn lagret kompost. Nitrogen i slam og slamkompost er lettere tilgjengelig enn nitrogen i kompost. Matavfallskompost har større fosforeffekt enn slam behandlet med fellingskjemikalier. Forsøk har vist at 1/3 av fosforet i kompost er blitt frigjort som plantenæring første år. Dette er ca 50% av fosforeffekten av husdyrgjødsel med tilsvarende innhold av P. Avhengig av P-innhold vil 2-3 tonn komposttørrstoff gi en gjødseleffekt på 3 kg fosfor første år.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer kort kunnskapsmessig status for resirkulering av organisk avfall til jordbruk og grøntanlegg i Norge. Det redegjøres for avsetningsmuligheter og aktuelle kvalitetskrav til avfallsprodukter for ulike bruksområder. Tiltak for økt resirkulering, deriblant behov for forskning og kunnskapsutvikling, skisseres.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av to hovudfaktorar: Klimaet på veksestaden og plantene si genetiske tilpassing til dette klimaet. I tillegg vert overvintringsevna påverka av drifta plantene vert utsette for. I år vert det truleg lite vinterskade i enga på Vestlandet. Svært gunstig ver sist haust kombinert med stabilt og relativt kortvarig snødekke i vinter har gjort at graset ikkje har vorte utsett for så ekstreme påkjenningar som i mange av åra på 90-talet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Ved Planteforsk Fureneset fagsenter har vi målt avlingsnivået i eng av ulik alder i ei årrekkje. Varig eng etablert i 1968 og 1992 og kortvarig eng sådd 1998 inngår i dette forsøksfeltet. Figuren syner avlingsmengde frå siste vekstsesong fordelt over 2 slåttar. Fjoråret var eit godt grovfôrår på Fureneset i det over 30 år gammal eng gav nær 1000 kg grastørrstoff pr dekar. Den varige enga sådd i 1992 og den kortvarige enga gav høvesvis 21% og 43% høgare avling enn enga etablert i 1968. I klartekst betyr det at den korvarige enga har i løpet av 1999 og 2000-sesongen gitt 700 kg grastørrstoff meir enn den eldste enga, og dermed er avlingstapet i etableringsåret 1998 for lengst teke inn att. Særleg er hå-avlinga er mykje lågare på varig eng enn på ung eng. Dette skuldast blant anna at artar som krypsoleie og løvetann gir langt dårlegare avling ved 2. slått enn dei sådde grasartane.
Forfattere
M.H. Halsnes Arve Arstein I.K. SteffensenSammendrag
Mogelege årsaker til vinterutgang i eng" er eit prosjekt der Planteforsk Fureneset fagsenter i samarbeid med forsøksringane har lagt ut 12 forsøksfelt i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fire felt ligg her i fylket; To i Jostedalen og to i Stardalen. Målet med desse felta er å synleggjere kva ulike driftsmessige tilhøve har å bety for overvintringa. Døme på forhold som har innverknad på vinterskade i eng er: Sort- og artsval, haustetid og tal haustingar, tidspunkt for siste hausting/beiting, stubbehøgd og gjødslingsstyrke. Konkret ynskjer vi å få svar på/demonstrere: · Om vintersterke frøblandingar med nordnorske sortar er mindre utsette for skade enn "normale" frøblandingar med sørnorske sortar · Om kraftig gjødsling med nitrogen, særleg til håslåtten, har negativ innverknad på overvintringsevna til enga · Om intensiv drift, tidleg slått og mange slåttar, påverkar enga si overvintringsevne i negativ lei.
Forfattere
D.A. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitetet enn ein sein slått ved same gjødsling. Dette er noko av resultatet som kjem fram i ein ny forsøksserie omkring gjødsling, tal slåttar og beiting på sauebruk som Forsøksringane i Sogn og Fjordane utfører saman med Planteforsk Fureneset fagsenter.