Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2001

Authors

Trygve S. Aamlid J Rønningen Rolf Skuterud

Abstract

Markrapp i engkveinfrøeng kan bekjempes ved påstrykning av Roundup med en spesialbygd bom ("weed-wiper") når høydeforskjellen mellom engkvein og markrapp er størst mulig. I begynnelsen av juni er høydeforskjellen vanligvis 10-15 cm, og bommen kan da kjøres så høyt at den bare berører markrappen. Seinere påstrykning kan gi betydelig skade på engkveinen

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

Tredjeårs frøeng av engsvingel bør både brennes like før vekststart og sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. Vi vet ikke hvilke insekter som gjør størst skade i engsvingelfrøenga

Authors

Trygve S. Aamlid E Torskenæs J Øverland

Abstract

Tre forsøk i 1999 og 2000 viser entydig at frøeng av Ryss engrapp bør avpusses til 5 cm innen 10.september. Høstgjødsling med 5-6 kg N/daa utføres i første uke av oktober

Authors

Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn

Abstract

I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt

Authors

Trygve S. Aamlid Oleif Elen

Abstract

I middel for to felt i 2000 gav sprøyting med Amistar (azoksystrobin) mot overvintringssopp i november 12% meravling i frøeng av Ryss engrapp. Amistar er ikke godkjent i frøeng, og slik sopprøyting kan derfor ikke anbefales i praksis

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

Et foreløpig forsøk i 1999-2000 viste at stripesprøyting med Roundup etter frøhøsting i andre engår gav 30% flere frøstengler, 18% flere frøtopper og mer enn halvvering av legda i tredjeårs frøeng av bladfaks. Mer data er nødvendig før vi kan anbefale denne metoden i praksis

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 1999 og 2000. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2000.

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. I bladfaks virket Moddus dårligere enn CCC ved begynnende strekningsvekst, og den mest aktuelle bruksmåten for Moddus i denne arten synes derfor å være som en sein (ved skyting) tilleggsbehandling til standardsprøytinga med CCC i år med spesielt stort legdepress

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

I anledning at basis vanninnhold ved frøoppgjøret i 2000 ble redusert fra 14 til 12% gir artikkelen en oversikt over hvilke vanninnhold som faktisk ble registrert ved mottak av frøpartier av ulike arter hos ulike frøfirmaer i 2000. På grunn av dårlige tørkeforhold hadde mange frøavlere problemer med å nå 12%-kravet, særlig i de seine artene engkvein og bladfaks. Det var store forskjeller i måten vanninnholdet ble bestemt hos ulike frøfirmaer.