Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Smittepress for tørråte, varling på Internett og sprøytestrategi omtales i denne fagartikkelen.
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Sammendrag
Tørråtesoppen førte til stort kjemikalieforbruk grunnet mye primærsmitte og gunstige værforhold for soppen i 2000. "Ny" tørråtesopp kan også være medvirkende til økt bekjempelsesbehov. Omleggingen av tørråtevarslene fra TELEVIS til Internett har gått tilfredsstillende. Generelt har sprøyting etter varsel fungert godt i 2000, selv om det, som i tidligere år, i enkelte felt er en tendens til noe mer angrep på riset enn der det er sprøytet mer rutinemessig. Tørråtesopp-populasjonen i Norge er svært variabel. Begge krysningtyper er vanlig i Sør-Norge, og er påvist i mange felt gjennom hele sesongen. Krysningstype A2 er nå også funnet i Trøndelag. Oosporer dannes i potetriset og kan overleve minst to vintre under våre forhold. Lav sensitivitet overfor propamokarb er påvist hos enkelte isolat av tørråtesopp i Norge og Finland, men svikt i effekt av Tattoo under feltforhold er ikke rapportert. Reglone har effekt mot tørråtesoppen og innblanding av soppmiddel ved risdreping er derfor unødvendig.
Sammendrag
Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål". Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter. På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum. Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten. Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting. Forsøk i veksthus for å påvise ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens. Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Infeksjonsnivået av Fusarium i korn varierer med en rekke klimatiske og agronomiske faktorer. Vi har her oppsummert resultater fra ulike forsøk for å vise noen av disse faktorers betydning på innhold av Fusarium i korn.
Forfattere
H. Green Nina Heiberg K. Lejbølle D.F. JensenSammendrag
The activity of Thricoderma harzianum in the spermosphere and rhizosphere of different plant species was studied by use of a GUS transformant strain (T3a). Germination of conidia and mycelial growth were not supported by excudates from healthy roots of various ages. Instead , growth and activity of T. harzianum depended on access to dead organic substrates. On the basis of our observations, we suggest that the biocontrol ability of T. harzianum involves competition with the pathogen for substrates including seed coat, and wounded or infected root tissue
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Bringebær til friskkonsum dyrkes i økende grad i plasttunneler i England. Plasttunnelene brukes både for å beskytte bærene mot klimaskader samt til å forskyve modningstidspunkt. Ved dyrking i plasttunell modner bærene 3-4 uker før enn på friland. Ved sein utplanting av ettårige planter med lange skudd forskyves modningen utover høsten. Flere dyrkingsteknikker er beskrevet i artikkelen.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Et nytt oppbindingssystem for bjørnebær er prøvd ut. Prinsippet for dette systemet er at stenglene legges horisontalt på en side om våren, og reises opp til oppreist stilling ved begynnende blomstring. Alle bærene utvikles dermed på en side av hekken. Ved å legge alle nye skudd langs bakken på baksiden kan man så høste tornete sorter uten å stikke seg på tornene.
Forfattere
Nina Heiberg R. Standal Roald LundeSammendrag
Sortsomtale av bringebærsortene Glen Moy, Stiora, Hitra, Tambar, Glen Ample, Algonquin, Veten, Ida, Tea, Malahat, Kitsilano, Qualicum, Julia og Gaia.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Sortene Glen Moy, Stiora, Tambar, Hitra og Glen Ample har alle gitt god avling og god bærkvalitet og anbefales for dyrking i Norge. Forsøkene viser at disse sortene er egnet til friskkonsum, og alle sortene har også tilfredstillende kvalitet for levering til industri. Algonquin hadde også stor avling, men bærene var for små til at videre dyrking anbefales.