Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

2003

Sammendrag

Trees cover over one-third of the world's land area and carry out about two-thirds of global photosynthesis. Coniferous forests cover 1.2 billion hectares of Alaska, Canada, Scandinavia, and Russia, and comprise one-fourth of the world's boreal and temperate forests. More than 50% of Scandinavia's land area consists of forests, mostly coniferous. Information about the molecular responses in trees to biotic and abiotic factors is therefore of great importance - both scientifically and practically.Transcript regulation in response to drought stress was investigated for Norway spruce (Picea abies) with microarrays including 1,700 cDNAs from 5 EST libraries from Pinus taeda and analyzed using the Expresso Microarray Management System.In order to verify the level of drought stress, we measured the physiological status of the plants. After four days of drought, chlorophyll fluorescence was reduced by 6% and after eight days by over 40 %, compared to the control. Hybridizations of spruce RNA to microarray slides was used to probe for changes in transcripts from two to eight days after watering stopped.Monitoring of transcript levels was accomplished by hybridizing spruce cDNA to the 1700 element microarrays. After two days of drought, circa 2 % of the transcripts in Norway spruce were significantly upregulated and 7 % were downregulated. At the end of the experiment after eight days of drought needle chlorophyll fluorescence was reduced by 40 % compared to the control, and 6 % of the transcripts were upregulated and 12 % of the transcripts were downregulated. Results from inductive logic programming are also presented.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra AVINOR har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst ease"-situasjon. Banak lufthavn, Lakselv, ligger innerst i Porsangerfjorden ved tettstedet Lakselv i Porsanger kommune. Flyplassen ligger på elveavsetninger av sand ved utlopet av og langs Lakselva. Rullebanen og grontområdene langs banene er anlagt på stedegen sandjord. Grontområdene er dekket med tett gras- og urtevegetasjon. For store deler av flyplassen ligger grunnvannet i snitt ca. 1,5 111 under overflaten. Grunnvannsnivået antas å styres av vannstanden i Lakselva, men vil også kunne påvirkes av springflo. Resipientene for avrenning fra flyplassen er forst lokalt grunnvann og deretter den innerste delen av Porsangerfjorden, dvs. Brennelvfjorden og Vesterbotn. Befaring og kartstudier tilsier at det er lite sannsynlig at Lakselva vil tilfores forurensning fra avisingskjemikalier. Lakselva er et nasjonalt laksevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging gjennom vcmeplan 3. Middelforbruket av glykol (I 00 %) til flyavising ved Banak lufthavn er 1,4 tonn per år, mens antatt maksimalt framtidig forbruk er satt til 20 tonn. Omtrent 15 % av det totale glykolforbruket har vært type Il væske. Flyavising utfores på flyoppstillingsområdet. Det er ingen oppsamling av overskuddsvæske, og det er antatt at 80 % av tilfort mengde glykol infiltrerer på grontarcalene langs sidene av flyoppstillingsområdet. Dagens middelforbruk av glykol antas i hovedsak å brytes ned i umettet sone langs flyoppstillingsområdet og banekant. Ved et angitt maksimalforbruk med glykol på 20 tonn, tilsier grove beregninger at inntil 70 % av de oksygenforbrukende komponentene vil kunne trenge ned til grunnvannet i grontområdene rundt flyoppstilling. På grontområdene langs sidekantene av banen forventes tilfort glykol i hovedsak å bli nedbrutt for nedtrengning til grunnvannet. Fram til i dag har det ikke blitt brukt baneavisingsmidler ved Banak lufthavn, da nodvendig friksjon har blitt opprettholdt gjennom stroing med sand. Det er ingen planer om å endre denne praksisen. Likevel har vi antatt at maksimalt framtidig forbruk av baneavisingsmidler kan komme opp i 20 tonn formiat, acetat eller urea. Ut fra antatt nedbrytningskapasitct i grontområdene langs rullebanen, vil 20 tonn formiat kunne brytes ned, mens 20 tonn acetat vil gi et restutslipp til lokalt grunnvann. Bruk av urea vil bidra til en forventet okt nitrogenbelastning for de indre delene av Porsangerfjorden. I en total vurdering synes det å være små miljomessigc konflikter knyttet til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn. Selv ved angitte maksimalforbruk på 20 tonn bancavisingsmidler eller 20 tonn glykol, forventes miljoeffektene å være begrensede.