Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Forfattere
U. Abrahamsen H. Riley S. Abrahamsen P.J. MøllerhagenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn og potet i ulike landsdeler i 1999
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Weather conditions during the grazing season: indirect effects on growth of sheep lambs
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien Brian HardakerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav Brandsæter T. Smeby Anne-Marte Tronsmo Jan NetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Vincent R. Franceschi Halvor Solheim Trygve Krekling Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.