Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Gjødsling påvirker plantevekst sterkt. Noen næringsstoffer påvirker også direkte fotosyntesen. Planter i park har ulikt potensiale til å utnytte gjødsel. Dette er genetisk bestemt.  Gjødslingstidspunkt bør i hovedsak tilpasses  de viktige vekstfaktorene lys og temperatur, men også tilpasses mineraliseringen i gammel plen. Alle planter har i utgangspunktet behov for samme gjødselbladning. Tilbakeføring av gressklipp reduserer gjødselbehovet til det halve. Kalking har lite med mose å gjøre og bør bare gjøres ved dokumentert behov.

Sammendrag

Det finnes mange nytteorganismer som kan være effektive mot skadedyr i hagen. Rovmidd, marihøner, rovteger, gulløyer og blomsterfluelarver er effektive rovdyr, mens snylteveps og nematoder er effektive parasitter. Noen nytteorganismer er bladlusspesialister, mens andre er spesialister mot spinnmidd. Enkelte nytteorganismer spiser også flere byttedyrarter. Det er derfor en fordel å ha kunnskap og omtanke for hvilke nytteorganismer som finnes, og for hvordan forholdene kan tilrettelegges for at de skal gjøre en innsats mot skadedyr i hagen.

Sammendrag

Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.

Sammendrag

Norsk frøavlsnytt har denne gangen tatt turen til Bogsti Gård på Rudshøgda i Hedmark og snakket med tidligere formann i Hedmark og Oppland frødyrkerlag, Eivind Bogsti. Bogsti, som totalt driver 2200 dekar sammen med naboen, har i år høstet om lag 50 daa med Lidar timotei (basisfrø) og 150 daa med Grindstad timotei. I tillegg ble det lagt ut om lag 80 daa med Reipo rødkløver og nye 75 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Strand Unikorn tidligere i vår.

Sammendrag

I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.

Sammendrag

Fortørking av gras med bruk av breispreiingsutstyr er samanlikna med fortørking i tradisjonell, smal streng under praktiske forhold på Vetslandet. Det vart påvist smørsyre og smørsyrebakteriesporar i felire rundballar etter moderat fortørking i brei streng enn etter svakare tørking i smal streng.

Sammendrag

Det gis en oversikt over det siste årets arbeid med iberiaskogsnegl, blant annet utprøving av ulike barrierer for å stoppe sneglene, undersøkelse av overvintring i dyrka områder og videre utprøving av Nemaslug.  Det blir særlig lagt vekt på at arten er i ferd med å invadere noen dyrka områder langs kysten. En må forvente at arten etter hvert blir et viktigere skadedyr i dyrka arealer, særlig i jordbær, grønnsaker og gras.