Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
May-Guri Saethre T EdlandSammendrag
The distribution of the codling moth, Cydia pomonella L., was investigated during 1974-1999 in southern Norway, using pheromone traps. The results from these investigations, as well as other confirmed records of the species, are given. It was found that the species is commonly distributed in eastern Norway up to Lillehammer, except on the eastern side of the lake Øyeren. The only record of the species in Western Norway is from Sogndal. It was also found that the distribution of C. pomonella in Norway concides with the mean July temperature of 14-16°C. Possibilities for further spread and establishments of the species in relation to the Norwegian climate and topography for both eastern and western Norway are discussed
Sammendrag
Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.
Sammendrag
Bynært skogbruk eller "urban forestry" har utviklet seg til en egen internasjonal fagdisiplin. Hvorfor har dette skjedde?, og kan ikke skogbruket selv ta ansvaret for utviklingen av skogene nær byer og tettsteder?
Sammendrag
Rogn er et dekorativ tre som er spredt over hele Norge, opptil 1500 meter over havet i Sør-Norge. Målet for arbeidet beskrevet denne artikkelen var å vise variasjonen i veksthastighet, form-danning og utviklingsstadier i frøplanter innen og mellom frøkilder av rogn fra ulik vindeksponering. Resulltatene viser at det er store forskjeller mellom familiene for en rekke egenskaper, men vi fant ikke forskjeller i forhold til morplantenes eksposisjon overfor vind (Sæbø & Johnsen, 2000).
Sammendrag
Four nitrogen (N) levels, spanning those found naturally, were established in Calluna vulgaris grown in containers in an oceanic climate for 4 years on the southwest coast of Norway. The effects of (N) are discussed in relation to the influence on physiological ageing of the plants, the change in nutrient balance of the plant tissue and the subsequent increase in susceptibility to biotic and abiotic stresses.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Myr finnes først og fremst i deler av verden hvor det er korte og kjølige somrer. Når vannet stenger ute oksygenet, vil nedbrytningsprosessene bremses og organisk materiale hoper seg opp. En myr er et slikt område hvor overflaten er dekket av plantevekst og et lag av dødt organisk materiale har nådd minst 30 cm tykkelse. Torvlaget øker i gjennomsnitt med 1 mm per år. Dvs 1000 år per meter torvlag. I Norge er 6-7 % av lavlandet dekket av myr eller annen våtmark. Det er dobbelt så mye som vårt dyrka areal.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
I siste fasen av juletreproduksjon er lange toppskudd ofte et stort problem. Det fører til at trær vrakes eller får lav pris. Ved å arbeide mer med trærne kan en ved små kostnader heve utbyttet og kvaliteten betydelig. En må imidlertiden bruke ulike metoder på de forskjellige artene for å justere vekst og kvalitet.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Species grown for Christmas tree production usually grow slowly the first few years after planting. Then growth accelerates, and can often be too vigorous. This paper reports from field experiments and experiments with potted plants, where focus was on the influence of fertrilisers on growth and leader length
Forfattere
Lars SvensonSammendrag
Planteforsk Holt forskingssenter arrangerte i samarbeid med de andre Planteforsk-enhetene i Nord-Norge et fagmøte på Saltstraumen hotell 27.-28 mars 2001. Fagmøtet var et ledd i kunnskapsformidlingen som er et høyt prioritert mål for Planteforsk og innsatsområdet "Landbruk i nord". Innholdet var til stor del viet fôr og fôrvekster og med spesiell tyngde på det strategiske instituttprogrammet (SIP) "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge" som avsluttes i løpet av 2001. For å sette den faglige delen i perspektiv tok åpningsforedragene også opp landbrukspolitiske spørsmål ved representanter fra stortinget og Fylkesmennenes landbruksavdelinger.Blant de faglige temaer var overvintringsproblematikken i eng sentral. Bruken av snø- is- og telemålinger for å kunne forutsi vinterskade ble tatt opp, sammen med en drøfting av sammenhengen mellom jord, terreng, drenering og risiko for vinterskade. Betydning av en riktig gjødslingspraksis for god overvintring var et annet tema.Utviklingen av plantebestanden ble satt i sammenheng med driftsintensitet, klima og terreng og det ble satt fokus på avlingsstabilitet og økonomien på det enkelte gårdsbruk. Overvintring og optimal alder på eng var viktige stikkord. Her foregikk også med en drøfting av mulige driftstilpasninger ved sviktende avlinger. Foredlingsanssvarlig i Planteforsk orienterte om nytt forbedret plantemateriale for engdyrkinga. Mulighetene for dyrking av korn til kraftfôr ble tatt opp i to foredrag.To forskingsprosjekter for det framtidige landbruket i nord ble presentert: Et storskalaforsøk med sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon og prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" som arbeider med enklere og kostnadsbesparende bygg for nordområdene.Utnytting av beite i inn- og utmark er et blitt et viktig tema og dette ble belyst i tre foredrag.Fagmøtets avsluttende foredrag tok opp markedsmessige muligheter for potet og hagebruksprodukter.
Forfattere
Tore SveistrupSammendrag
Tele, is på overflata og snø har siden 1995 blitt registrert på fra omlag 50 til 70 gårdsbruk i Nord-Norge. Resultatene har blitt brukt for å utarbeide prognoser for overvintring i enga på ettervinteren / våren hvert år.