Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Isoproturon is a herbicide which is fairly soluble in water and is considered a risk compound for leaching to surface and ground water. The fungicide metalaxyl is even more water soluble than isoproturon and can be rapidly leached from sandy soil that are low in organic matter. Transformation rates of isoproturon and metalaxyl in a silty clay loam and a sandy loam from Norway have been studied in the laboratory as well as in the field. Production of the metabolites monodesmethyl-isoproturon, didesmethyl-isoproturon and the acid-metabolite of metalaxyl were also monitored.

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med oljerapssorter. Forsøkene kan sammenfattes slik: Hyola og Wildcat er interessante sorter som kombinerer tidlighet og stor avling, og bør derfor prøves videre. Eagle bør nok også prøves igjen i 2002. Fettinnhold og fettsyresammensetning i frøet vil bli analysert i løpet av vinteren 2002.

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.

Sammendrag

Artikkelen presenterer et års resultater forsøk med Zenit sammenlignet med Amistar Pro. Forsøkene kan sammenfattes slik: Amistar Pro ga best avlingsresultat i felt der septoriaangrepet var hovedårsak til avlingsnedgangen. I feltet der mjøldogg dominerte var det ingen sikker forskjell mellom Zenit og Amistar Pro.

Sammendrag

Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.

Sammendrag

Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene. Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst verken i 1999, 2000 eller 2001. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn. Svenske forsøk bekrefter risikoen for tap av nitrogen ved tidlig nitrogengjødsling.