Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Forfattere
Arild Andersen Einar Nordhus VT Trang TTT An HQ Hung Trond HofsvangSammendrag
Polyfage Liriomyza arter samlet i 27 provinser i Vietnam fra grønnsaker i årene 1998-2002. L. sativae utgjorde 87%, L. huidobrensis utgjorde 12% mens L. chinensis utgjorde 1% av totalt 3200 individer som ble undersøkt. L. trifolii ble ikke funnet i Vietnam. Spredning av de forskjellige artene og mulig videre spredning innen landet blir diskutert.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Tilleggsgjødsling med 25 kg MultiKMg kombinert med bladgjødsling med Wuxal kalsium (0,5 l pr. dekar) gav den friskeste og kraftiste risvekstenø, og også den største avligen, spesielt i den største sorteringen. Dette forsøksleddet hadde også mindre stengelråte. Nye og mer omfattende utprøvinger vil bli gjort i 2002-sesongen.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Både Aksel og N89-2-26 gir positivt avlingsutslag for gjødsling opp til 14 kg N pr. dekar, men nummersorten gir mest igjen for den sterkeste gjødslingen. Tørrstoffavlingen øker derimot ikke utover 11 kg N. Avlingsnivået er opptil 50 prosent høyere for N89-2-26 enn for Aksel.
Forfattere
Bjørn Almli Eliann Egaas Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Virkning av tre soppmidler alene og i kombinasjon på glutation transferase aktivitet (GST) og cytokrom P-450 (CYP 1A1) i lever og gjeller til brun ørret (Salmo trutta)
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Beregninger med pesticidrisikoindikatoren EIQ viste at introduksjon av Integrert Plantevern (IPM) i grønnsakproduksjonen i Hanoi område har en betydelig effekt på å redusere miljørisikoen . Øvelser sammen med Trainers fra Farmers Field School bekrefter at ved å innføre EIQ som en del av IPM vil føre til ytterligere reduksjon av miljørisikoen
Sammendrag
Fersk grisegjødsel gir litt høgare engavling enn kompostert grisegjødsel, medan lagra grisegjødsel gir lågast avling av desse tre typane grisegjødsel. Gjødselverknaden av hushaldskompost ligg på same nivå som verknaden av den lagra grisegjødsla.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Ensilering i rundballar har forutsetningar for å gi eit godt grovfôr. Likevel opplever ein ofte at rundballane har svært varierande kvalitet. Prøver frå "gamle" Tine Vestlandsmeieriet sitt distrikt viser at mange kan ha mykje å hente på å betre gjæringskvaliteten i rundballar ved å fortørke meir og å tilsette ensileringsmiddel. Viktigast av alt: ta fleire prøver og analyser for innhald av syrer og ammoniakk!
Sammendrag
Hjortebeiting kan føre til store avlingstap på attlegg og ny eng i område med stort beitepress. Forsøk syner at ein kan miste storparten av avlinga i attleggsåret og rundt 50 % av avlinga første engår. I andre engår er avlingstapet rundt 20%. Det ser ut til at hjorten kan ta vel så stor del av avlinga ved 1. slåtten som ved 2. slåtten.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.