Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Nålefall er eit stort problem i nokre juletrefelt. Både nyplanta og hausteferdige tre kan verta skadde. Det er fleire årsakar til nålefall, mellom anna insekt, midd, Mg-mangel og soppangrep. Rustsoppar, gråskimmel, Phomopsis sp. og andre soppar som drep nåler, fører til at dei daude nålene fell av, men soppen Rhizosphaera sp. er spesielt kjent for å føra til nålefall.
Sammendrag
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Sammendrag
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle juletreartane våre er utsette. Særleg kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørsrike vekstsesongar.
Forfattere
Nina Heiberg Rigmor Standal Finn MågeSammendrag
I et sortsforsøk ved Planteforsk Njøs ble 20 sorter og seleksjoner vurdert på grunnlag av avling, bærkvalitet og flere vegetative karakterer i tre avlingsår. Sortene "Glen Ample", "Glen Moy", "Hitra", "Stiora" og "Tambar" anbefales for dyrking for friskkonsum i Norge.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Glen Ample er den beste sorten i et pågående sortsforsøk i bringebær: I hageblåbær har flere sorter brukbart resultat, men de nye australske sortene Birgitta Blue og Blue Rose modner for seint, og blir ike modne hvert år på friland. Artikkelen omtaler også teknikker for å dyrke bringebær, bjørnebær og hageblåbær dyrket i kar under klimaregulerte forhold
Sammendrag
Magnesiummangel fører til store skadar på forskjellege bartreartar som vert bruka til klyppegrønt. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. I beste fall krev det mykje ekstra arbeid å fjerna skadde parti. Våren 2001 vart det også meldt om mangelsymptom på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i juletrefelt. I artikkelen vert det vist symptom og diskutert kvifor det kan oppstå mangel og kva tiltak som er aktuelle.
Forfattere
May-Guri Saethre Trond HofsvangSammendrag
Effekten av temperatur på eggleggingsoppførsel, levetid for voksne og fekunditet hos to norske popualsjoner av eplevikler, Cydia pomonella (L.), ble undersøkt i området 12,3-25oC. I tillegg ble nedre temperaturgrense (T0) og døgngrad (DD) behovet for 3 utviklingsstadier av eggene undersøkt. Resultatene viser at de norske populasjonene av eplevikler la egg ved lavere temperaturer enn tidligere rapportert fra andre land.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Artikkelen omtalar aktuelle soppsjukdomar i juletreproduksjonen i statane Washington, Nord-Carolina og Wisconsin. Det vert også sett på om nokre av desse sjukdomane er eller kan verta problemaiske i Noreg.
Sammendrag
Nitrogen i mengdene 9, 12, 15 kg/daa ble gitt til chipssorten Bruse
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I perioden 24. - 26. juni 2002 vil det 13. nordiske frøavlsseminaret gå av stabelen i Ystad i Sverige. Formålet med seminarene, som avholdes hvert fjerde år, er å samle forskere, veiledere, firmafolk og praktiske frøavlere i de fem nordiske landa for å utveksle erfaringer og resultater fra frøavlsforsøk. Alle med interesse for frøavl ønskes velkommen til å delta.