Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Petter Nilsen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har siden 1990 arbeidet med etableringen av et nasjonalt referansesytem for landskap. Hovedmålsettingen med dette referansesystemet er å imøtekomme forvaltningens behov for grunnlagsdata som tilrettelegger for en differensiert forvaltning som også tar hensyn til landskapets estetiske kvaliteter og stedegne særpreg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service. Denne metoden er tilrettelagt for norske forhold av professor. Magne Bruun og ble presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt "Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen" (1987). Siden den gang har NIJOS, i samråd med professor Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, med en regionalisering av landskap på tre ulike geografiske nivå, landskapsregioner, underregioner og landskapsområder. I 1996 var landet ferdig inndelt i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. I 1997 startet NIJOS et fireårig prosjekt med formål å beskrive samtlige 444 underregioner. Prosjektet finansiert med midler fra NIJOS, Landbruksdepartementet,Handels- og næringsdepartementet og Miljøverndepartementet
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
I 1997 startet landskapsseksjonen ved NIJOS et prosjekt med formål å beskrive landets 444 underregioner som ledd i etableringen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Som grunnlag for beskrivelse av underregionene i det nasjonale referansesystemet for landskap har NIJOS valgt å bruke en rekke ulike nasjonale eller fylksevise temakart eller dataregistre som gir relevant informasjon om de ulike underregionenes landskapskarakter. Hensikten med å bruke disse kildene er å sikre at hver enkelt underregion i den samme landskapsregionen blir tolket og beskrevet ut fra samme tilnærmingsform og ut fra samme datagrunnlag. Denne rapporten viser hvordan ulike arbeidskart lages for å brukes som grunnlag for tolking og beskrivelse av landskapskomponentene i landets ulike underregioner.
Forfattere
Bridget A. Emmett O. Janne Kjønaas Per Gundersen Chris J. Koopmans Albert Tietema D. SleepSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bridget A. Emmett O. Janne Kjønaas Per Gundersen Chris J. Koopmans Albert Tietema D. SleepSammendrag
Chronic atmospheric nitrogen deposition can alter the rate of internal nitrogen cycling and increase the magnitude of N leaching losses in forested ecosystems. As fractionation of nitrogen in favour of the lighter 14N occurs during various transformations associated with N-enrichment and nitrogen loss, it has been proposed that the 15N signal of vegetation may provide a useful tool in evaluating the past and current N status of forested ecosystems. A series of coniferous forests across a European nitrogen deposition gradient within the NITREX project provided an opportunity to test the relationships between nitrogen supply from atmospheric deposition and the relative 15N-enrichment of vegetation to soil, across a large geographical area. Most 15N values for above- and below-ground tree components, soil at four depths, bulk precipitation and/or throughfall water and soil solution or outflow water values were within those observed elsewhere except for a few notable exceptions.There was a significant positive relationship between the 15N enrichment of the tree foliage relative to the soil horizons (or the enrichment factor), and nitrogen flux in the throughfall if Aber forest, N. Wales, was excluded from the regression analysis. An unusually high enrichment factor at the Aber site indicated that a the high rate of N cycling at the site was in excess of that predicted from current N deposition. This was attributed to the effect of ploughing and tree planting on the relatively N- and clay-rich mineral horizons at Aber compared to other sites. Highly significant relationships (P 0.01) between enrichment factors and parameters describing internal rates of N cycling, such as litterfall N flux and nitrification rates in upper soil horizons, supported this conclusion. There appears to be a strong link between the rate of N cycling and the 15N enrichment factor, rather than N deposition or nitrate leaching per se. These results confirm the potential use of the 15N enrichment factor to identify sites influenced by nitrogen deposition. However, consideration should be taken of other site characteristics and land management practises which also influence soil N dynamics and N cycling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag