Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Sluttrapport til Norges Forskningsråd for prosjektet "Tilpassa nitrogengjødsling i eng". Mineralisering av nitrogen er sentralt i prosjektet. Det er gjennomført felt- og laboratoreieforsøk. Rett generell gjødsling med nitrogen til eng, og justering av denne, er viktige mål.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Kort presentasjon av prosjektet "Tilpasset nitrogengjødsling i eng
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Begrepet intensitet er definert og drøfta, og ein ser på kva driftsfaktorar ein kan regulere for å endre intensiteten i drifta.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra to proveniensforsøk med engelmannsgran som Norsk institutt for skogforskning anla i høyereliggende strøk på Vestlandet i 1977 og 1978. Det første feltet ligger 500 meter over havet på Brattabø i Jondal i Hordaland og det andre 450 meter over havet i Moldskreddalen i Stranda i Møre og Romsdal. Vekstforholdene er best på Brattabø. Forsøksmaterialet omfatter 14 provenienser anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO), og to handelsfrø-partier. Feltet på Brattabø er tilplantet med 12 IUFRO-provenienser og feltet i Moldskreddalen med seks IUFRO-provenienser samt de to handelsfrø-partiene. Bare fire provenienser er felles for de to feltene. Overleving etter 20 år på Brattabø og etter 16 år i Moldskreddalen var henholdsvis 90% og 80%. På feltet i Moldskreddalen var det en tendens til at overlevingen økte med opprinnelsesstedets økende høyde over havet og sank med kortere avstand til kysten. Det var ellers bare små forskjeller mellom proveniensene med hensyn til overleving. På Brattabø var usedvanlig sterk vind sommeren 1987 årsak til toppbrekk på mange trær. De mest rasktvoksende proveniensene hadde flest skader. Skadene førte i sin tur til at en del trær senere utviklet dobbelt-topp. Noen skader etter beiting og feiing av hjort er blitt observert på Brattabø, men ellers ser det ut til at hjorten foretrekker andre treslag framfor engelmannsgran. Det er ikke blitt observert synlige skader etter høst- og vinterfrost, men på feltet i Moldskreddalen ble samtlige provenienser sterkt rammet av sen vårfrost i 1991. Proveniensforskjeller kunne ikke påvises, men sikre forskjeller mellom blokker tyder på at terrengforholdene på feltet har påvirket variasjonen i frostskader. På Brattabø viste en registrering av barfargen at nålene ble mer blålige med økende høyde over havet på opprinnelsesstedet. For høydevekst er det påvist sikre proveniensforskjeller ved alle revisjoner på begge felt, men bare provenienser som ligger langt fra hverandre på rankinglisten er signifikant forskjellige. Høydeveksten øker i store trekk med opprinnelsesstedets nordlige beliggenhet, og avtar med økende høyde over havet og økende avstand fra kysten. Signifikante samband kan imidlertid bare påvises i Moldskreddal-feltet. For alle provenienser var middelhøydene ved samme alder langt større på Brattabø enn i Moldskreddalen, et forhold som kan forklares med forskjeller i bonitet. Rekkefølgen for felles provenienser var imidlertid helt lik i de to feltene. Provenienser fra Alberta i Canada og Montana i U.S.A. har gitt best resultat. Dette indikerer at det ved planting av engelmannsgran i høyerliggende strøk på Vestlandet er sikrest å velge nordlige provenienser.
Forfattere
G. ErikssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Olav Flæte Olav A. HøibøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag