Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvald Røsberg Jon Anders Frank Arne StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er et skogpolitisk mål at norsk skogbruk skal utøves på en slik måte at det biologiske mangfoldet bevares på sikt. Begrepet nøkkelbiotoper står idag sentralt i arbeidet med å identifisere og forvalte skog som man anser som viktig i denne sammenheng. På oppdrag fra Levende Skog har prosjektets målstning vært å innhente kunnskap om nøkkelbiotoper i Norge slik at det blir tilgjengelig for praktisk skogbruk. Nøkkelbiotoper er et nytt Skandinavisk begrep, utviklet i Sverige og senere tilpasset norske forhold. Nøkkelbiotoper representerer i praksis små og spredte biotoper som antas å ha større betydning for biologisk mangfold enn arealene omkring. Opprinnelig var begrepet knyttet til områder med rødlistearter, men er senere utvidet til også å omfatte sjeldne naturtyper. Det synes å herske usikkerhet om hva nøkkelbiotoper egentlig er. Denne usikkerheten har bl.a sammenheng med hvor vidt nøkkelbiotoper oppfattes som et biologisk fenomen, dvs. "hot-spots" med naturlig overhyppighet av sjeldne arter, eller om det er et forvaltningsbegrep som skal fange opp "restbiotoper" som er i ferd med å forsvinne. Det synes å være svak vitenskapelig dokumentasjon på at sjeldne arter naturlig opptrer klumpvis (hot spots). På den annen side er det bred enighet om at mange naturtyper er i ferd med å bli svært sjeldne, og lokalt har forsvunnet i områder med intensivt skogbruk. I slike kulturskog-områder vil det derfor være lett å indentifisere eventuelle restbiotoper med naturskog-preg. På denne bakgrunn har prosjektet definert nøkkelbiotop som et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas ved dagens skogbruk. Graden av overlapp i lokal utbredelse av organismer har stor betydning for hvor effektivt nøkkelbiotoper vil være for bevaring av biologisk mangfold. Dersom sjeldne arter, over et bredt spekter av artsgrupper, har stor romlig overlapp i forekomst (hot-spots), bør bevaring av nøkkelbiotoper stå sentralt i en langsiktig forvaltning av biologisk mangfold (forutsatt at størrelsen og spredningsmulighetene mellom dem er tilstrekkelig). Hvis så ikke er tilfelle, eller hvis graden av romlig overlapp er liten, kan en forvaltningsstrategi med tyngdepunkt i stedstilpassede tiltak generelt i skoglandskapet være et bedre valg (forutsatt at organismene tåler hogstinngrepene). Viktig i denne sammenheng er på hvilken romlig skala overlapp i forekomst finner sted. Dagens dokumenterte hot-spots (ti-talls kvadratkilometer og større) ligger på et skala-nivå som langt overgår areal-omfanget av nøkkelbiotoper. Rapporten diskuterer nøkkelbiotoper i et langsiktig tidsperspektiv _(''kontinuitet"), vurderer bruken av ulike "indikatorer", og sammenfatter i hvilken grad rødlistearter fanges opp gjennom en slik forvaltnings-strategi. Tilsammen 15 nøkkelbiotoper deles inn i 3 kategorier; Restbiotoper i skog omfatter (1) brann-biotoper, (2) gammel lauvskog, (3)fleraldret gammel granskog, (4)fleraldret gammelfuruskog og (5)fleraldret gammel edellauvskog. Stedsbetingede biotoper omfatter (6) kalkområder, (7) vassdrag, (8) rikmyr, (9) bergvegg, (10) flommark, (11) ravine, (12) bekkekløft og (13) rasmark. Restbiotoper utenfor skog omfatter (14) hagemarkskog, og (15) naturbeite. Det gis kortfattede beskrivelser av viktige økologiske prosesser, skogstrukturer og tilhørende rødlistearter. Totalt er 262 rødlistearter vurdert å være truet av skogbruk. Av disse har 119 arter biotopkrav som knytter de opp til en eller flere av nøkkelbiotopene. Dette utgjør 7% av de skogslevende rødlisteartene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S BøSammendrag
Etter invitasjon til grasforedlarar i inn- og utland vart i 1990-93 i alt 74 grassortar til grøntanlegg prøvde på eitt plen- og eitt grasbakkefelt i Ås, Klepp, Heggenes, Stjørdal og Tromsø. Av 58 påmeldte sortar vart Limousine, Miracle, Nimbus og Saskia engrapp, Herald, Klett og Pernille vanleg raudsvingel, Napoli fjæresvingel, Olivia, Rainbow og Enjoy plenraudsvingel, Eureka og Pintor stivsvingel, og Opinion fleirårig raigras godkjente til oppføring i Offisiell sortsliste. Dvs. etter ei samla vurdering funne meir dyrkingsverdige enn tidlegare godkjente sortar. Ingen kvein- eller sauesvingelsort vart godkjent. Penncross krypvein er i tilegg tilrådd dyrka. Heilhetsinntrykket av sortane på plenfelta var mest avgjerande for godkjenninga. Elles vart spiretid, dato for vekststart, aksskyting, og vekstslutt, markdekning, skot-tetthet, bladbreidd, farge, aksmengd, høgdetilvekst, tørrstoffproduksjon og sjukdom registrert. Resultata for prøvestadene, åra og av sortane er førte opp i tabellar for plen og grasbakke for kvar art. I eigne tabellar er dessutan etablering og vekststart av artane på forsøksstadene samanlikna. Dårleg etablering av somme stiv- og sauesvingelsortar gjer det aktuelt å bruke større såmengder enn på desse felta. Resultata frå plen og grasbakke er ikkje alltid like, og sortane høver ikkje like godt til formåla. Sortsvalet for godt resultat er mindre viktig på grasbakke enn til plen. Korleis artane høver til ymse bruk, og resultata elles, er kommentert og diskutert.
Forfattere
Lars StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
This paper discusses arguments to justify active income redistribution by governments based on the assumption that the redistribution of income is the only government objective. Other (legal) governmental objectives like providing public goods or correcting for externalities are neglected. There exist sound economic arguments to justify active income redistribution by governments (e.g. risk averse behavior, preferences for equality, and concerns for the poor). These arguments, however, do not seem to confirm that policies aimed to redistribute income only should be eligible for special interest groups. The choice of policy instruments should be based on the concept of transfer efficiency. This concept ranks policy instruments according to their costs of transferring a given amount of income between individuals in the economy. Economic theory is biased in the understanding of the role government plays in the decision making process. Neo-classical theory holds the view that governments act as if they represented the aggregated preferences of the individuals in the economy. Public choice theory assumes instead that governments are made up by individuals who pursue their own interests (but do not necessarily act egoistically). According to this theory, governments can be induced to implement policies that redistribute income as a result of lobbying and rent-seeking behavior. Norway is characterized by a relatively equal distribution of income compared to other countries. The more or less equal distribution of total household income of Norwegian farmers is to a greater extent a result of part-time farming than a result of domestic agricultural policies that aim to equalize (agricultural) income among farmers. This picture may change considerably when agricultural income per man-year is concerned but further research is needed to answer this question.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag