Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
F. EngelstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Gjersjøen med tilløpsbekkene Dalselva og Greverudbekken er prøvetatt fra april til desember 1999. Der er ikke funnet plantevernmidler i råvannet (drikkevannet) til Gjersjøen. Det er påvist til sammen syv plantevernmidler i tilløpsbekkene. Disse har blitt nedbrutt og/eller fortynnet i vannmassene, slik at det ikke har vært målbare i råvannet.
Forfattere
Helge Braastad Bjørn TveiteSammendrag
Forsøket som er analysert ligger i et plantet granbestand på bonitet G17. I 1999 var totalalderen 50 år og overhøyden ca 17 meter. Forsøket belyser effektene av at treantallet ble redusert fra ca 3000 trær per ha til henholdsvis 2070-1600-1100 og 820 trær per ha da overhøyden var ca 5 meter og totalalderen var 22 år. I 1999 øker middeldiameteren (Dg) med avtagende treantall fra 14,9 cm til 19,3 cm. Forskjellen på Dg mellom forsøksledd 2070 og 820 er 4,4 cm. Volum av stående trær avtar med synkende treantall, og varierer i 1999 mellom 229 m3 og 177 m3 per ha. Størrelsen av naturlig avgang er påvirket av tettheten. I 1999 er samlet avgang 11,7 m3 per ha i forsøksledd 2070 og 2,5 m3 per ha i forsøksledd 820. Naturlig avgang er både absolutt og relativt sett størst i de tetteste forsøksledd. Totalproduksjonen avtar med avtagende treantall. Forskjellen mellom forsøks-leddene 2070 og 820 i 1999 er 61 m3 per ha, eller 25 % av totalproduksjonen i ledd 2070 . De grøvste trærne har hatt den største diametertilveksten i alle forsøksledd. Økningen av diametertilveksten er størst for de største trærne. Diametertilveksten har økt mest i forsøksledd 820 og minst i forsøksledd 2070. Middeldiameteren av de 800 grøvste trærne per ha (D800) i 1999 er 1,4 cm større i forsøksledd 820 enn i forsøksledd 2070. Diameteren av de 100, 400 og de 800 grøvste trærne i 1999, dvs D100, D400 og D800, er sammenlignet med beregnede verdier etter Pettersson ( 1993). Funksjonen overvurderte den virkelige diameteren, men forskjellene var, unntatt i et ett tilfelle, mindre en 1 cm. Forskjellen mellom D800 i forsøksledd 2070 og i forsøksledd 820 beregnet med Petterssons funksjoner er 2,3 cm i 1999 og 1,9 cm i 1989, mens den virkelige forskjellen i forsøket var henholdsvis 1,4 cm og 0,9 cm. Generelt viser testen at treantallsreduksjonen øker diameterveksten på de grøvste trærne innen bestand i samme grad i vårt forsøk som i de forsøk Pettersson (1993) har benyttet. Grunnflatemiddelstammens diametertilvekst samsvarer med tilvekstfunksjon (Blingsmo 1984) brukt i norske produksjonsmodeller. Volumet av de 800 grøvste trærne avtar noe med økende treantall. Forskjellen mellom forsøksleddene 2070 og 820 i 1999, 28 år etter uttak, er 19 m3 per ha. Kronehøyden på de 800 grøvste trærne varierer i 1999 fra 2,7 m til 4,5 m, og øker med synkende treantall. I forsøksledd 820 er kronehøyden på de 800 grøvste trærne 1,75 meter lavere enn i forsøksledd 2070. Kvisttykkelsen øker med avtagende treantall, med treets diameter, og med økende høyde i det undersøkte området opp til ca 5 meter over marken. For kvister mellom 2,5 og 5 meter fra marken er forskjellen i kvisttykkelse i 1995 3,7 – 4,0 mm mellom forsøksledd 2070 og forsøksledd 820. Mellom forsøksledd 2070 og 1600 er forskjellen bare 1,2 - 1,5 mm, og mellom forsøksledd 1600 og 1100 bare 1,2-1,6 mm. Forskjellene mellom forsøksledd vil kunne øke noe, fordi det ennå er en større andel levende kvister i forsøksleddene med lave treantall.
Sammendrag
The present investigation deals with the properties of resonance wood destined for the production of musical instruments and with the methods for the determination of resonance wood quality. At the same time there are stated the range of values for the dynamic modulus of elasticity, for the speed of sound transmission and for the density of wood. The demands regarding dimension and growth characteristics of resonance wood are explained insisting first of all on pure subjective and visual criteria. The grading rules, existing only in a few regions in Germany, show that forestry is sensitized to this high value timber assortment only to a very small extent. With the Lucchimeter measuring method (elasticity tester) and the stress wave nondestructive evaluation technique spruce (Picea abies) and fir (Abies alba) wood panels are investigated which are destined for the production of guitars. The methods used as well as the results of measurement are compared with another. Furthermore the quantity of sales of resonance wood is presented after survey at the state owned forest management in Germany. The established small quantity of existing resonance wood is attributed to the sales of resonance wood not mentioned explicitly or described in detail. All in all the amount of resonance wood is supposed to be higher.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Kan utenlandske treslag være en berikelse for skog, landskap og mennesker eller representerer de en trussel mot norsk natur ? Mens man for noen tiår siden var sterkt opptatt av produksjonspotensialet for ulike utenlandske arter er mye av fokus i dag vendt mot trusselen - frykten for uante konsekvenser. I artikkelen berøres motivene for introduksjoner på Vestlandet, med litt om dyrkningserfaringer samt produksjonsresultater oppnådd i NISKs forsøk.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen G. Fremmersvik O. HoldhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang. Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.