Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Determining the level of pathogenic fungi and other microorganisms during colonization of the host is central in phytopathological studies. A direct way is to monitor fungal hyphae by microscopic examination, but indirect chitin and ergosterol-based assays have been among the most applied methods in determining fungal biomass within host tissues. Recently real-time technology is increasingly receiving attention as a way to follow infection agents in host tissues.We study the molecular basis of host defense responses, using the coniferous host Norway spruce (Picea abies) infected with the basidomycete Heterobasidion annosum as the experimental system. This basidiomycete is the major root rot causing pathogens in conifers of all age classes.In order to screen host material for differential resistance towards H.annosum for both scientific and commercial reasons, it is a necessity to reliably quantify the fungal colonization of the host tissues. Therefore, the aim of this study was to develop and compare the sensitivity of a real-time PCR assay to an ergosterol based method for determining the rate of colonization by H.annosum in inoculated spruce material. We also applied the methods to rank the infection level of the pathogen on the spruce tissue culture clones.We were able to develop a quantitative multiplex real-time PCR procedure that reliably detecting down to 1pg H.annosum DNA and 1ng host DNA in DNA extracted from infected tissues. There was a very high correlation between the fungal-biomass/total-biomass and fungal DNA-total DNA rankings obtained with ergosterol and real-time PCR respectively, strengthening the credibility of both methods.Based on both ergosterol and real-time PCR, it was clear that some spruce clones were faster and more heavily infected than others. These results indicate that both ergosterol and this real-time procedure can be useful methods to screen different spruce material for their relative resistance to the pathogen H.annosum.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Vekst og utvikling i utynnet granskog på Vestlandet er undersøkt. Materialet består av 34 forsøksruter fra langsiktige forsøksfelter som er fulgt med gjentatt tremålinger i mange tiår. Hovedtyngden av materialet er yngre bestand, men opp til 70 år gamle plantefelt er representert. Foreløpige produksjonstabeller og algoritmer som kan benyttes for å beskrive utvikling og produksjon i utynnede bestand er presentert. Utynnet granskog kan beskrives med følgende stikkord: forsiktig start, høg tetthet og produksjon, liten avgang, stor spredning på diameter, god stabilitet. Modellene indikerer at kulminasjon av volumtilvekst inntreffer 30-50 år tidligere i utynnede sammenlignet med tynnede plantefelt.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919 med tanke på å overvåke de norske skogressursene. Årsaken til opprettelsen var at skogen hadde stor økonomisk betydning, samtidig som skogbruket er ekstremt langsiktig, og det er vanskelig å ha oversikt over forholdet mellom tilgang og avgang av virke. En var derfor engstelig for at en langvarig tømmerkrise kunne få store negative konsekvenser for landet. Den første Landsskogtaksering viste da også at den stående kubikkmassen var svært lav, og at produksjonsmulighetene ikke på langt nær ble utnyttet. En langsiktig skogpolitikk tok derfor sikte på å øke skogvolumet. Senere takseringer har vist at en har lykkes bra med dette, og skogvolumet har økt fra den første takseringen på 312 mill. m3 under bark til dagens 650 mill. m3 under bark. Den årlige tilvekst har økt fra 10,7 mill. m3 ved den første takseringen til 22 mill. m3 i dag. Dagens skogsituasjon avspeiler den langsiktige skogbehandlingen og de historiske markedsforhold. Den viser at avvirkningen har foregått mye på de bedre boniteter, og at gran er avvirket betydelig hardere enn furu og lauv. Avvirkningskvantumet som er tilgjengelig de nærmeste 10-åra (30-40 år framover), må derfor hentes fra svakere boniteter og i større grad fra treslagene furu og lauv. Det er utført omfattende avvirkningsanalyser basert på de permanente flatene fra Landsskogtakseringen (figur 1). Landet er delt i 4 regioner. Ved inndelingen har en lagt vekt på skogforhold og markedstilgang. Sør- og Østlandet er delt i 2 regioner, der region 1 i stor grad omfatter lavlandet Østafjells og region 2 omfatter fjell- og dalbygdene på Østlandet, samt Sørlandet. Vestlandet er skilt ut som region 3, og Trøndelagsfylkene og Nordland utgjør region 4. Analysene viser at det er et potensial for økt avvirkning av størrelsesorden 3-4 mill. m3 (tabell 1). Det er imidlertid helt avhengig av framtidige markedsforhold og de økonomiske rammebetingelser. Hoveddelen av økningen vil i nærmeste framtid måtte komme fra treslagene furu og lauv. Videre ligger det relativt største potensialet for økning i regionene 2-4 med svakere boniteter, vanskeligere driftsforhold og med relativt stor avstand til markedene. Region 1 har et avvirkningsnivå som ligger nærmere det potensielt mulige, særlig når det gjelder gran.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Generelt er det et direkte motsetningsforhold mellom selger og kjøper av tømmer. Skogeieren, som leverer tømmer som produkt, ønsker en høy tømmerpris, og det avvirkes også mer når tømmerprisen får et oppsving. Sagbruksindustrien, som benytter tømmer som en av innsatsfaktorene, ønsker lave priser på tømmer som er den, i særklasse, største utgiftsposten. Kan det utvikles et strategisk planleggingsverktøy som kan beregne fremskaffingskostnader for tømmer og estimere hvordan de vil endre seg over tid? Dette er et av spørsmålene som er i fokus i ”logistikk-aktiviteten” i delprosjekt Skog i SSFF-prosjektet.