Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Hermansen S. DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Resultat for prøvingar med tre sortar i sitronmelisse på tre stader i åra 1998-2000.Sortane klarte overvintringa godt i kystnære strok i Rogaland og Aust-Agder. Overvintringa på feltet på Kise i Hedmark var dårleg. Etter to sesongar vil ein tilrå sorten Erfurter Aufrechte frå Chrestensen i Tyskland.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Salamati L. ReitanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag