Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Avgift på sluttbehandling av avfall og forbud mot deponering av våtorganisk avfall, har ført til at de fleste husstander i Nordland gjennomfører kildesortering hvor blant annet matavfall sorteres ut. Med unntak av kommunene sør for Saltfjellet komposteres våtorganisk avfall hos avfallsselskapene. I Vesterålen står Miljøfôr nord for denne jobben. Fram til våren 2001 var det bare IRIS som produserte kompost som var registrert hos landbrukstilsynet, og som dermed kunne omsettes og brukes utenfor eget anlegg. Miljøfôr nord har fått midlertidig tillatelse i år for omsetning og bruk av komposten de produserer. Gjennom NORKOMP prosjektet er det gjennomført vekstforsøk og spiretester med IRIS-kompost for å dokumentere kompostens egenskaper som vekstmedium. Det er også jobbet med å utvikle kompostbaserte jordblandinger. Jordblandingene er testet ut i enkle vekstforsøk i veksthus. IRIS-kompost er svært næringsrikt og har kalkvirking. Det er derfor viktig at en følger anbefalingene til hvordan komposten og jordblandinger med kompost skal brukes. Feil bruk kan føre til spire- og veksthemming. Det er gjort positive erfaringer med IRIS-kompost og jordblanding med kompost. I Nordland forventes det en økning i omsetningen av kompostert matavfall. Skal kompostprodukter ha tillitt hos sluttbrukeren og etablere seg i markedet som et alternativ til andre vekstmasser, må krav til kvalitet tas på alvor. Kun kompost som holder nødvendig kvalitet må omsettes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Saltdal, Skjerstad og Sørfold kommune ønsker å finne en tilfredstillende måte å ta hånd om silgods og septikslam som samles inn. De 3 kommunene har i denne rapporten fått bistand fra Jordforsk til å vurdere noen aktuelle muligheter for hvordan avløpsslammet kan håndteres. Analyser av avløpsslam fra Saltdal kommune viser et slam som har lavere tungmetallinnhold enn det som er grenseverdiene i slamforskriften når det gjelder bruk av slam på dyrkajord. Kommunene har vurdert lokal behandling som en løsning. De har satt som mål at en lokal behandling skal holde dagens og morgendagens miljøkrav, og at et eventuelt sluttprodukt skal være attraktivt å bruke. Kompostering av avløpsslammet ble derfor valgt som mulig lokal behandlingsløsning. Kostnadsoverslag for etablering av eget komposteringsanlegg viser et investeringsbehov på omkring kr 725.000,- og en behandlingskostnad på kr 600-700,- /tonn slam. Blir den totale mengden slam som behandles redusert vil kostnaden pr behandlet tonn øke. Alternativet til egen behandling av avløpsslammet er leveranse til IRIS sitt anlegg i Vikan, Bodø. IRIS har etablert mottak av avløpsslam hvor slammet blir kompostert. IRIS tilbyr å ta mot avløpsslam fra de 3 kommunene for kr 500,- pr tonn uavhengig av tørrstoffinnhold. Kostnadene ved å levere slammet til IRIS vil for Saltdal kommune, som har lengst transportavstand, være omkring kr 600,- /tonn. Det er ingen økonomisk gevinst for Saltdal og Skjerstad kommune å etablere felles komposteringsanlegg for avløpsslam med god standard når det gjelder prosess og miljø. Det vil være vanskelig å finne billigere behandlingsalternativer for Sørfold kommune sitt avløpsslam enn levering til IRIS. Beste tiltak for å få ned kostnadene ved håndtering av avløpsslam er å avvanne slammet før videre behandling.