Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av reinsdyrbeiting. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og andre vekster: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat påvirkning av andre planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjeller i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametre det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametre det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget ikke mer enn 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var det også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom org.C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, indikerer resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.

Sammendrag

This study investigated changes in soil physical and chemical parameters in cultivated and non-cultivated soils due to waterlogging in a laboratory experiment. Mineral soil material from a birch forest and a grass-dominated meadow was taken at Alta, northern Norway. Cultivated soil material showed considerably higher concentrations of organic-C, Kjeldahl-N, and plant available P, K, and Ca. Soil material from the non-cultivated site had a higher proportion of crystallized Fe, while the cultivated soil contained more amorphous and organic-bound Fe. In a laboratory experiment, platinum redox electrodes and porous ceramic cups were placed in the homogenized and waterlogged soil material, and changes in redox potential and Fe concentration were measured over a period of 51 days. Redox potential decreased steadily with increasing time of waterlogging in soils from both sites. In the non-cultivated soil redox potential decreased from +500 to +150 mV, while in cultivated soil it declined from +400 to below 0 mV. The critical redox potential for Fe3+ reduction was between +200 and +150 mV in the cultivated soil, while no mobilization of Fe could be found in the non-cultivated soil. Results indicate that 60 years of cultivation had led to significant changes in physical and chemical responses of the investigated soils due to waterlogging.

Sammendrag

Rapporten er en del av TKU-utredning i forbindelse med utbyggingen av Eikern som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikern er vurdert. Det er spesielt fokusert på hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av plantevernmidler i ulike kulturer. Det blir gitt råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer.

Sammendrag

Vinterettårige, toårige og flerårige ugrasarter og havre spillkorn økte ved redusert jord-arbeiding. En kombinasjon av sprøyting med frøugrasmiddel og glyfosat ga under normale forhold god ugrasbekjemping ved redusert jordarbeiding.

Sammendrag

Frost tolerance of mycelia and sclerotia were determined in Russin varities from Moscow and Novosibirsk (South Siberia) of Typhula ishikariensis. When mycelia and sclerotia of isolates from Moscow and Novosibirsk were rapidly frozen to -40°C in a program freezer, mycelia of isolates of Moskow were destroyed and the regrowth from scletoria was delayed, whereas the mycelial regroswth of isolates from Novosibirsk were not affected and sclerotia of these isolates survived the freezing stress. These results suggested that isolates of Novosibisrsk are more resistant to rapid freezing stress the those from Moscow. Isolates from Novosibirsk are well adapted to climatic condition in South Siberia

Sammendrag

The fungus Microdochium nivale (Fr.) Samuels & Hallet is the most widespread snow mold fungus. It is distributed over a wide range of temperatures, but is a serious pathogen mainly in cold to temperate regions of the northern hemisphere. Microdochium nivale causes pink snow mold on turf and forage grasses, and winter cereals and, at warmer temperatures, stem rot, leaf blotch and fusarium ear blight. It is an opportunistic species able to attack plants over a wide range of environmental conditions

Sammendrag

Moss vegetation plays an important role as a producer in the early stages of primary succession in the Artic. Some fungi actively attack mosses growing in polar regions. We observed the ecological impact of phytopathogenic fungi in Berentsburg. Longyearbyen and Ny-Ålesund in Svalbard. Many fungal infections were seen in som kinds of moss colonies (Aulacomnium palustre, Sanionia uncinata. Straminergon stramineum and Tomenthypnum nitens), and pathogenic fungi formed moribund patches in the moss carpet. Higher plants and other mosses had invaded in those moribund moss patches. These findings suggest that phytopathologenic fungi play an important role in the pattern of succession in Artic terrestrial ecosystems

Sammendrag

Veksthusjordbær med tre avlinger per år krever satsning på biologisk plantevern fordi få kjemiske midler er tillatt, og fordi blomster og/eller kart alltid er til stede. Et vellykket biologisk plantevern krever nøye overvåking og tidlig oppdagelse av potensielle skadedyr. Vi oppsummerer her erfaringene med nyttedyr mot spinnmidd, jordbærmidd, trips, hærmygg, bladlus og jordbærmellus i prosjektet

Sammendrag

Mengde jordbærsnutebille be sammenholdt med avling i 6 jordbærfelt hos tre dyrkere i Hedmark. Det ble registrert både i sprøytede og usprøytede ruter, og både i første- og tredjeårsfelt (plantet henholdsvis to og fire år tidligere). Avlingen varierte fra dyrker til dyrker, og bare i tredjeårsfelt var jordbærsnutebille en sannsynlig årsak til noe av denne variasjonen. Skadedyrsprøytingen så ut til å gi best avkastning i eldre felt der man forventer høy avling. I førsteårsfeltene hadde dyrkerne relativt lite igjen for sprøytingen og burde heller konsentrert seg om å øke plantekvaliteten (målt som antall blomsterklaser), som forklarte 73% av variasjonen i avling i denne årsklassen. Telling av biller ved å riste plantene over et fat ("banking") i godt vær ga i vår undersøkelse et bedre bilde av sprøytebehovet i eldre felt enn telling av avbitte knopper. Banking er dessuten den raskeste metoden